Slik har Putin i det skjulte rustet opp Russland for krig

Den 31. desember 1999 inntok Vladimir Putin Russlands mektigste verv da han ble valgt til landets president etter at Boris Jeltsin i en tv-sendt tale varslet sin umiddelbare avgang.

Putin hadde da nesten ti år med erfaring i politikken. En karriere han tok fatt på etter mange år i den russiske etterretningstjenesten KGB.

Den rustrøde armé

Den da 48 år gamle Putin arvet et land med et utdatert forsvar, som hadde forfalt etter Sovjetunionens fall og nesten hundre år som en krigsmaskin å regne med i verdenssammenheng.

– Antallet russiske soldater var enormt stort. Mobiliseringsstyrkene telte tre til fem millioner mann, men alt dette var på papiret. Mobiliseringsstyrkene bestod i hovedsak av soldater som nesten ikke var trent for strid, sier forsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Dette forsvaret så fint ut på papiret, men millioner av rubler trillet ut i luften og forsvant ut i intet. Det som var av tanks, helikoptre, krigsskip og annet materiell – var i ferd med å råtne.

– Det hadde gått ti år etter Sovjets fall uten noen form for innkjøp av nye våpen. Hele 90-tallet var et fattig tiår i Russland, og det som var av penger skulle dekke bredt. Militært utstyr begynte derfor å bli utdatert, og dårlig vedlikeholdt, det var ikke penger til det, sier han.

Men, et felt lot russerne aldri forfalle, og det var atomvåpensegmentet.

En ubåt eksploderte og sank til bunns

Den første perioden i sjefsstolen skulle raskt sette Putin på prøver som direkte knyttet seg til hvor utdatert deres en gang fryktinngytende forsvar, faktisk var på denne tiden.

Den 12. august gikk det galt da en torpedo om bord i den russiske atomubåten «Kursk» eksploderte, mens ubåten var på bunnen av Barentshavet. Hele besetningen på 118 mann mistet livet.

I etterkant høstet den ferske presidenten krass kritikk for ikke å ha takket ja til hjelp fra vestlige land til å redde ut overlevende som var fanget i ubåtvraket, men heller forsøke å håndtere redningsaksjonen med eget, utdatert russisk utstyr.

Putin var rask ut av startblokka, så samme år som han tiltrådte som president gikk startskuddet for tunge investeringer i militære og forsvar. Hvert år frem til 2016 økte andelen av russisk BNP som ble brukt på forsvar.

Til tross for at Putin pøste inn penger, førte det til lite, og det skulle ta mange år før Russland staket ut kursen for moderne krigføring.

Georgia-krigen ble vannskille

Russlands militære gren bar fortsatt preg av at den var arvet fra den sovjetiske stormakten, noe som skulle utkrystallisere seg da Russland gikk til krig i Georgia høsten 2008.

Landet som ligger klemt mellom Russland i nord og Tyrkia, Armenia og Aserbajdsjan i sør, rykket inn i Sør-Ossetia, en region som erklærte seg selvstendig i etterkant av Sovjetunionens fall. Invasjonen likte den russiskstøttede utbryterregionen dårlig, og Russland kom på banen.

Etter at 20-30.000 russiske soldater hadde marsjert inn var krigen over. Fem dager varte den.

– Krigen i Georgia avdekket for det første at store mobiliseringsforsvar, til tross for at det så imponerende ut på papiret, ikke var effektivt. Russland vant krigen mest fordi de var tallmessig overlegne, sier Bukkvoll.

Det gjorde det klart for de høye herrer i Kreml som flankerer Putin – og Putin selv – at det gamle masseforsvaret var overmodent for utskiftinger.

Men noe annet hadde også forfalt i Russlands militære verden.

Siden det hadde gått nærmere 20 år siden større ordre og bestillinger var gitt, så hadde Russlands militære industri nærmest vært overlatt til seg selv. Enkelte fraksjoner, som flyindustri og de som produserte raketter, hadde klart seg godt ved salg av materiell til andre land. Men det var ikke tilfelle for alle avdelinger.

Derfor så Putin seg nødt til å ta grep.

– Det ble klart for Kreml at hvis man ikke la inn større ordre til våpenindustrien, vil viktige deler dø bort. Det var en av årsakene til at Russland kjørte opp forsvarsbevilgningene, og særlig den delen som gikk til innkjøp, noe enormt, sier FFI-forskeren.

Les også: Eksperter: Putin har styrket sitt autoritære grep om makta i år

Sparket 150.000 offiserer

I en enorm effektiviseringsoperasjon ble en ny strategi lagt. Færre faste soldater, men et fast stående innsatsforsvar på høy beredskap. Målet var at halvparten av soldatene skulle være helprofesjonelle.

Når det ble færre faste soldater i tjeneste, minsket også behovet for offiserer. I alt ble det fjernet 150.000 offiserstillinger, noe som førte til mye misnøye mot reformen internt til å begynne med.

Les også: Nato slår alarm om russiske våpen i Hviterussland

Det ble lagt planer om å anskaffe 400 nye kampfly og taktiske bombefly, over 200 transportfly, åtte strategiske ubåter, 16 atom- og dieseldrevne ubåter, rundt 50 større overflatefartøy og 2.300 tunge og lette stridsvogner.

Fra 2011 til 2020 ble det satt av 3500 milliarder norske kroner til våpensatsingen.

Den nye super-investeringen skulle omfatte to teknologiske nyvinninger. Den høyteknologiske tanks-modellen «T-14 Armata» og kampflyet SU-57.

Mer om tanks-modellen «T-14 Armata» og kampflyet «SU-57» lenger ned i saken.

«Grønne menn» på Krim tok verden på senga

Seks år etter den enorme militær-reformen ble satt til livs, skulle Putin vise at han var klar for å teste den nyombygde hæren i praksis.

I februar og mars 2014 tok 10.000 umerkede topptrente russiske soldater, ofte omtalt som «grønne menn», kontroll over Krimhalvøya i Ukraina.

– Hva lærte Russland av Krim-okkupasjonen?

– Jeg tror en ting de lærte var nytten ved å bruke spesialstyrker tidlig i en konflikt for å skape forvirring ved å hevde at de ikke var der. Det var vesentlig for at det gikk som det gikk, sier han.

Bukkvoll sier verden da skjønte at Russland er kapable - og villige - til å bruke militær makt for å tilegne seg territorium.

En ulempe med Krim-annekteringen for Russlands del, foruten alle de økonomiske sanksjonen de ble påført av Vesten, var at de ikke lenger kunne kjøpe deler og utstyr fra Ukraina.

– Noen deler var de veldig avhengig av. Eksempelvis motorer i fregatter og helikoptre. Produksjonen av noen fregatter har stoppet opp, og forsinket det russiske våpenprogrammet voldsomt. Når det gjelder helikoptermotorer, har de nå laget en egen versjon. Det de var avhengig av fra Ukraina, kan de lage selv også, men det blir forsinket og det blir ekstra kostnader, sier Russland-kjenneren.

Les også: USAs FN-ambassadør vil legge press på Russland i Sikkerhetsrådet

Fikk kamptrening i Syria

I 2015 involverte russerne seg i Syria-krigen på Assad-regimets side.

– Jeg må innrømme. Jeg var overrasket for noen år siden, da Kalibr-missiler kom flyvende ut i Kaspihavet før de traff mål i Syria. Det var overraskende for meg, ikke bare at de var kapable til å gjøre noe sånt, men jeg visste ikke engang at de var der, sier Ben Hodges til The New York Times.

Den pensjonerte amerikanske hæroffisereren var USAs militære sjef for operasjoner i Europa fra 2014 til 2017.

FFI-forsker Bukkvoll tror Russland har lært et og annet av å være til stede i Syria.

– Der fikk russerne først og fremst kamperfaring. Store deler av offiserskorpset fikk en gjennomgang, og de fikk testet nye våpen i praksis. Det var også den første krigen der Russland i stor grad har kombinert bruken av spesialstyrker og kampfly, sier Bukkvoll.

Han legger til at motstanden russerne møtte i luften var så minimal, at det utgjorde en liten risiko for dem å delta. Få russiske soldater mistet livet.

Les også: Lavrov: Ønsker ikke krig med Ukraina

Hvorfor bruker ikke russerne droner?

Det siste tiåret har utstrakt bruk av våpendroner blitt mer og mer vanlig blant militære stormakter, når de er i krig. USA er blant disse. Men hvorfor har ikke Russland gjort det samme?

Grunnen er enkel. De har faktisk ikke våpenførende droner.

– De er i bakleksa. På slutten av sovjettiden var de faktisk ganske langt fremme på feltet, men så falt Sovjetunionen – etterfulgt av et tiår uten penger. Da pengene var tilbake på 2000-tallet var ikke det russiske forsvaret interessert, noe som ikke endret seg før de siste fem til ti årene, sier SSI-forskeren.

– De jobber hardt med saken. I Syria og Ukraina har Russland brukt droner, men bare til overvåkning. Det er klart at hvis man har en flyindustri, noe som Russland har, så kan man lage droner. Men det står på elektronikken i dem, der ligger de fortsatt litt tilbake så vidt jeg vet, sier Bukkvoll.

Les også: Biden fikk høre om Norges naboskap med Russland

Nye glis med sviende prislapp

Det har vært manko på russiske fremvisninger av nytt og moderne militært utsyr de siste årene. To av krumtappene i det «nye» militæret til Russland, er tanksen «T-14 Armata» og kampflyet «SU-57».

– Først og fremst er stridsvognen for dyr. Jeg vet det har vært diskusjoner i militære kretser i Russland om de kanskje hadde klart seg bedre med flere, men mindre, moderne stridsvogner, enn med få hypermoderne.

Han sier også de nye kampflyene er ekstremt dyre å produsere.

– De er det russiske svaret på F-35. De skal bli det første russiske femtegenerasjons kampfly. De har begynt å kjøpe inn noen fly, men også her er prisen et problem, sier FFI-forskeren.

Men, Bukkvoll legger til at flyprogrammet er av de største man har hatt i Russland etter at Sovjetunionen falt.

Hva er status nå?

I desember 2021 flyttet Putin russiske styrker nærmere grensen mot Ukraina. Trekket fikk termometeret til å nærme seg kokepunktet, og konflikten mellom landene fikk verdens oppmerksomhet – på ny.

Om lag 100.000 russiske soldater er mobilisert sammen med stridsvogner, artilleri, ammunisjon og luftstøtte. Plassert øst, vest og nord langs Ukrainas grense på russisk side, men også i Hviterussland.

Les også: USA beordrer amerikanere til å forlate Hviterussland

Ifølge Russland er de russiske styrkene i Hviterussland for å delta på en øvelse.

Statsminister i Storbritannia, Boris Johnson, går lenger. Han anslår at det er flere enn 100.000 soldater utplassert.

– Vår etterretning er veldig tydelig på at det er 60 kampgrupper ved grensen til Ukraina. Det er omtrent en tredjedel av hele hæren, sier Johnson.

Hva Russland ønsker å få ut av situasjonen, og om de har planer om å gå til angrep er usikkert. Men skulle Putin bestemme seg for å gå til krig, er det lite Vesten kan gjøre med det.

– Det er veldig lite man kan gjøre for å nekte Russland muligheten til å angripe Ukraina ytterligere. Man kan ikke avskrekke et verdensbilde, sier Mathieu Boulégue, stipendiat i Russland og Eurasiaprogrammet ved Chatham House i London til The New York Times.