Slik velger du riktig kosttilskudd

Dagens kosthold er fullt av karbohydrater i form av brød, pasta, ris, frokostblandinger, poteter og lignende. Dette gjør at bruk av riktig kosttilskudd er mer aktuelt enn noen gang før. Her er tipsene til hvilke kosttilskudd du bør velge.

16.03.04 17:01

Karbohydratene blir gjort mer og mer raffinerte og lettfordøyelige gjennom framforedling av en drøss ulike ferdigprodukter. Noe som gjør kosttilskudd enda mer aktuelt.

Bruk kosttilskudd til å stabilisere blodsukkeret
Hver gang gjennomsnittsnordmannen spiser, vil maten med stor grad av sannsynlighet bestå av mye karbohydrater. Mesteparten av disse karbohydratene blir i fordøyelsesprosessen brutt ned til enkle sukkerarter, og vil etterhvert komme ut i blodbanen som glukose. Et annet ord for glukose er gjerne blodsukker. Blodsukker er altså ingenting annet enn sukker som flyter rundt i blodårene, og det fungerer som energi for hjernen og immunforsvaret, men kan også brukes av muskler og annet vev.

Hjernen foretrekker gjerne blodsukker som sin hovedenergikilde, men i motsetning til musklene og leveren kan den ikke lagre inn nevneverdige mengder med blodsukker som energireserve til senere. Hjernen og immunforsvaret er derfor svært opptatt av å ha stabil tilførsel av blodsukker hele tiden. Det må ikke være for mye og heller ikke for lite, da begge deler kan være direkte livstruende. Det er nok å tenke på hva som kan skje med en person med diabetes type 1; får ikke denne personen injisert insulin vil blodsukkernivået nå farlige høyder, og kunne resultere i koma og død. For lavt blodsukker kan være like farlig, og er mer vanlig i dagens samfunn enn hva de fleste er klar over.

Stabilt blodsukker er essensielt
En svært viktig funksjon i kroppen er å holde blodsukkeret stabilt. Det er enormt sterke krefter i sving inne i kroppen vår for å oppnå dette, der hjernen er den store ”sjefen”. Hjernen sender ut utrolig mange signaler til kroppen, samtidig som det også innvendig i hjernen skjer store signaloverføringer. Er hjernen og kroppen generelt i ubalanse, vil disse signalene kunne bli feil og resultere i sykdommer og lidelser. For mye karbohydrater i kosten kan skape store ubalanser.

Gjennom millionvis av år har vi mennesker vant oss til et kosthold med lite karbohydrater, men dette er nå snudd helt på hodet. De fleste spiser over 50 prosent karbohydrater i kosten (mot kanskje 5-20 prosent i urtiden), og blodsukkernivået blir skyhøyt. Et viktig hormon, for å kontrollere at blodsukkeret ikke går for høyt, er tidligere nevnte insulin. Dette hormonet er et innlagringshormon som hjelper til med å frakte blodsukkeret inn i ulike celler i kroppen. Det er viktig at denne innlagringen skjer så fort som mulig, da vi allerede vet at et høyt blodsukkernivå er farlig.

Insulin
Når vi nå spiser både generelt mer og av en feil type karbohydrater, vil kroppen bli presset til å produsere mer insulin enn før, for å få lagret blodsukkeret fort og effektivt nok inn i cellene. Dette er ikke bra, for selv om insulin i mindre mengder er livsnødvendig, er dette hormonet et tveegget sverd. For mye insulin vil kunne gjøre at blodårene dine stivner til, blodet har lettere for å klumpe seg, blodtrykket øker, du vil få mer ugunstig fett i blodårene dine, øke sjansen for hjerte- og karsykdom, øke sjansen for flere krefttyper, i tillegg til mye mer.

For mye insulin, fra store mengder karbohydrater i kosten, er også en av hovedgrunnene til den epidemiske økningen i overvekt den vestlige verden nå opplever. Større mengder insulin vil gjøre det nesten umulig for deg å gå ned i vekt, men derimot vil det bli lett å legge på seg ekstra mye fett. Insulin har nemlig også ansvaret for å lagre inn fett, samtidig som det er med på å styre fettforbrenningen. For mye insulin er kanskje den enkelårsak som tar livet av flest mennesker hvert år. Du forstår nå hvor viktig og kraftfullt dette hormonet er.

Et høyt blodsukker gir en farlig økning i utskillelsen av insulin, men vil også i seg selv være meget farlig. Som jeg nevnte i sted, er blodsukker ingenting annet enn sukker som flyter rundt i blodet. Vått sukker er like ”grisete” og klebrig inne i blodårene, som det er utenfor kroppen. Jo mer blodsukker, desto lettere vil det kunne klebe seg fast ulike steder. Spesielt har det vist seg at blodsukker binder seg lett fast til ulike proteinfragmenter i og utenfor blodårene, som blant annet kan gi plakk på blodårene. Disse sammensmeltingene kan også være delaktig i mange livsstilsykdommer, som for eksemel de degenererende sykdommene, Alzheimer og Parkinson.

Et høyt blodsukker kan ødelegge kroppens egne antioksidanter ved å binde seg fast til de, men kan også være med å påvirke arvematerialet vårt, med kreft som mulig resultat. Et høyt blodsukker vil også kunne gi nerveskader i ben og føtter, samtidig som det kan gi ulike plager/sykdommer med synet. Dette, i tillegg til mye annet, gjør at det skulle være fullt forståelig hvorfor et stabilt blodsukker er noe av det mest essensielle som skjer i kroppen.

Insulin klarer ikke jobben selv
Mye karbohydrater i maten øker mengden med insulin, eller insulinarbeidere om man vil. Disse insulinarbeiderne klarer ikke å frakte blodsukkeret inn i cellene uten at de får hjelp av mineralet krom. For enkelhetens skyld kan vi si at hver insulinarbeider krever hjelp av en kromarbeider. Problemet er at krom kan ikke kroppen produsere selv, men må få det gjennom maten. Når da kroppen øker utskillelsen av insulin, vil det gjøre at den også har behov for mer krom. Men tror du maten inneholder mer krom fordi vi tilfeldigvis har behov for mer? Nei, snarere tvert imot, da all raffineringen og forbehandlingen av maten gjør at den gjerne inneholder mindre krom enn noen gang. Krom blir gjerne dratt fram som et slankemiddel, og dette er forsåvidt rett, da tilskudd av det vil kunne hjelpe til med å kontrollere insulinutskillelsen.

Men krom er så mye mer enn et potent godt ”slankemiddel”, for det kan bedre milde/moderate psykiske lidelser, senke blodtrykket, forebygge uren hud, virke gunstig inn på fett i blodbanen, etc. Krom i mat og kosttilskudd er et av de minst giftige mineralene som finnes, og det er så godt som umulig å bli forgiftet enda i svært høye doser. Derfor er det faktisk bedre å få i seg litt for mye enn for lite. Maten inneholder svært lite krom, og leger og terapeuter, som jobber med mineralbalanse, forteller at krom er vanlig å ha mangel på. Barna våre vil også kunne ha god nytte av krom, da de hele tiden blir utsatt for karbohydratrike matvarer, og det er vanskelig til og med for den dyktigste forelder å forhindre dette.

Magnesium
Magnesium er et annet mineral som mange har mangel på. Dette mineralet kan det skrives side opp og side ned om, men det inngår i alle fall i nesten alle energiskapende prosesser i cellene i kroppen. Det er viktig for at musklene våre skal fungere skikkelig, og mangel på det vil kunne gi kramper og skader, stiv nakke, lemus og enda til hjerteflimmer (hjerte er en stor muskel). Magnesium er et basisk mineral, som kroppen tømmes for blant annet gjennom mye karbohydrater fra kornprodukter, ferdigmat og ikke minst den økte bruken av hvitt sukker. Magnesium hjelper også kromet og insulinet med å lagre blodsukkeret effektivt inn i cellene. Flere ernæringseksperter drar fram magnesium som kanskje det viktigste kosttilskuddet å ta.

Omega 3
Omega 3 fettsyrer har enormt mange viktige og positive funksjoner rundt om i kroppen. Dette er livsnødvendige fettsyrer, som kroppen ikke klarer å lage selv, men må få igjennom mat eller kosttilskudd. Omega 3 fettsyrer er kanskje det nærmeste vi kommer et mirakelmiddel i dagens samfunn. Dette er fordi kosten rett og slett ikke inneholder nok av disse viktige fettsyrene, men også fordi vi får for mye av ”broren”, omega 6 fettsyrer, som også er livsnødvendige fettsyrer.

Studier har vist at ubalanse mellom omega 6 fettsyrer (fra blant annet planteoljer, korn og plantemargarin) og omega 3, vil kunne gi mange ulike ubalanser. Disse ubalansene kan for eksempel være betennelsestilstander, som ledd- og muskelsmerter, forverring av psoriasis, migrene, PMS, høyere blodtrykk, men også skrive- og lesevansker og psykiske lidelser. Vi har dessverre få gode kilder til omega 3 fettsyrer, da det hovedsaklig bare finnes i litt større mengder i fet fisk (laks, sild, makrell, sardiner), linfrøolje og tran. Tilskudd av omega 3 fettsyrer har vist seg gunstig mot mangt et problem, og vil også bedre funksjonen til insulin, slik at problemene knyttet til høyt blodsukker og høye insulinnivåer blir bedre.

Bruk kosttilskudd av beste kvalitet
Det finnes en drøss av ulike kosttilskudd å velge blant – noen produsenter lager gode produkter mens andre bare skal skumme fløten. Alltid når jeg anbefaler bruk av kosttilskudd er jeg opptatt av å kvalitet og dokumentasjon, slik at jeg unngår å ”møte meg selv i døra”. Et tips til deg som forbruker er å sjekke hvor mye penger produsenten bruker på forskning rundt sine egne produkter, hvordan de kommer ut i ulike tester, samt dine og andres erfaringer. Størrelsen på produsenten kan også til en viss grad fortelle om kvalitet, da større salg gir større anledning til å forske fram gode produkter.

Gode kosttilskudd er PharmaNord, BioCare, Juice Plus+, Solaray, SunShine og Udo`s Choice.

Relaterte linker fra Klikk.no:
Forhøyet blodsukker kan gi diabetes
Multivitamin spesielt for diabetikere
Vitamin C og E mot Alzheimer
Vitamin C: Et viktig antioksydant
Kosttilskudd i graviditeten
EPA-fettsyrer mot spiseforstyrrelser
Vitamintilskudd er ikke nok!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag