RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Slik snakker du med barna om forferdelige nyhetsbilder


Gråtende og blødende barn kan være ekstra sterkt for andre barn å se.
Gråtende og blødende barn kan være ekstra sterkt for andre barn å se. Foto: Jalal Al-mamo (Reuters)
Før måtte barna legge seg før Dagsrevyen. - Beskyttelse i dag er å forklare, sier forsker.

Fredag skrev Lasse Evensen, frilansjournalist og blogger for Nettavisen, blogginnlegget «Du er heldig du pappa, som er død når det blir krig i Norge».

Datteren satt og lekte da det kom et innslag på TV 2-nyhetene hvor russerne bombet en landsby i Syria. Ei jente med krøllete hår og med blod i hele ansiktet. Dette fikk datteren til å reagere og far og datter hadde en viktig samtale om krig og flyktninger.

Enkelte reagerte på dette og sådde tvil om Lasse Evensens barneoppdragelse, skrev Nettavisen mandag.

- Beskyttelse er å forklare

Forsker Jon-Håkon Schultz ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), har jobbet mye med temaene barn og kriser og traumer.

- Først må vi sjekke hva de har fått med seg og så hjelpe med å moderere, rydde og supplere slik at det faktisk blir begripelig for dem, sier forsker Jon-Håkon Schultz ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

- Det er strålende at denne jenta aktivt spør faren sin og snakker med ham. Før, bare for noen år siden, var beskyttelse å få barna til ikke å se Dagsrevyen, de måtte legge seg før det. De skulle skjermes mot det som skjer. I dag står vi overfor en helt annen situasjon. Beskyttelse i dag er å forklare, sier Jon-Håkon Schultz til Nettavisen.

Opplever ting mer skremmende enn det er

Han sier at barn får med seg mye mer enn de vi tror. Barn som går siste året i barnehagen (5/6-åringer) får med seg mye.

- Tenk bare på mediehverdagen. I dag kan barna sjekke nyhetene før de går på skolen, og noen gjør det. Men nyhetene er stort sett, med unntak av Supernytt og Aftenposten junior, laget for voksne. Utfordringen er at de får bare med seg biter av det som har skjedd, sier Schultz.

Mangel på livserfaring gjør at barn ikke klarer å sette det de ser sammen til å bli begripelig. Det kan gjøre at barna opplever situasjoner eller det de ser som skremmende, og gjerne mer skremmende enn det behøver å være.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bildet av døde Aylan er eksempler på bilder som mange barn har sett den siste tiden.


Må sjekke hva barna får med seg

- Vi voksne, det vil si foreldre, lærere og andre voksne barn har kontakt med, må komme med aktiv ryddehjelp. Først må vi sjekke hva de har fått med seg og så hjelpe med å moderere, rydde og supplere slik at det faktisk blir begripelig for dem, sier Jon-Håkon Schultz til Nettavisen.

- Vi må rydde bort frykt og forvirring. Først da kan de sitte igjen med noe begripelig, som de kanskje også kan lære noe av.

De yngste barna kan ha problemer med å forstå hvis en hendelse blir vist på TV igjen og igjen. Da kan de tro at det samme skjer gjentatte ganger.

- De har ikke helt knekt koden med TV. Under for eksempel tsunamien trodde de yngste at det kom nye bølger hele tiden når reprisene ble vist, forklarer han.

Fraråder å la barn se TV-nyheter

- Skal barn få så se nyhetene på TV?

- Nei. De yngste må skjermes fra skremmende nyheter. Ingen vil anbefale at små barn ser Dagsrevyen. Det nye er at vi får så mye mer informasjon over alt hele tiden. Barn søker veldig mye mot nyheter som omhandler andre barn og ungdom. Mange flyktningnyheter viser barn. Dermed føler barna at disse nyhetene omhandler dem i større grad.

Han mener det er viktig å spørre som foreldre og lærere hva barna har fått med seg. Og fokusere på trygghetsskapende faktorer.

- Ta skoledrapene i Sverige. Der kan foreldre fokusere på at politiet raskt ble varslet, og at de kom etter fem minutter. De tok han som gjorde det, slik at han ikke kan skade flere. Og de som som ble skadet fikk sykehushjelp raskt. Ta utgangspunkt i det positive, råder han.

Barna satt med ubesvarte spørsmål

Han understreker viktigheten med å snakke med barna ved å vise til en studie etter 22. juli som tok for seg barn i første til tredjeklasse på barneskolen. De ble intervjuet sju måneder etter 22. juli om hva de hadde fått med seg av saken.

- Majoriteten av barna var fortsatt redde. De hadde snakket mye med foreldre og lærere med en gang, men relativt lite i etterkant. De satt med høy grad av usikkerhet, redsel og ubesvarte spørsmål. For eksempel: Vil han havne i fengsel? Kan han rømme? Er han er trussel for meg og min familie? Vil han gjøre det igjen?

- Disse ubesvarte spørsmålene burde vært besvart. Vi voksne gjorde ikke nok for å trygge og fjerne forvirringen, sier Jon-Håkon Schultz.

Forskeren sier det er urettferdig at barn skal gå rundt og være redde, når de ikke trenger å være det. Bare fordi voksne ikke har tatt seg bryet med å snakke med dem.

- Si at dette skal vi voksne ta oss av. Men vi skal fortelle deg litt om det, slik at du slipper å tenke på det.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere