Friske meninger

Slik rammer hundeloven: - Ett uhell og systemet knuser deg

ADVARER: Tommy Fredriksen mener hundeeiere bør være klar over hvor stor risikoen er for hundens liv.

ADVARER: Tommy Fredriksen mener hundeeiere bør være klar over hvor stor risikoen er for hundens liv. Foto: Privat

Jeg ønsker med dette å belyse hvor urettferdig hundeloven kan ramme. Jeg tror ikke folk flest er klar over hvor lite rettsvern hunder og deres eiere faktisk har i dag.

Meningsytring av Tommy Fredriksen, eier av hunden Nala.

Hundeloven kom i 2003, som en reaksjon på en forferdelig hendelse, hvor ett barn ble drept. Hundeloven ble veldig streng og den gir i dag hunder og deres eiere ingen rettigheter. Hundeloven er også slik at hunden er skyldig. frem til det motsatte er bevist. Det er omvendt bevisbyrde.

Jeg tror heller ikke folk flest er klar over hvor forskjellig loven forvaltes og at utfallet i en sak kommer helt an på den lokale forvaltnings forutinntatthet. Det betyr at loven forvaltes forskjellig fra kommune til kommune.

Les også: Trening kan koste Nike og Janko livet

Jeg skal vise til tre eksempler for å eksemplifisere dette:

To løse hunder løper løse på fjellet i Hemsedal. De dreper og/eller skader ett tyvetalls sauer. Blir ikke avlivet. Ei heller omplassert. Men blir utvist fra kommunen. Altså eier kan ikke ta dem med på turer i området lengre (eier bodde ikke i Hemsedal).

Nala går i bånd på fjelltur i Gloppen. Blir angrepet av ei søye som skal forsvare lammene sine. Søya vikler seg inn i bandet og river Nala løs fra fører. Etter å blitt dratt ned enn bratt fjellskråning så tar Nala søya. Ett bitt. Nala blir vedtatt avlivet av lensmannen.

To vekterhunder i Romerike blir begjært avlivet, fordi de er trent opp til å bli nettopp vekterhunder. Disse hunden har ikke gjort noe galt overhodet. Hvorfor settes det i gang tiltak mot disse to hundene og ikke alle andre vekterhunder i landet, som har gått igjennom akkurat samme trening?

Selv om skadeomfanget i Hemsedal-saken er ekstremt mye større, så er konsekvensene helt forskjellige sammenlignet med Nala-saken. Og mildest i verste sak. Eieren til Nala presenterte mange lignende forslag i sitt tilsvar på forhåndsvarselet, for å unngå avlivelse.

Er dette rettferdig?

Avlivelse

De fleste som driver med hund på en seriøs måte er enige om, at det må finnes rom for å avlive farlige hunder. Det gjør jeg også. Relatert til beitedyr er jeg også helt enig i at dem må ha ett ekstra vern, slik at folk ikke slipper hundene sine løse i slike områder. En hund er normalt overlegen en sau i hurtighet og styrke. Man trenger regler.

Men det jeg reagerer på er at enkelte forvaltninger ikke evner å nyansere saker og reagerer med avlivelse på enhver hendelse. Det oppleves at avlivelse er blitt automatikk og eneste løsning for enkelte.

Loven er i utgangspunktet tydelig på at avlivelse skal være siste utvei, men det er for lett å argumentere for avlivelse med argumenter som « fare for gjentakelse» og lignende.

Det som i loven eller i dens forarbeider gir en åpning for at en hund «kan» avlives, skal ikke automatisk bli «skal» avlives. Slik enkelte instanser forvalter loven i dag.

Man kan klage på ett avlivelsesvedtak. Da klager man til Politidirektoratet (POD). I en perfekt verden, så er jo dette vel og bra. Men i stedet for å vurdere saken på en ny objektiv måte så viser det seg at saksbehandlerne ofte gjør det dem kan for å forsvare forvaltningens vedtak. Det blir som bukken og havresekken altså. Man skal ikke ta sine egne for feil.

Og på den måten så skapes det en presedens som blir verre og verre. Ballen ruller og avlivelse blir normen og ikke unntaket. Det betyr at: «Siden forrige hund ble avlivet, så må vi avlive din også».

POD har siden 2014 ikke tatt en eneste klage på avlivelse til etterretning.

Hva betyr det?

Jeg ønsker meg derfor en uavhengig instans ala fylkesmannen, å kunne klage til. Ikke en instans som går med samme uniform som førsteinstansen.

Les også: Høyesterett: «Bob» skal avlives

Økonomisk kamp

Hundeloven er som nevnt slik at har en omvendt bevisbyrde, Man er skyldig fem til du selv klarer å bevise at du (hunden din) er uskyldig.

Måten det praktiseres på i dag med å plassere hunder i kennel på eiers regning, bidrar til at staten angriper hundeeieren på flere fronter. Først skal man kjempe for hundens liv, deretter skal man prøve å unngå å bli økonomisk ruinert.

Om man vinner saken, så er det ikke gitt at man får full utgiftsdekning. Man kan altså bli beskyldt for noe, bli erkjent uskyldig og så sitte igjen med flere hundre tusen kroner i gjeld.

Viser til normal saksgang:

POD har seks måneders behandlingstid for å svare på klagen du sender dem. I mellomtiden skal hunden plasseres i kennel. Det gir ett regnestykke som ser ca. slik ut:

300 kroner i døgnpris X 180 dager = 54.000 kroner.

Advokat har gjerne skrevet to brev for deg (tilsvar på forhåndsvarsel og selve klagen til POD)

= ca 50.000 kroner.

Og kjemper man saken sin, så prøver man gjerne å få noen med dokumentert faglig kunnskap på hund til å komme med en uttalelse, en såkalt sakkyndig vurdering.

= ca 30.000 kroner.

Så før man idet hele tatt har kommet til rettsalen, hvor en så risikerer å også måtte betale statens omkostninger, så har saken kostet hundeeieren ca 130.000 kroner.

(Priser kan variere. Det er forskjellige priser på kenneler, advokater og sakkyndige. Jeg har ikke tatt veldig godt i, i mitt anslag).

Og siden staten normalt sett anker, så må man forberede seg på tre rettsrunder, som igjen oftest er tre år. Kennelutgiftene er da kommet opp i 378.000 kroner + advokat + rettsomkostninger + eventuelt å måtte dekke statens omkostninger.

Da nærmer man seg fort 800.000 kroner.

Les også: Her må du holde bikkja i bånd i hele vinter

Sakkyndige vurderinger

For at en hund skal avlives så må den bli betegnet som «farlig». Men det settes ingen krav til hundefaglig kunnskap til forvaltningen som vurderer dette idag. I stedet så kan en risikere å få en saksbehandler som kanskje er personlig redd for hunder. Eller kanskje misliker hunder. Tror dere denne saksbehandleren er i stand til å gjøre en troverdig vurdering, om en hund er farlig eller ikke? Eller er det en fare for at dens forutinntatthet og holdning til hunder kan påvirke beslutningen?

Saksbehandleren har oftest kun sett hunden på ett bilde og aldri truffet den.

Hvorfor er det slik at mennesker med dokumentert kunnskap på hunder sin vurdering sees bort ifra?

Jeg håper at alle som er glade i hund våkner opp og ser hvor stor risiko hverdagen er for deres hunds liv. Ethvert uhell kan bli brukt til å avlive hunden din. Og havner du i søkelyset, så knuser systemet deg.

PS: Jeg vil også poengtere at jeg absolutt ikke bagatelliserer eller tar lett på en død sau! Jeg er særs glad i alle typer dyr, herunder også beitedyr. Vi meldte ifra om hendelsen selv. Jeg har erstattet sauen og beklaget meg dypt til aktuelle sauebonde. Som allikevel krevde Nala avlivet.

PS II: Skulle noen ha lyst til å lese alle sakspapirene som omhandler NALA-Saken, så ta kontakt. Jeg ønsker at flest mulig skal lese, slik at flest mulig kan se hvor gal forvaltningen kan være.)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mer fra blogger: Friske meninger

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag