RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Slik varierer du løpetreningen

Foto: Trening.no (Trening.no)
Sist oppdatert:
Her er tipsene for en mer effektiv og spennende løpeøkt.

(SIDE2:) Det er treningsekspert Liz Yelling som overfor The Guardian gir rådene for hvordan du kan variere og presse deg selv litt ekstra når du er ute og løper.

Her er hennes tips for at du ikke skal kjøre den samme løperunden for ofte:

Rolig tempo: Jogger du i et rolig tempo bygger du opp den aerobe utholdenheten. Aerob trening er den treningen som gjør at man kan holde ut lenger. Ved rolig jogging forbrenner du også kalorier, styrker muskler og leddbånd, og hjelper kroppen din til mer effektiv å ta opp oksygen. I dette tempoet skal du klare å holde en samtale.

Rolige løp kan også fungere som en slags restitusjon.

Høyt tempo: Å løpe med et høyere tempo forbedrer ytelsesevnen din, energiforbruket, pulsen og kroppens evne til å ta opp oksygen mens du løper. Når du trener på denne måten skal du finne det tempoet som er like over komfortsonen din, men ikke flate ut. Du skal kun klare å yte et par ord av gangen, og du må være hundre prosent fokusert. Over tid og med riktig trening vil terskelen din bli høyere, og du vil kunne løpe lenger.

Lange løp: Denne økten handler om avstand og å bygge opp utholdenheten din. Tanken med slike løp er å gradvis forlenge varigheten, istedenfor farten din. Du bør holde et tempo som føles komfortabelt. Begynn med å legge til fem til ti minutter på løperunden din, og bygg deg gradvis opp derfra.

Intervalltrening: Innebærer at du løper svært raskt i korte perioder av gangen. Du følger en timeplan som er basert på hurtige løp eller korte avstander med raskt tempo. Den raske biten skal være anstrengende og vare fra noen sekunder til minutter. Du kan variere på antall avslapningsperioder, omganger med hurtig tempo, og antall repetisjoner.

En annen mer løs form for intervalltrening er en økt basert på mer impulsiv forandring i tempo. For eksempel kan du velge å spurte gjennom en park, deretter småjogge, for så å løpe opp en bakke og igjen ta det roligere ved flat mark. Denne formen for intervalltrening er mindre strukturert, enn hvis du følger et skjema med bestemte spurt- og hvileperioder.

Motstand: Å trene i oppoverbakke bygger både muskler og utholdenheten din. Denne treningsformen kan innebære at du løper opp en bakke for så å jogge rolig ned igjen, og du repeterer denne øvelsen. Eller du kan velge å løpe i et terreng med flere bakker. Lengden og hellingen på bakken, eller den totale tiden på treningsøkten, avgjør intensiteten av treningen din.

Norsk professor har tidligere uttalt til Side2 at intervalltrening med høy intensitet er dobbelt så effektivt som vanlig trening.

Les mer her: Helsepillen som funker

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere