*Nettavisen* Nyheter.

Kjell-Magne Rystad

Slik kan Raymond Johansen oppfylle vannkraftdrømmen

Oslo 20200528. Byrådsleder Raymond Johansen .

Byrådsleder i Oslo Raymond Johansen (Ap) ønsker nå å bygge ut vannkraft fremfor vindkraft. At Norges største vannkraftverk kan bygges i Oslo, sier han ingenting om. Foto: Vidar Ruud (NTB scanpix)

Oslos byrådsleder har fått med seg at vindkraft skaper motstand og vil derfor ha mer vannkraft. Mener han det han sier, kan han bygge Norges største kraftverk i Oslo.

Motstanden mot vindmøller og naturødeleggelser utover landet har omsider også nådd Oslos byrådsleder Raymond Johansen. Han gikk tidligere i uken ut i media med ønske om satsing på vannkraft. Også det i andre deler av landet selvfølgelig.

Les også: Vil ikke Erna være statsminister lenger?

Oslos byrådsleder har skyld i vindkraftutbyggingen
Behovet for elektrisitet øker. Dette skyldes ikke minst Oslos klimastrategi som innebærer at klimagassutslippene skal reduseres med 95 prosent frem mot 2030. Dette er ambisiøst og vil kreve svært omfattende virkemidler for å lykkes.

Hovedgrepet i klimastrategien, som er fremmet av byrådet Raymond Johansen leder, er at transport og andre utslippskilder skal elektrifiseres. Det innebærer at alt fra sparkesykler til busser og anleggsmaskiner skal drives av strøm.

Det som glimrer med sitt fravær er en god analyse av hva klimastrategien medfører. Kanskje er det dette som nå begynner å demre for byrådslederen. At han må ha en plan for hvor strømmen skal komme ifra. Økt strømforbruk, og dermed vindkraftutbygging, har han en del av skylden for.

Les også: Vindkraft: Keiserens nye kraftkilde?

Kjempekraftverk kan bygges i Oslo
Noe vannkraft kan fortsatt bygges ut. Det er mest snakk om småkraft, men til sammen kan det bli en del. Samlet 25 terrawattimer (TWh) mener NVE. En TWh tilsvarer en milliard kilowattimer (KWh).

Et sted hvor det vil være teknisk mulig å bygge et kjempekraftverk er i Oslo. Det er det ikke mange som er klar over. Årsaken er at Oslo ligger nær Norges desidert vannrikeste vassdrag, Glomma.

Les også: - Forskning viser at vindmøller i Tyskland dreper 1200 tonn med insekter hvert år

Klikk på bildet for å forstørre.  

Ved å føre vann gjennom en 18 kilometer lang tunnel fra Øyeren til Bekkelaget i Oslo vil det i alle fall i teorien være mulig å bygge Norges desidert største vannkraftverk i hovedstaden. Da vil det bli strøm til å gjennomføre Oslos ambisiøse klimastrategi.

Fra innsjøen Øyeren øst for hovedstaden til Bekkelaget i Oslo er avstanden kun 18 kilometer. Høydeforskjellen er 100 meter. Vannføringen i Glomma er 705 kubikkmeter per sekund.

Dette gir potensial for en årlig produksjon på ca 5,75 TWh ved å bygge Norges desidert største vannkraftverk i Oslo, men da ville Glomma bli tørrlagt gjennom Østfold. Det er selvfølgelig uaktuelt. Skulle halvparten av vannet brukes, ville kraftverket likevel bli Norges tredje største i produksjon.

Klikk på bildet for å forstørre.  

For dem som liker å regne på det gjengis her hvordan produksjon ved et mulig vannkraftverk i Oslo er beregnet. Beregningen er utført av Kjell-Magne Rystad

Å bygge et kjempestort vannkraftverk i Oslo er en vill idé. Men den har vært tenkt før. Etter storflommen på Østlandet i 1995 var den en kort stund fremme i avisene, men ble aldri seriøst vurdert. Tanken var at et slikt kraftverk kunne gi bedre regulering av vannstanden og dermed forhindre oversvømmelse av Lillestrøm ved storflom i Glomma. Klimaforskerne mener vi vil få mer flom i årene som kommer.

Les også: Siv Jensen: - MDG lever i en fantasiverden

Store fordeler med kraftverk i hovedstaden
Fordelene ved å ha kraftproduksjon i Oslo er åpenbare. Som nevnt krever klimastrategien fornybar kraft for å være klimavennlig. Den folkelige motstanden mot naturødeleggelsene vindmøllene medfører er sterk og voksende. Ved egen kraftproduksjon ville Oslo ta ansvar for sin egen ambisiøse klimastrategi.

