Svensk helsepersonell kan stå overfor mange og vanskelige beslutninger dersom koronaepidemien fører til at behovet for intensivbehandling overstiger tilgjengelige ressurser.
Lars Sandman er professor i helseetikk ved Linköpings universitet. Sandman har ledet arbeidet med å utforme nye retningslinjer som skal veilede og hjelpe helsepersonell på svenske intensivavdelinger med å prioritere hvilke covid-19-pasienter som skal få intensivbehandling.
Les også: Derfor har Norge så få friskmeldte av covid-19
Sandman har sammen med andre forskere fått i oppdrag av Socialstyrelsen å utforme dokumentet «Nationella principer för prioritering inom intensivvård under extraordinära förhållanden». Forskerne har brukt halvannen uke på en jobb som normalt tar flere måneder.
- I Sverige har vi etiske prinsipper som er vedtatt av Riksdagen. De har besluttet 97 etiske prinsipper. Det er de prinsippene vi har tatt som utgangspunkt når vi utformet disse prioriteringsnivåene for intensivavdelingene, sier Sandman til Nettavisen.
Les også: - Asia har skjønt det hele tiden. Nå vurderer USA helomvending
Tre prioriteringsnivåer
Sandman og kollegaene har utformet tre prioriteringsnivåer hvor pasientene blir kategorisert utfra hvilken sannsynlighet de har for å overleve og hva som er forventet gjenværende levetid. Underliggende sykdommer kan også være en avgjørende faktor.
- Våre prinsipper sier at vi ikke tar hensyn til kronologisk alder, men biologisk alder, hvilken mulighet en pasient har hvis vedkommende får god behandling og hva som er forventet gjenværende levetid. Når man skal velge mellom to pasienter, må man ta hensyn til forventet gjenværende levetid, sier han.
Pasienter som skal prioriteres først, er dem som kategoriseres innenfor nivå 1 - altså pasienter som har høy sannsynlighet for å overleve. Hvis det står mellom to pasienter som har like høy sannsynlighet for å overleve, prioriteres pasienten med lengst forventet gjenværende levetid.
- På nivå 2 er det pasienter med en viss sannsynlighet for å overleve, men som på grunn av underliggende sykdommer kanskje har en kortere forventet gjenværende levetid. På laveste nivå (nivå 3) er det dem som har veldig liten sannsynlighet eller ingen sannsynlighet til å overleve, men man legger dem kanskje inn på intensivavdelingen for å gi dem litt tid, sier Sandman til Nettavisen.
- Om pasienten ikke blir bedre, må man kanskje avbryte intensivbehandlingen for å gi andre pasienter mulighet til intensivbehandling, legger han til.
- Tøffe og vanskelige beslutninger
Sandman sier at dette er etiske valg intensivpersonell allerede står overfor i en normalsituasjon, men at omfanget vil trolig bli langt større med tanke på den ekstreme situasjonen som trolig venter etterhvert som belastningen på sykehuskapasiteten øker som følge av koronaepidemien.
- Det som skiller seg ut fra en vanlig situasjon, hvor de kanskje må ta ett, to eller tre slike valg, er at de kanskje må ta mange slike valg i en ekstrem situasjon. Da kan de kanskje ikke få prøvd å gi pasienten en sjanse på intensivbehandling, men må kanskje bestemme på forhånd. Da blir det tøffere og vanskeligere beslutninger å ta, sier han.
- Hva gjør intensivpersonellet hvis de må velge mellom en 20-åring og en 30-åring som har samme muligheter for å overleve og samme forventet gjenværende levetid?
- Da får man kanskje ta den av dem som har ventet lengst.
- Når tror du Sverige kommer til det punktet at de må ta disse vanskelige valgene om hvilke pasienter som får og hvem som ikke får intensivbehandling?
- Jeg kan ikke bedømme det, men det kommer visse underhåndsbeskjeder om at visse steder i Stockholm er man kanskje der allerede. Men jeg har ikke den kjennskapen, sier Sandman som er hjemmehørende i Gøteborg.
Les også: Sverige har 5 ganger så mange dødsfall som Norge, men færre påviste smittetilfeller
Stockholm er selve episenteret for koronaepidemien i Sverige, og har aller flest påviste smittetilfeller og dødsfall. Torsdag kveld er det registrert 308 dødsfall i Sverige. For en uke siden var tallet nede på rundt 90 dødsfall.
Les også: Frp-topp Per-Willy Amundsen reagerer kraftig mot regjeringen: - En komplett uholdbar situasjon
Etisk stress
- Hvordan preges intensivleger og intensivsykepleiere av å ta så mange tøffe valg?
- Det er det som er risikoen, at de kan rammes av etisk stress som gir dårligere psykisk helse. Men det kan også påvirke dithen at man ikke får empati, at man skjermer seg helt, sier han.
Sandman sier til svensk TV at intensivpersonell kan til vanlig stå overfor slike vanskelige valg, men at det da som oftest gjelder pasienter innenfor nivå 3 – altså pasienter som tilhører kategorien med liten sannsynlighet for å overleve.
- Nå kan det bli sånn at vi må prioritere på nivå 1. Intensivavdelingen kan altså bli nødt til å velge bort selv pasienter som har gode utsikter til å klare seg, sier han til SVT.