RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Slik var politiets hemmelige plan

Foto: Josefsen, Jon-Michael (Scanpix)
Sist oppdatert:
Les politiets hemmelige plan som skulle lure media og bistandsadvokatene.

På onsdag ble det kjent at advokat Sigurd Klomsæt er fjernet som advokat fra terrorsaken

Årsaken er at Borgarting lagmannsrett ikke er i tvil om at det er hans advokatkontor som har stått bak lekkasjer i Breivik-saken.

«På grunn av tidligere gjentatte lekkasjer hadde politiet ved utsendelse av nytt materiale til bistandsadvokatene denne gang lagt spor i det materialet som skulle utleveres. Lagmannsretten viser til rapport fra politispesialist Ole Jørgen Hafredal av 17. februar 2012 når det gjelder fremgangsmåten», heter det i kjennelsen fra Borgarting lagmannsrett.

I følge NTB anker klienten til Sigurd Klomsæt avgjørelsen om at han ikke får fortsette som bistandsadvokat i terrorsaken.

- Vi ønsker å ha Sigurd Klomsæt som advokat. Han har fulgt opp min sønn siden dag én, og vi ønsker dette skal fortsette, sier den 16 år gamle klientens far, Rune Lindstrøm, til NTB.

FØLG NA24 PÅ FACEBOOK

Lei lekkasjer

NA24 vil i denne saken gi deg innblikk i hvordan politiet gikk fram for å avsløre eventuelle lekkasjer i saken.

Utgangspunktet for politiets hemmelige plan, var at de hadde sett seg lei på alle lekkasjene i Utøya-saken. De besluttet seg derfor for å lage en felle for å avsløre demn eller de bistandsadvokatene som falt for fristelsen å sende det hemmilgstemplede materialet videre.

Planen var å lage CDer til hver enkelt bistandsadvokat som var merket med et unikt bilde-id og et unikt passord.

«Produksjonen av CD-ene til de ulike bistandsadvokatene ble gjort av tre ulike polititjenestemenn», heter det.

Få polititjenestemenn

Politiet har opplyst at bilde-id og passord til de ulike bistandsadvokatene kun var kjent for den som laget den aktuelle CD.

Det var videre kun den polititjenestemannen som laget CD-ene som hadde tilgang til den datamaskinen der dette ble gjort. For å forhindre andre i politiet fra innsyn, var ikke disse datamaskinene koblet til politiets nettverk.

«Det var X.X (politispesialisten. red.anm.) selv som kopierte materialet som skulle til advokat Klomsæt. Han la inn det unike bilde-idet og passordet, og kopierte det hele over på en CD. Denne CDen ble deretter lagt i en forseglet konvolutt, og lagt i en safe sammen med tilsvarende CDer til de andre bistandsadvokatene.

Lagmannsretten legger etter hans rapport til grunn at kun den som selv laget de unike vannmerkene på bildene, hadde kjennskap til dem. Lagmannsretten bemerker at opplysningene i rapporten utelukker at andre i politihuset har hatt tilgang til CDen, og at lekkasjen derfor ikke kan ha skjedd i politihuset. Det vises videre til at man i tillegg til CDen også måtte ha tilgang til passordet.

3. februar ble CD-ene utlevert til de bistandsadvokatene som ønsket materialet.

Fikk passord 14.21

En av de tre tjenestemennene leverte personlig ut dokumentene til bistandsadvokatene selv, eller en ansatt hos advokaten med fullmakter.

«Klomsæts CD ble hentet rett før kl. 13.55. Den ble hentet av hans sekretær, N.N. (sekretæren er anonymisert. red.anm.), i henhold til fullmakt sendt fra advokat Klomsæt selv. Passord ble etter forespørsel sendt etter kl. 14.21. Passordet ble sendt til den e-postadresse advokat Klomsæt hadde oppgitt», heter det i kjennelsen.

Klomsæt befant seg i Arendal den aktuelle dagen og hadde ikke sin bærbare PC på i det hele tatt den dagen etter kl. 07.00 om morgenen.

Første sak publisert 16.45

«I likhet med tingretten legger lagmannsretten til grunn at det ikke er spor som viser at materialet er videresendt på e-post fra advokat Klomsæts bærbare PC eller PC-er på hans kontor. Det er imidlertid en kjensgjerning at de bildene som lå på advokat Klomsæts CD, og som advokat Klomsæts kontor hadde fått utlevert passordet til, ble publisert på minst 5 ulike nettaviser senere den aktuelle ettermiddagen, de første kl. 16.45. Publiseringen skjedde således noe over to timer etter at advokat Klomsæts kontor hadde fått oversendt passordet, og fått tilgang til CD-en», heter det.

«Lagmannsretten legger til grunn at de bildene som ble publisert i forskjellige nettaviser senere samme ettermiddag, inneholdt de unike bilde-id-ene som var lagt inn på den CDen som ble utlevert advokat Klomsæts sekretær», skriver Borgarting lagmannsrett videre.

Klomsæt på sin side har anført at sikkerhetsløsningen kan knekkes, noe retten avviser. Det forutsetter at man har den fysiske CDen.

Også påstanden om at iD-merket kan fjernes, ser retten bort fra. At Klomsæt også har indikert at noen kan ha sørget for at CD-ene kom på avveie for å skade ham, avvises også og Borgarting lagmannsrett støtter seg til tingrettens vurdering.

FØLG NA24 PROPAGANDA PÅ FACEBOOK HER

Utelukker politiaksjon mot Klomsæt

«Også lagmannsretten finner det utelukket at politiet selv har sørget for å videreformidle materialet til pressen for å ramme Klomsæt som advokat. Det vises for så vidt til det faktum lagmannsretten bygger på som beskrevet ovenfor. Tjenestemennenes fremgangsmåte var valgt nettopp for å utelukke lekkasjer fra politiets egne datanettverk», heter det.

Retten bemerker at det ikke er sendt e-post som inneholder noe om CDen fra noen av datamaskinene på advokat Klomsæts kontor.

«Lagmannsretten vil bemerke at denne CDen kan ha blitt kopiert til en annen CD eller en minnepinne og at dette kan gjøres meget raskt. Tilgang til den kopierte CDen vil man imidlertid ikke kunne få uten å ha tilgang til passordet», heter det.

Både Klomsæts fullmektig og hans sekretærer har hatt tilgang til CDen.

«Det er ikke på det rene hvem, ut over advokat Klomsæt og fullmektigen, som har hatt tilgang til passordet», heter det.

Lagmannsretten legger til grunn at dette materialet er gjort tilgjengelig for pressen fra Klomsæts kontor.

Kopiering etter avtale

«I likhet med tingretten finner lagmannsretten at det er overveiende sannsynlig at slik kopiering må ha skjedd etter forutgående avtale. Det dreier seg om et relativt stort materiale, og det gikk kort tid fra passordet var overlevert Klomsæt og til publiseringen fant sted», heter det.

Lagmannsretten mener at lekkasjene var planlagt på forhånd. Retten peker på at Klomsæt, som tidligere har vært beskyldt for lekkasjer, burde være særlig oppmerksom på problemstillingen og spesielt i en sak av denne karakter.

Videre mener lagmannsretten at man ikke med sikkerhet kan si hvem som er ansvarlig for lekkasjene ved advokatkontoret og om advokat Klomsæt har kjent til forholdet.

«Hans holdning til problemstillingen etter at politiet mente å kunne dokumentere at lekkasjene stammet fra hans kontor, er imidlertid lite betryggende med tanke på nye mulige lekkasjer. Det er intet i det advokaten har anført som tyder på at han erkjenner at lekkasjen stammer derfra, eller er villig til å foreta seg noe for å hindre at situasjonen oppstår igjen», heter det.

– Lekkasjer er nødvendige
Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, har en viss forståelse for politiets handling.

– Politiet ble blant annet beskyldt for lekkasjer av flere bistandsadvokater. Så for politiet var det jo viktig å finne ut av dette, sier Kokkvold til NA24 Propaganda.

– Hvilken fare utgjør dette for den frie pressen i Norge?

– Dette er ingen enkel sak, men lekkasjer er nødvendige. Jeg tror ikke dette vil påvirke det, sier Kokkvold.

FØLG NA24 PROPAGANDA PÅ FACEBOOK HER

– Det lekker jo, det er det ingen tvil om

– Jeg mener dette hadde offentlig interesse, så jeg klarer ikke å hisse meg opp over dette, fortsetter Kokkvold.

– Politiet turte ikke å lagre informasjonen på sitt eget fellesområde. Hva forteller det deg om politiet?

– 41 prosent svarte at de fikk lekkasjer fra politiet, mens 40 prosent fikk fra forsvarsadvokater, sier Kokkvold og viser til en undersøkelse foretatt blant norske krimjournalister for rundt 10 år siden.

– Det lekker jo, det er det ingen tvil om, sier han.

– Er norsk journalistikk svekket etter denne kjennelsen?

– Det håper jeg ikke. Hvis lekkasjer blir en sjeldenhet, hvor medier publiserer kun fordi at det er hemmeligstemplet og ikke fordi innholdet er interessant, er ikke det bra, avslutter Kokkvold.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere