*Nettavisen* Nyheter.

Slik tolker du øyekontakten

Et blikk mellom to mennesker er en sterk ”berøring”. Gjennom blikket tar vi den andre inn i vår egen verden, vi smelter sammen. Derfor er blikket i samspillet mellom mennesker viktig.

Blikket tilhører våre fjernsanser. På avstand kan vi vurdere den andre ved å vandre over den annens kropp, samle oppmerksomheten ved den andres ansikt, dvele noen sekunder ved den andres hår og hake, ved ørene. Før vi konsentrerer oss om signalene ved øyeregionen og munnpartiet hvor ansiktet har sitt sterkeste og mest talende uttrykk. Til slutt ser vi inn i den andre gjennom pupillene.

Positive følelser utvider pupillene
Et blikk sender og mottar uforfalsket informasjon. Blikket er derfor en av våre viktigste kommunikasjonskanaler, der budskapene formidles ved å variere størrelsen av pupillene og øyepartiet. Pupilleåpningens størrelse kan ikke påvirkes av viljen, derfor er denne viktig som et direkte og uforfalsket tegn på hva vi føler. Positive følelser utvider pupillene, mens negative ikke påvirker dem eller trekker dem sammen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Scanpix

Heteroseksuelle menn som ser på hverandre forandrer ikke pupilleåpningen, det skjer derimot når de ser bilder av nakne kvinner, på samme måte som når homoseksuelle menn ser bilder av nakne menn. Kvinner får små pupiller når de ser på bilder av kvinner med store pupiller, og mannlige redaktører velger forsidepiker med store pupiller, eventuelt tegner dem større.

Blikkets biologiske betydning forklarer hvorfor alle kulturer markerer øynene med kunstige farger eller ved å dyppe plantesaft i dem for å lamme pupillemuskelen og utvide pupillene. En slik plantesaft kommer fra Belladonna-planten, belladonna – ”den vakre kvinnen”.

Viktig å kontrollere blikket
Fordi blikket er så viktig biologisk og sosialt er det strenge uskrevne regler for hvordan et samfunn tillater bruk av blikket. Alle samfunn definerer hvor lenge det er tillatt å se på et annet menneske, hva blikket har lov å fortelle. Som en del av menneskets berøring blir det spesielt viktig å kontrollere blikket. Det gjelder spesielt i berøringsfattige kulturer som Japan, Nord-Amerika og Nord-Europa, i motsetning til latinske og arabiske land.

Sosialt er reglene strenge innen et samfunn i henhold til samfunnsklasser og sosial status. Det forventes at den sosialt svakeste bryter blikkontakten først, slik vi også finner det ellers i dyreriket. I enkelte samfunn er det blikkforbud, for eksempel overfor herskere i strengt hierarkiske samfunn – som overfor den japanske keiseren fram til 1945.

Da mennesket er et flokkdyr er kommunikasjonen innen flokken av stor betydning for dens mulighet til å fungere. Gjensidig kontakt med uskrevne regler for hvordan dette skal forløpe er både sosialt og biologisk viktig. Da blikkontakten er vår første tilnærming i det definerte rituelle handlingsmønsteret mellom to individer – er dette regulert av strenge normer.

Blikksamtaler
Fremmede vurderes nøye på avstand, og den som mottar blikksignaler sender sine tilbake. Slik oppstår en ”blikksamtale” som hvis forholdene ligger til rette gjør at blikket kanskje holdes lenger enn vanlig – som en invitasjon til nærmere kontakt. I så fall nærmer partene hverandre fysisk for deretter å kommunisere videre gjennom nærsansene.

Klikk på bildet for å forstørre.

Slik søker mennesker kontakt med hverandre. Vi oppsøker offentlige parker, plasser, kaféer, underholdningssteder som er skapt nettopp som møteplasser. De som vil unngå kontakt etablerer ikke øyekontakt og oppholder seg på andre steder. Det kan være tryggere å gå ut etter mørkets frembrudd, kle seg i upåfallende klær med ”kamuflasjefarger”, eller isolere seg hjemme bak nedrullede gardiner, hekker og gjerder – bak låser og sikringssystemer.

Formidler senderens følelser
For det direkte blikket kan ha en voldsom kraft og makt som trekker oss inn i andre menneskers verdener. Det er en berøring med et så strekt budskap at mange føler at de må beskytte seg. Et blikk formidler senderens følelser uforfalsket som forundring, beundring, likgyldighet, interesse, sensualitet, forakt, begjær – eventuelt som overgrep. Et blikk kan lett ta et annet menneske med vold og fornedre det. Men også ved å la være å se på et annet menneske når dette er forventet, og derved bevisst nekte det tilgang til sin egen verden – er spesielt ydmykende. ”Han nektet å se på meg”.

Selv i det offentlige rom kan vi isolere oss fra andre ved å skjule vår blikk, gjøre oss ”usynlige” ved for eksempel å oppholde oss på et ikke ”øyenfallende” sted. Her sier selve utrykket ”øyenfallende” nettopp det som skjer. Eller vi kan maskere blikket bak fargede brilleglass, og likevel ha tilgang på andre menneskers nærvær på kaféer og uterestauranter – skjult bak solbriller.

Blikkets styrke
Vi kan også skjule oss i mørket og betrakte de andre som er i lyset uten å bli sett. Vandre gatelangs i mørket og se inn i andres opplyste hjem, eller besøke kinoer og teatre hvor vi sitter i salens mørke mens de andre er belyst og kan betraktes. Spesielt i slike situasjoner kan vårt blikk som nå ikke må brytes etter de vanlige sosiale reglene – rettes mot dem som er i lyset slik at vi ”smelter” sammen med dem på scenen og lerretet på en slik måte at vi selv blir deltagere i handlingen. Inntil lyset slås på -–og vi igjen er oss selv.

Klikk på bildet for å forstørre.

Denne mulighet til total identifikasjon med en annen gjennom blikkontakt forteller oss om blikkets styrke og nødvendigheten av å kontrollere denne kraften. I sin yttersatte konsekvens kan nemlig blikkets berøringsmuligheter føre til en total sammensmeltning, med et annet individ – samtidig som vi opplever vår egen ”tilintetgjørelse” gjennom denne fusjonen.

Kontrollerer vårt eget blikk
I det daglige forbereder vi oss på nettopp på møtet med et annet menneskes blikk. Fordi vi skapes i det øyeblikket den andre betrakter oss, eller ennå verre – nekter å se oss. Vi sørger derfor gjentatte ganger på dagen å kontrollere hvem og hvordan vi er ved å møte vårt eget blikk i speilet. ”Speil, speil på veggen der – fortell meg hvem jeg er!”. I vår daglige sosiale omgang skaper vi en symbolsk utgave av oss selv og hvem vi vil være for å bli oppfattet som riktige i den sosiale situasjonen vi skal opptre i. I løpet av en og samme dag tildeles vi flere roller – etter hva vi ”skal gjøre” den dagen. Først på jobben – ikke bruk påfallende klær, sminke eller parfyme; så i lunsj med sjefen; en begravelse om ettermiddagen og kanskje en fest om kvelden og utover natten.

Slike vekslende situasjoner krever vår deltagelse på forskjellige måter med forskjellige roller. Disse krever igjen at vi former og omformer oss selv i henhold til det som skal skje i løpet av dagen. Hele tiden mottar og sender vi en bekreftelse på den vi skal være i de forskjellige situasjoner – på vårt konstruerte sosiale selvbilde. Det andre menneskets blikkberøring blir således en skaperakt som viser oss hvem vi er og hvordan vi oppfattes i den sosiale situasjonen av andre.

Klikk på bildet for å forstørre.

Blikket fører oss forbi den vanlige etablerte sosiale integritetens grenser ved å ”avkle” oss og motstandsløst føre oss videre inn i deres verdens oppfatning av hvordan vi står til disposisjon for andre. ”Nakne” utsettes vi for den andres blikkberøring og blikkvurdering. Mens vi studerer den andres ansikt og pupiller for å dekode den andres vurdering og reaksjon på oss.

Derfor er det ”farlig” å møte en annens blikk. Vi vet jo ikke hva den andre meddeler i møtet med oss gjennom dette – og om vi er sterke nok til å se andres ”sannhet” om oss.

Ordene er løgnens sendebud, blikket forteller sannheten. Nettopp derfor er det nødvendig å regulere blikkets makt gjennom regler for adferd og kontroll av blikkontaktens intensitet og lengde. Med dempet lys, mørke briller og riktig avstand mellom oss – slik at virkeligheten omformes som en virtuell og ufarlig TV- skjerm, som vi kan skru av og på i spillet på ”livets scene”.

Ole Fyrand er avdelingsoverlege ved hudavdelingen på Rikshospitalet og professor ved Universitetet i Oslo.

Siste saker på Mozon
Bedre nakke med akupunktur
Frukt beskytter mot øyesykdom
Sex etter kreft
Kur mot åreknutene
Fosterskader av smertestillende

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.