En enda større fordel med kraftproduksjon i Oslo er at det reduserer behovet for nye kraftlinjer. Elektrisiteten vil produseres midt i området der det er behov for den. Dermed spares store kostnader til utbygging av kraftledninger. I kraftnettet tapes også en del av strømmen når avstandene er lange. Samlet tap i det norske strømnettet er beregnet til i overkant av 10% over året. Regnes effekten av tap i strømnettet med, blir det enda mer gunstig med kraftproduksjon i Oslo.

Les også: Slakter regjeringens havvind-prosjekter: – Et piss i havet

Store ulemper også
Bygging av vannkraftverk i Oslo vil ha klare ulemper også. En åpenbar ulempe er redusert vannstand i Glomma gjennom Østfold. Syd for Øyeren er det allerede kraftverk ved Solbergfoss, Vamma, Kykkelsrud og Sarpsborg. Disse produserer årlig i snitt til sammen 4,65 TWh ifølge NVE, altså 1,1 TWh mindre enn det som teoretisk kan produseres i Oslo. 0,55 TWh dersom halvparten av vannet brukes i Oslo.

Reduksjon i eksisterende kraftproduksjon vil selvfølgelig redusere de økonomiske fordelene ved å bygge et kraftverk i hovedstaden. Det er usikkert hvilket tap i strømnettet som skal regnes med dersom alternativet er vindkraft, men legges 10% til grunn kan ekstra strøm tilgjengelig ved vannkraftverk i Oslo økes til ca. 0,8 TWh når halvparten av vannet benyttes.

Kan spare naturen for 60-90 vindmøller og kraftlinjer
Ifølge NVE produserer Norges 610 vindmøller 5,3 TWh. Det innebærer at et vannkraftverk i Oslo slik det er beregnet her sparer naturen for vel 90 vindmøller. Nye vindmøller er større, slik at vi ved de nye møllene antakelig snakker om ca. 60 møller. Det tilsvarer en stor vindpark.

Det skal bygges ny kraftlinje inn mot Oslo. Kraftlinjer i tett bebygde områder er svært lite populært. Det har derfor bygget seg opp kraftig motstand mot den planlagte kraftlinjen som vil gå gjennom Bærum. Hadde det i stedet blitt bygget et kraftverk i Oslo, hadde kanskje denne kraftlinjen vært helt unødvendig.

Les også: Se den forbløffende prisutviklingen: Solceller og vindkraft slår knockout på kullkraft

Blir nok aldri bygget
Selv om det er noen klare fordeler, er det liten grunn til å tro at det noen gang blir bygget et stort vannkraftverk i Oslo. Vannkraftverk i et tett bebygd område vil støte på enda mer motstand enn et kraftverk i uberørt natur. Dette vil nok gjelde selv om kraftverket bygges inne i fjellet og blir lite synlig. Naboene er mange og ressurssterke.

En av de ressurssterke naboene er Rødt-leder Bjørnar Moxnes. Han har engasjert seg kraftig i kampen mot vindmøller og har fremmet forslag i Stortinget om å stoppe all vindkraftutbygging på land. Ville Bjørnar Moxnes akseptere et vannkraftverk under kjelleren sin for å spare naturen for vindmøller?

Klikk på bildet for å forstørre. Oslo 20200312. Bjørnar Moxnes i Rødt med sin mening om regjeringens tiltaksplan mot Koronaviruset.

Rødts partileder Bjørnar Moxnes har engasjert seg i kampen mot vindkraftutbygging på land. Ville han like det dersom Norges største vannkraftverk i stedet skulle bygges i hans eget nabolag? Foto: Terje Pedersen (NTB scanpix)

Kraftverkseiere i Østfold er antakelig heller ikke særlig begeistret for å miste vannet til et kraftverk i Oslo. Men kraftverkseierne kan kompenseres ved å få eierandeler i det nye kraftverket.

Oslo må ta ansvar
Å bygge et stort vannkraftverk i Oslo er en vill idé. Det er lite trolig at det blir noe av noen gang. Om kraftverket er økonomisk interessant og hvor store fordelene er vet vi ikke før det eventuelt utredes.

Likevel stiller muligheten for kraftproduksjon i Oslo et viktig spørsmål. Hvilket ansvar tar Oslo-byrådet for sin egen klimastrategi?

Slik det er nå er ikke Oslos klimastrategi helhetlig og ansvarlig. Klimastrategien inneholder ingen holdbar analyse av kostnadene hverken økonomisk eller miljømessig. Kostnadene forties og skyves over på andre. Det vil si skattebetalerne, befolkningen i resten av landet og naturmiljøet i resten av landet. Oslo-byrådet vil først og fremst sole seg i glansen.

Vannkraftverk eller ikke. Det er uansett på tide at Oslo tar ansvar for følgene av egen klimastrategi.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag