RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Slik øker du forbrenningen din

Sist oppdatert:
Ved å trene på riktig måte og tilpasse treningen din daglige aktivitet kan du få svært mye mer ut av treningsøktene dine. Her er noen nyttige tips.

Prøv å legge inn kardio-trening i treningsprogrammet og i din daglige aktivitet, så legger du opp til den absolutt raskeste måten du kan forbrenne kroppsfettet ditt på. ”Kardio” er et begrep som ofte brukes av kroppsbyggere og fitnessutøvere, og betyr aerobisk trening eller kondisjonstrening.

Som du kanskje vet, så deles kondisjonstrening opp i to ulike treningsmetoder; aerobisk og anearobisk. Førstnevnte her, ”aerobisk”, er treningsformer som øker blodsirkulasjonen , pulsen og setter i gang pusten din, men ikke høyere enn at du kan ligge på et nivå du kan holde over lenger tid. ”Anearob” trening er kondisjonstrening hvor intensiteten og innsatsen din er så høy, at du må avbryte etter kort tid og ta pause for å innhente deg.

HTML EMBED
 Siste artikler på Trim.no

Studier og erfaringer har vist at det er ”aerob” trening som fungerer mest effektivt for å forbrenne fett. Grunnen til dette er i stor grad at du vil totalt sett forbrenne flere kalorier ved lett/middels trening som utføres over relativt lang tid. Trener du knallhardt, vil du ikke klare å trene lenge. Knallhard trening vil brenne flere kalorier minutt for minutt enn roligere trening, men du vil altså måtte trene mye mindre på grunn av at den harde treningen ville slite deg ut.

Det finnes en rekke grunner til hvorfor du bør trene og redusere fettprosenten din ned til et sunt og tilfredsstillende nivå:
(*) Det hjelper deg til å unngå hjerteproblemer. Kondisjonstrening motvirker gjentetting av blodårer, og kan bety øket livslengde.
(*) Reduserer sjansen for depresjoner og angst
(*) Du får en pen kropp med muskler, definisjon, og kan være stolt av kroppen din som du har jobbet så hardt for å skape. (Ofte trener folk rikelig har en flott kropp, men den er gjemt under et overflødig lag av kroppsfett).
(*) Forebygger høyt blodtrykk og senker hjertefrekvensen din.
(*) Øker din aerobiske arbeidskapasitet og tillater deg å være I større og mer bevegelse uten at hjertet ditt belastes. (Du kan danse mye på byen uten å bli svett.)
(*) Øker generelt all din funksjonsdyktighet, opptreden og ditt generelle velbehag.
(*) Øker blodtilstrømningen til arbeidende muskler, som igjen fører til mer ernæring til musklene som da kan vokse og bli sterkere mer effektivt.
(*) Bedrer hjertefunksjonen generelt.

Strippe kroppen for underhudsfett
Når det kommer til å få mest mulig ut av treningen med tanke på kardiovaskulær effekt, så er det noen sentrale elementer som må tas i betraktning: Frekvens, varighet, intensitet og innsats.

Frekvens - Generelt, kardio bør utføres 3-5 ganger hver uke, uten mer enn 48 timer hvile mellom treningene. Hviler du lenger enn to døgn, vil du begynne å miste effekten av forrige trening. (Obs! Husk at vi her snakker om rolig trening som du lett skal tåle. Hardere trening kan raskt kreve mye mer hvile.)

Varighet - 20-60 minutter per trening er nok til å gå videre og bygge opp og øke din kardovaskulære arbeidskapasitet. Dette vil øke fettforbrenningen meget effektivt, og den forhøyede fettforbrenningen vil faktisk vedvare i mange timer etter at du er ferdig med treningen. Nybegynnere kan starte med 1-2 treninger per uke med 10-12 minutter (ikke tatt med oppvarming og nedkjøring), som kan utføres de 2-3 første ukene. Deretter kan varigheten og frekvensen økes gradvis inntil 5 ukentlige økter på èn time hver. Det er viktig at du lar kroppen øke treningsmengden din etter hvert som den kommer I form til det. Ikke press på og merk at du blir mer og mer sliten. Treningen skal forbli lett og fin, og du skal merke økningen ved at du trener mer og lenger, men likevel er akkurat like pigg.

Intensitet og innsats – Ved å bruke det riktige nivået av intensitet, vil du oppnå den optimale hastigheten på din fettforbrenning. En riktig balanse mellom varighet og intensitet, er nøkkelen til å oppnå den raskeste fettforbrenningen som er mulig. Grunnen til dette er at du ved en riktig kombinasjon av disse, vil finne treningsmengden som du kan utføre med raskest mulig fart over lengst mulig tid. Nybegynnere bør legge seg på 50-55 prosent av deres maksimale hjertefrekvens. Gjør det i noen uker for å bygge et visst grunnlag og forberede kroppen på en økende belastning. Når du kommer videre eller du som allerede har trenet en del, så kan du øke intensiteten opp til 60/65-85 prosent av maksimal hjertefrekvens.

For å finne ut hva din maksimale hjertefrekvens er, så er det mest nøyaktige å gjøre dette via testing. Under en slik test skal du trene så hardt du klarer inntil du mener hjertet ditt jobber maksimalt. Stans og tell hjerteslagene dine. Denne metoden kan for utrente og en del andre, oppleves som svært ubehagelig. Den bør heller ikke utføres dersom helsen din ikke er på topp. Ta da i stedet utgangspunkt i 220, som regnes som menneskets generelle maks. puls. Trekk fra alderen din på dette tallet. Du står da igjen med et pulstall for den maksimale hjertefrekvensen du trolig kan forventes å ha. (Dette er et grovt og generelt anslag, men ofte så viser det seg å stemme noenlunde.)

Les også:

Slik får du biceps som Arnold
Arnold Schwarzenegger var spesielt kjent for sine bemerkelsesverdige armer. Det er de færreste som når Arnolds nivå, men det er likevel gøy å kikke på treningsprogrammet hans.

[Les mer]

Er du overvektig?
Er du undervektig, normal- eller overvektig? Her kan du teste deg selv og lese mer om hvordan man definerer vektklassene.

[Les mer]

Gratis programmer, behandlingsopplegg og hefter fra trim.no:
Slankeprogrammer Treningsprogrammer
Muskler/styrke/kondisjon
Anbefalte hefter om trening
Maksimal Framgang Fort frisk
Behandlingsopplegg for belastningsskader
Kostholdsprogrammer og stress-less

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere