USAs president Donald Trump risikerer riksrett etter anklager om misbruk av presidentembetet. Foranledningen er at presidenten angivelig skal ha forsøkt å presse Ukrainas president i en telefonsamtale til å etterforske Trumps politiske motstander Joe Biden.

Speaker i Representantenes hus, Nancy Pelosi, er ikke nådig i sin kritikk av Trump, og anklager ham for å ha undergravd nasjonens sikkerhet og samtidig ha forsøkt å skjule det.

Tirsdag kunngjorde Pelosi at Representantenes hus skal starte en formell granskning som kan føre til at USAs president Donald Trump blir stilt for riksrett.

Riksrett er en mekanisme som er nedfelt i grunnloven. Hensikten er å kunne avsette en president som har gjort seg skyldig i alvorlig maktmisbruk. USA-ekspert Hilmar Mjelde redegjør og forklarer den innfløkte prosessen lenger nede i artikkelen.

- Plan A og plan B

USA-kommentator Eirik Bergesen sier Demokratene ikke nødvendigvis er overbevist om at de vil klare å få stilt Trump for riksrett og få avsatt ham som president.

- Grunnen til at Demokratene gjør dette, er fordi det er jobben deres å overse at de demokratiske spillereglene blir overholdt. Trumps metode er å prøve å tøye disse spillereglene, sier Bergesen til Nettavisen.

- Demokratenes plan A er å sørge for at spillereglene følges. Plan B er å vinne fram, sier han.

Bergesen sier at en riksrett-prosess ikke nødvendigvis er en god politisk idé for Demokratene - ettersom prosessen vil ta fokus vekk fra politiske saker velgerne er opptatt av som økonomi, helsevesen, infrastruktur og utdanning.

I likhet med andre land, er velgerne mer opptatt av innenrikspolitikk enn utenrikspolitikk, og Trumps telefonsamtale med Ukrainas president vil trolig havne i siste kategori.

- Enorm politisk valuta

På en annen side kan Demokratene få styrket politisk kapital hvis saken havner i Senatet, hvor republikanerne har flertall med tre stemmers overvekt.

- Forarbeidet i Representantenes hus er allerede gjort. Hvis saken ender i Senatet, vil den bli godt belyst. Da vil de republikanske senatorene måtte ta stilling til Trumps opptreden og om dette er en akseptabel parlamentarisk oppførsel for en president. Alt de sier vil være offentlig dokumentert. Dette er enorm politisk valuta i neste mellomvalg, sier Bergesen.

- Overtale republikanere

Bergesen sier det er mye som skjer bak kulissene. Blant annet er Nancy Pelosi i løpende kontakt med moderate republikanere.

- Pelosi har som mål å overtale i hvert fall noen moderate republikanere over på sin side. Det i seg selv vil være en seier. Og muligheten for å få Trump avsatt, er fortsatt der. Men den er ikke stor, sier Bergesen.

- Vi må heller ikke glemme at Det republikanske partiet ikke ønsket å ha Trump som president. Så hvis Trump snubler og blir avsatt, er det ikke gitt at de er lei seg for det - de vil bare ikke dytte ham utfor stupet selv. Men det må skje i god tid, sånn at visepresident Mike Pence rekker skuta, sier Bergesen.

Slik fungerer en riksrett

USA-ekspert Hilmar Mjelde sier at i henhold til Grunnloven må presidenten ha begått «forræderi, bestikkelse eller andre alvorlige kriminelle handlinger eller forseelser» for å bli stilt for riksrett og avsatt før presidentperioden på fire år er omme.

- Representantenes hus skriver i så fall ut og vedtar tiltalepunktene med et enkelt flertall. Altså 218 av de 435 representantene, sier Mjelde til Nettavisen.

Mjelde er postdoktor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

- De 100 senatorene fungerer som en jury, eller domstol. Stemmer to-tredjedeler for et eller flere av tiltalepunktene, så er det over og ut for presidenten. Ingen ankemuligheter. Så da får visepresidenten automatisk opprykk og blir USAs neste president, sier han.

Det vil i Trumps tilfelle bety at det er Mike Pence som rykker inn i Det ovale kontor.

- Utover dette må Kongressen selv bestemme saksgangen. Vel å merke kan riksrettssak åpnes mot alle representanter for lovgivende, utøvende og dømmende statsmakt. Gjennom historien har tiltale blitt tatt ut mot 19 offentlige tjenestemenn, inkludert to presidenter. Åtte ble dømt og måtte gå av - åtte dommere, ironisk nok, sier Mjelde.

- Ekstremt virkemiddel

Mjelde sier at riksrett er et ekstremt virkemiddel fordi det innebærer en annullering av folkeviljen slik den ble uttrykt i sist presidentvalg.

- Men som ordning er den prinsipielt helt nødvendig. Det politiske systemet trenger en sikkerhetsventil for å håndtere lovbrytende lovgivere.

- Riksrett er i bunn og grunn en politisk prosess, selv om den har en juridisk innpakning. Kongressen vurderer selv når en presidents overtramp er så graverende at han må gå av. Kongresspolitikerne er dog var for folkeopinionen her. Det er derfor Nancy Pelosi har nølt i tre år med å igangsette riksrett. Folk flest vil foreløpig ikke avsette Trump, ifølge meningsmålingene, sier han.

Andre mildere virkemidler

Mjelde sier det også finnes mildere virkemidler en kan ta i bruk, fortrinnsvis offisiell fordømmelse.

- Da slipper synderen med en smekk over fingrene og tapt ære, men uten å måtte gå av. Trumps historiske parallell og forbilde, president Andrew Jackson, fikk en slik reprimande i 1834, sier Mjelde.

De eneste presidentene som har blitt stilt for riksrett er Andrew Johnson og Bill Clinton. I 1974 gikk Richard Nixon av som president nettopp for å unngå riksrett.

- Riksrett er også en av grunnene til at visepresidentembetet er en vanskelig post. Visepresidenten er den eneste i administrasjonen som tjener på presidentens avgang. Han må vurdere om han eller hun skal være lojal mot presidenten under riksrettsprosessen. Om presidenten overlever riksrett, vil en illojal visepresident marginaliseres, fortsetter Mjelde.