*Nettavisen* Nyheter.

Slik utsletter du jorden

Uansett hvor flott sandslottet eller legoborgen er, slår ingenting følelsen av å knuse hele greia. Omtrent som i «MechAssault 2».

13.01.05 10:19

I det nyeste actionspillet på Xbox har ødeleggelse hovedrollen. Som robotpilot skal du sørge for at både fiendtlige farkoster og diverste konstruksjoner får smake steken. Bygninger og lignende forsvinner med et par rakettskudd, og du sitter med et bredt glis hver gang noe eller noen biter i gresset.

Selvfølgelig gjør du ikke dette for moroskyld. Du skal sparke fienderumpe gjennom en mengde varierte oppdrag og sende dem ditt pepperen gror. Omgivelsene omfatter alt fra utmark til tett by, og du skal både liste deg rundt, hjelpe venner i nød og dundre på med du måtte ha av skyts. Uheldigvis er ikke kampanjen veldig lang, og det er ingen grunner til å spille den om igjen. Men de seks-sju timene den tar å komme gjennom er suverene.

Er du Live-bruker, har du derimot bare pirket i overflaten. Akkurat som forgjengeren er «MechAssault 2» skapt for tjenesten. I spillets mange flerspillermoduser kommer du til å kose deg glugg i hjel. Du får både sprenge andre mennesker og delta i ulike former for lagspill. Er forgjengeren noe å gå etter, vil du aldri være alene på Live.

Robotene kommer i alle mulige farger og fasonger, og får US Army til å se ut som gjeng med pyser. Alt fra små erteskytere til store lastebiler er med. I tillegg til robotene får du leke deg med ulike kjøretøy og den spesielle drakten din. Med denne kan du klatre på vegger og stjele andre roboter. Er du ikke fornøyd med roboten din og har drakta, kan du i beste GTA-ånd rappe motstanderen sin farkost.

Som du sikkert har skjønt, inneholder spillet en mengde kamper. Uheldigvis er de både og. På sitt beste (og spesielt over nettet) er kampene så intense at svetteperlene triller over panna. I enspillermodusen ender de ofte opp med å være en strid hvor det er om og gjøre og løpe sidelengs fortest. Ikke veldig festlig i lengden, og det er spillets største skavank.

Teknisk er dette, sammen med «Halo 2», maskinens peneste produkt. Alt fra bylandskapet til robotene ser meget pene ut. Musikken er harry rock ’n roll og passer perfekt. Lydeffektene inneholder nok trøkk til å blåse deg ut av stolen, mens de andre karakterens stemmer er irriterende. Spesielt har den kvinnelige medhjelperen din en uvane for å høres ut som en gammel hurpe.

Spillet sees fra tredjeperson, og er såpass enkelt å styre at selv de med ti tusen tommeltotter kan delta. Etter et par minuttene flytter roboten seg som en ballettdanser, men innimellom er det tydelig at den veier flere tonn. Kontrollen blir krøkkete og farkosten nekter å lystre. Dette skjer ikke ofte, men når det først skjer skal jeg love deg at det er på en plass hvor alt må klaffe. Dette burde vært luket ut før spillet ble sendt i trykken.

At «MechAssault 2» ikke er videre originalt, bidrar også til å sende karakteren nedover. Men alt i alt er det en underholdende tittel for oss som liker ødeleggelse og action. Har du tilgang til Live kan du legge til ett øye på terningen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.