RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Slik rammes du av bankenes favoritt

Foto: Johannessen, Sara (SCANPIX)
Sist oppdatert:
Lånet ditt blir nemlig solgt videre.

REVIERSTREDET 3 (NA24): I 2007 skjedde det en revolusjon for norske banker og kredittforetak, da fikk de nemlig lov til å hente inn finansiering på en helt ny måte.

Etter et omfattende og detaljert lovgivningsarbeid, initiert av næringen og støttet av myndighetene, ble det klart at bankene kunne utstede såkalte obligasjoner med fortrinnsrett (OMF).

Dette er obligasjonsslån med sikkerhet i bankenes beste boliglån. Ved å kjøpe disse, låner dermed investorene bankene penger og dersom alt skulle gå den veien høna sparker for banken, sitter investorene igjen med pant i bankkundenes boliglån.

Les også disse sakene i Nettavisen:

Kristins gullkort
I starten var etterspørselen etter disse nokså magert, men da finanskrisen slo inn med full styrke, noe som førte til at obligasjonsmarkedene og pengemarkedene brøt sammen, skjedde det en markant endring.

Daværende finansminister Kristin Halvorsen flesket i oktober 2008 til med en krisepakke for bankene verdt 350 milliarder kroner.

Denne gikk ut på at bankene kunne bytte OMFer mot statsobligasjoner, som bankene igjen kan ta med seg til Norges Bank og pantsette til lån. Dette grepet ble av media døpt til «Kristins Gullkort», og ved utgangen av 2009 hadde det blitt vekslet inn vel 230 milliarder kroner.

Som en følge av dette ble markedet tilført nødvendig likviditet. Nå er OMFer blant de mest omsatte private obligasjonene på Oslo Børs, og regnes for å være et av de sikreste verdipapirene i det norske markedet, etter statsobligasjoner.

Siden har etterspørselen etter slike OMFer bare gått en vei - til himmels.

Fare på ferde
Noe som nå kan vise seg å bli et problem på flere måter.

Årsaken skyldes at den markante økningen i etterspørselen etter OMFer går på bekostning av bankenes tradisjonelle innlånsalternativer. Når bankene pakker og selger sine sikreste eiendeler, blir det dermed mindre interessant å låne penger til bankene med større risiko - i hvert fall uten å kreve bedre betaling for det.

Og det er det som har skjedd.

- Det som har preget bankenes innlånskostnader de siste årene er at risikopremiene de må betale på innlån har økt. Innlånskostnadene har generelt blitt dyrere og avstanden til pengemarkedsrenten har blitt større, sier Morten Baltzersen, direktør i Finanstilsynet, til Nettavisen NA24.

Når bankene må betale mer for å låne penger snur de seg rundt og sender regningen videre til sine kunder. Med andre ord så fører dette til at rentene stiger for folk flest.

- Bankene må selv vurdere hvilken rente de skal fastsette på ulike utlån. Det er viktig at det er god inntjening i bankene, som blant annet kan brukes til å bygge soliditet, sier Baltzersen.

Finanstilsynet ser på utviklingen med argusøyne og vurderer nå å innføre begrensninger.

- En viktig grunn til at vi vurderer begrensninger er nettopp for å sikre at man har tilgang til annen finansiering enn OMFer. Pantsetter du mye, særlig i gode tider, og tidene snur så kan det bli svært vanskelig å få annen finansiering samtidig som OMF-markedet da også kan bli vanskelig, sier Baltzersen.

Fyrig boligmarked
De siste årene har OMFene fått en stor drahjelp av det elleville boligmarkedet.

Med nordmenns enorme appetitt etter boliger, som bare har steget i verdi, har ikke bankene hatt problemer med å få tak i lån som de så kan pantsette.

For å stagge utviklingen innførte Finanstilsynet et egenkapitalkrav på 15 prosent og krav om at kundene skal ha betjeningsevne til også å overleve dersom renten stiger fem prosentpoeng.

- Vi har hatt 20 år med gode tider, så man kan undervurdere risikoen knyttet til boligmarkedet, sier Baltzersen.

Ettersom boligprisene har økt med 266 prosent siden 1987 og nordmenns gjeldsnivå som en følge av dette ikke bare er rekordhøyt, men også i verdenstoppen er det ikke unaturlig at tilsynet er bekymret.

Kan gi høyere boligpriser
Bankenes tørst etter nye boliglån kan imidlertid være med på å sende boligprisene enda høyere.

- Ja, gunstig finansiering av boliglån for bankene kan bidra til presset i bolig- og gjeldsmarkedet, sier Baltzersen.

I røffe tider kan også bankene fristes til å bli mer løsslupne i sin utlånspraksis.

- Det vi påpeker er at i en situasjon der markedsfinansiering er vanskelig fordi det er generell nervøsitet i internasjonale finansmarkeder, og selv om norske banker er solide så rammes jo også de av det. Og det er liten risikoappetitt og stor etterspørsel etter pantesikrede lån. I en slik situasjon så kan det fremstå attraktivt å øke boliglåne spesielt fordi det er den lånetypen som lettest kan finansieres relativt gunstig, sier Baltzersen.

Dermed kan OMFene både gi dyrere lån, høyere boligpriser og at folk som ikke skulle ha lånet allikevel får det.

- Når det gjelder boliglån er det norske boliglånsmarkedet preget av mange tilbydere og stor konkurranse, det er mange som vil gi boliglån. Det er ikke vårt inntrykk at dette er et marked som er preget av mangel på konkurranse og dårlige tilbud til forbrukerne. Vi er mer bekymret for at det skal konkurreres på å strekke kredittvurderingen på boliglån, sier Baltzersen.

Flere andre land som har tillatt OMFer har allerede begynt å stramme inn på OMF-praksisen. Nå vurderer altså Finanstilsynet om skruen skal strammes inn her hjemme.

Tror ikke de rømmer
Men dersom det kommer begrensninger på OMFene er et spørsmål om investorer, som ville kjøpt disse, kommer til å støtte bankene på mer risikofylte måter, eller om de vil se seg om etter papirer med høyere sikkerhet. Dette er relevant med tanke på at disse i utgangspunktet søkte høy sikkerhet.

Baltzersen tror ikke at så er tilfelle.

- Det har vært en populær innlånsmåte fordi det er stor etterspørsel etter sikrede obligasjoner. Om etterspørselen er stor blir ikke etterspørselen borte selv om omfanget skulle begrenses.

Les også disse sakene i Nettavisen:

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere