Det fortsetter å storme rundt regjeringens koronatiltak og begrunnelsene de hviler på. Neste rundepassering kommer fredag, da regjeringen har lovet at den nye vurderingen av tiltakene skal være på plass.

Den blir stadig hintet til i media, uten at det er lett å bli klok på hvorvidt regjeringen signaliserer lettelser eller ikke.

– Det kommer endringer. Men store lettelser med dagens smittenivå, tror jeg ikke jeg kan love. Vi gjør en helhetlig vurdering. I dag har vi nasjonal smitterekord, sa helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) til Aftenposten 5. januar.

To dager senere sa Jonas Gahr Støre (Ap) til samme avis at det kommer lettelser på «noen områder», men at regjeringen må se på helheten. Til NTB samme dag ville han ikke si om helheten blir mer eller mindre inngripende.

– Jeg vil ikke trekke den ene eller den andre siden, fordi vi er avhengig av smittespredningen og belastningene på helsevesenet, men vi ønsker alltid å ha så lite tiltak som mulig, men så mye som nødvendig, så vi ser etter den balansen, sa han til NTB.

Hos NRK mandag kan man lese at Støre ikke vil love lettelser.

Hørte på fagfolkene

Debatten hos Fredrik Solvang den 4. januar forsvarte helseminister Ingvild Kjerkol skjenkestopp som et godt, faglig fundert råd fra fagetatene.

– Skjenkestoppen er innført etter en klar faglig anbefaling da vi fikk omikron-varianten som jo er veldig smittsom, sa hun til TV 2 samme dag.

FHI kunne ikke slå fast at full skjenkestopp gir bedre effekt enn delvis skjenkestopp, kom det fram i Debatten.

Les også: Kritikken hagler mot Kjerkol etter «Debatten» på NRK

I dagene etter har det kommet motstridende budskap fra regjeringen:

  • 6. januar: Kjerkol advarer mot å oppheve skjenkestoppen. I så fall «må andre tiltak innføres for å beholde totaleffekten av tiltakspakken».
  • 9. januar: Fra Trysil gjør finansminister Vedum et utspill i Dagbladet mot skjenkestoppen. Kommunene bør få bestemme, mener han.
  • 10. januar: Støre sier i Politisk Kvarter på NRK at han er enig med Vedum - men at man bare åpner opp for alkoholservering dersom de faglige rådene tilsier det.
  • Til VG dagen før, på spørsmål om skjenkestopp, sa Støre at han ikke bare lytter til fagetatene når han vurderer skjenkestoppen, men også til «bransjeorganisasjoner, fagforeninger og enkeltaktører som jeg snakker med».

Hørte ikke på fagfolkene

Også rundt skole- og universitetstiltak er det forvirring rundt begrunnelsen til tiltakene.

I romjula bestemte regjeringen å opprettholde rødt nivå på videregående skoler (VGS), som i praksis betyr en del digital undervisning.

De faglige rådene anbefalte regjeringen å unngå rødt nivå. Det på grunn lave smittetall i aldersgruppen 16-19 år, lite smittespredning i VGS, et læringstap fra digital undervisning og at viruset er lite farlig for ungdom.

Les også: Regjeringen vil bort fra rødt nivå i videregående skole

Det var heller ikke et faglig råd å anbefale digital undervisning på universiteter og høgskoler, slik regjeringen har gjort.

– Husk at dette er råd fra 15. desember, med det bildet vi hadde da, påpekte Støre på Politisk Kvarter hos NRK da han ble spurt om avgjørelsen.

– Men du har jo sagt at det viktigste er å skjerme barn og unge. Her følger dere ikke råd som gjelder unge, kommer det fra programlederen.

– Nei, jeg mener vi har fulgt faglige råd på det området. Nå har jo vi sagt at vi må gå gjennom dette trafikklyssystemet for skolene på ny, svarer han.

Les også: Kunnskapsministeren varsler flere forslag rettet mot private barnehager

Mandag kunne kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) røpe at man går bort fra rødt nivå i VGS, grunnet virusvariantens mindre farlige egenskaper. Hun sier ikke når dette skal skje.

Kluss med dato

På pressekonferansen den 13. desember sa statsministeren at tiltakene skulle vare i fire uker fra de trådte i kraft den 15. desember.

Les her: Regjeringen plusset to dager på koronatiltakene

Siden den gang har regjeringen snakket på inn- og utpust om den nye vurderingen som kommer 14. januar - som er fire uker og to dager etter den 15. desember.

Saken ble først omtalt av NTB, som skriver at datoen 14. januar trolig ble nevnt av regjeringen for første gang i et intervju TV 2 gjorde med Kjerkol like før jul. I saken til NTB har ikke regjeringen noe svar på hvorfor datoen ble flyttet.

Tiltakene kommer til å vare enda lengre enn fire uker og to dager, da de nye tiltakene (og tiltaksendringer) ikke vil tre i kraft samme dag som pressekonferansen 14. januar. Det er uvisst når de nye tiltakene trer i kraft.

Uklart om løpende vurderinger

Regjeringen har sagt at det gjøres løpende vurderinger av tiltakene, i lys av ny informasjon om pandemien og omikronvarianten.

Dette er de også lovpålagt å gjøre.

«Den som har satt i verk tiltaket, skal straks oppheve vedtaket eller begrense omfanget av det når det ikke lenger er nødvendig» heter det i smittevernloven.

Les også: Vedum vil oppheve nasjonal skjenkestopp – får kritikk for kommunikasjonen

Da de nasjonale tiltakspakkene ble kunngjort 7. og 13. desember, ble usikkerhet rundt omikronvarianten trukket fram som et hovedargument bak tiltakene, sammen med trykket på sykehusene.

Siden har innleggelsene falt - i skrivende stund er under 200 innlagt på grunn av en koronainfeksjon - og omikronvarianten viser seg å trolig gi et alvorlig forløp i omtrent en tredel så mange tilfeller som delta.

I FHIs skrekkscenario med 20-100 nye innleggelser om dagen (og 90.000 - 300.000 nye smittede om dagen), som ble brukt som en del av begrunnelsen til å stenge ned, var det lagt til grunn at omikron er like farlig som delta.

Les også: Barneombudet sterkt kritisk til rødt nivå på videregående

SV og Venstre mener regjeringen ikke følger smittevernloven når de holder på datoen 14. januar, tross ny informasjon.

– Inngripende tiltak skal vurderes fortløpende, ikke månedlig, påpeker SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes.

– Vi mener at vi holder oss til smittevernloven. Det er riktig at vi har satt en dato for når vi skal vurdere tiltakene, men det betyr ikke at vi ikke vurderer dem fortløpende, svarer Kjerkol.

Nå kjenner vi omikron-spillereglene, skriver byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og helsebyård Robert Steen (Ap) i et felles leserinnlegg i VG.

Les også: Raymond Johansen krever svar om sykehuspress

«Alt dette tyder på at det er riktig å lette på de nasjonale tiltakene på fredag, slik det nå er varslet, selv om det betyr at smitten vil stige», konkluderer de.

Til dette svarer Støre at han forstår deres standpunkt, men at det blir viktig med «kontroll gjennom vinteren». Han ber dem forstå at 170 kommuner har kapasitetsutfordringer i helsevesenet og bekrefter som han sa i Dagsavisen at «det er uaktuelt å la helsetjenesten ta støyten» for en full gjenåpning.

Les også: Oslos helsebyråd vil ha lettelser i karantenekravene