*Nettavisen* Nyheter.

Slik spiser du riktig

Foto: Crestock (Crestock)

Her er triksene for å droppe overspising, sjokoladespising og feil spising!

(SIDE2): Mange dårlige kostvaner grunner i at kroppens signaler misforstås. Når blodsukkeret synker reparerer flere av oss med en sjokolade og godteri. Og når kroppen har underskudd på salt tyr vi kanskje til potetgull eller annet salt snop.

Når vi er veldig sultne så er en vanlig feil å hive i seg det som er lett tilgjengelig.

- Er man veldig sulten så spiser man ofte fort og mye. Det er lett å ty til det første og beste, med mindre man har planlagt dagen godt, sier kommunikasjonssjef og slankeekspert Jeanette Roede i Grete Roede.

En annen misforståelse mange gjør er å forveksle tørst med sult, og nedstemthet med lyst på mat.

For å endre dine uvaner kan det være lurt å lære hva det er kroppen egentlig trenger og har lyst på – og på den måten får du en velfungerende kropp med mer energi.

Lær om et knippe sultsignaler – og hva du egentlig trenger lenger ned på siden.

Dette påvirker deg
Det er flere ting som kan påvirke oss til å tolke kroppens signaler feil. Mangel på mosjon, og generell kroppsbevissthet er blant de vanligste årsakene til at man ikke merker sult eller metthet like godt.

Roede mener også at følgende kan påvirke kroppens signaler:

-Du kjenner ikke etter.

- Du spiser for fort.

- Du har ignorert sult og metthetsfølelse så lenge at man ikke kjenner disse signalene lenger.

- Stress, uro og andre sterke følelser.

Kroppens sult kan deles inn i tre kategorier. Sult, appetitt og lyst. Men hva er egentlig forskjellen?

- Sult er når vi trenger mer mat, det rumler i magen og det er lenge siden sist vi spiste. Appetitt er at det smaker godt, at man liker mat og gjerne at man spiser mer enn det man trenger, forklarer Roede.

Lyst er at du er sugen på noe, men at du ikke er sulten i magen.

- Det er udefinerbart, at du er «søtsulten» eller «fysen» og ser i skap og kjøleskap etter noe som frister. Noen opplever et sug etter noe å spise for å døyve andre følelser.

Her er noen vanlige sultsignaler – og hva du egentlig behøver, ifølge det svenske treningsmagasinet iFORM:

Hodepine når arbeidsdagen er over:

- Det dårlige valget er at du går til kiosken og kjøper sjokolade.

- Et bedre alternativ: Du stiller deg spørsmålet om hva du kan gjøre istedenfor å ty til sjokolade. Hva hjelper mot hodepinen? Et alternativ kan være å heller kjøpe vann og frukt i kiosken på vei hjem fra jobb.

Sug etter trening :

- Det dårlige valget: Etter trening føler du kanskje at du er sugen på noe salt og spiser en pose chips.

- Et bedre alternativ: Du sier til deg selv at din lyst på potetgull eller andre salte ting ikke skyldes mangel på salt, men mangel på væske. Du drikker heller derfor tilstrekkelig med vann før, under og etter trening. Du kan også passe på at din kost inneholder tilstrekkelig med salt gjennom for eksempel fullkornbrød, mager ost og fiskepålegg.

Du fortsetter å spise selv om du egentlig er mett:

- Det dårlige valget. Du spiser til tallerkenen er helt tom selv om du egentlig ikke orker mer.

- Et bedre alternativ: Du innrømmer at du ikke kan kontrollere deg selv når det gjelder fristelser. Prøv derfor å unngå dem når det er mulig, spesielt i ditt eget hjem. Spis fra en mindre tallerken. Legg kun en porsjon på tallerkenen. Unngå å ha fete og usunne fristelser i hjemmet ditt. Still også følgende spørsmål til deg selv mens du spiser: Er jeg fortsatt sulten? En regel er at du skal spise til du ikke lenger er sulten, ikke til du er mett.

Stress:

- Det dårlige valget: Du spiser mye ferdigmat, og godteri for å få energi eller for å koble av og få trøst. Mange bruker også godteri som en slags belønning ved en god innsats. Du drikker også kanskje mye kaffe og vin på kvelden. Innimellom slår du til med en hurtig slankekur for å gå ned i vekt eller rense kroppen. Men resultatet kan heller bli mer stress.

- Et bedre alternativ: Du medgir at du behøver mat som belønning eller trøst og at det er et uttrykk for at du bør tenke over hvordan du lever ditt liv. Det er først når du fokuserer på det vanlige stresset i livet ditt at du kan kontrollere dine mat-og drikkevaner. Etter hvert som du blir bedre på å kontrollere stresset, kommer du til å oppleve at matvanene forbedres. I tillegg kan du da passe på å være sparsom med alkoholen, kaffeinntak, sukker og samtidig fylle på med nyttige matvarer og drikker.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.