RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
MISTET KONTAKTEN: I to år har Robert vært uten kontakt med datteren, mens politiet etterforsker påstander om overgrep som har kommet i forbindelse med konflikten mellom ham og mor.
MISTET KONTAKTEN: I to år har Robert vært uten kontakt med datteren, mens politiet etterforsker påstander om overgrep som har kommet i forbindelse med konflikten mellom ham og mor. Foto: Privat

Slik vil advokater stoppe Robert-sakene

Sist oppdatert:
Tidsfrister for politiet og konsekvenser for falske beskyldninger, er blant forslagene.

Mandag forrige uke skrev Nettavisen om Robert, som har fått incest-beskyldninger rettet mot seg. I to år har politiet etterforsket påstandene. I mellomtiden har Robert null kontakt med datteren sin.

Nettavisen har fått en rekke henvendelser fra fedre som har opplevd det samme (les egen sak her). Barnelovaktivist Ole Texmo mener slike beskyldninger florerer i slike saker (les egen sak her).

Problemet er at påstandene ofte ikke blir endelig avklart, men at de likevel får konsekvenser for foreldres kontakt med barna.

Tidsfrister
Leder Magnhild Pape Meringen i Advokatforeningens etikkutvalg mener det bør være tidsfrister i «Robert-saker».

- Det er veldig viktig å få slike saker hurtig behandlet hos politiet og i rettsvesen. Den lange ventetiden kan være den største belastning for partene, sier Meringen til Nettavisen.

- Personlig synes jeg det kan være en god ide å ha absolutte tidsfrister i de sakene der etterforskningen får store konsekvenser for siktede; for eksempel om de sitter fengslet, eller om etterforskningen får konsekvenser for samvær med barn. Imidlertid må dette veies mot hensynet til at sakene blir forsvarlig behandet, sier hun.

- Må få konsekvenser
Høyesterettsadvokat Kjell Holden mener barnevernet bør overta omsorgen for barna når slike beskyldninger kommer, og at politiet må etterforske sakene for å avklare om det har skjedd eller ikke.

MERINGEN: Magnhild Pape Meringen er leder i Advokatforeningens etikkutvalg.

- Hvis påstandene stemmer, så må far bli dømt. Hvis påstandene ikke stemmer, så må personen som har kommet med ur4iktige beskyldninger dømmes, sier Holden.

Til Nettavisen bekreftet påtaleansvarlig Rolf Thoresen i Hedmark politidistrikt at slike uriktige beskyldninger svært sjelden får konsekvenser (les i denne saken).

- Politiet må på banen og sende klare signaler om at falske beskyldninger blir straffet. Barna kan ikke leve med en mor som beskylder far for overgrep som ikke har funnet sted. Uriktige beskyldninger eller forklaringer kan være vel så skadelig for et barn som et overgrep. Slike forklaringer er i seg selv et alvorlig overgrep mot barnet, og kan tyde på sviktende omsorgsevne, sier Holden.

Egen domstol og advokat
Holden etterlyser også egne barnedomstoler med spesialkompetanse på saker som har med barn å gjøre. Både advokat Thea Totland og advokat og psykolog Grethe Nordhelle har tidligere i Nettavisen tatt til orde for en slik særdomstol. Les egen sak om Nordhelle her og Totland her.

Holden mener også at barn bør ha egen bistandsadvokat i barnefordelingssaker.

- Hvem tar vare på barnas interesser i disse sakene, hvor foreldre ikke tenker lenger enn sin egen nesetipp, sier Holden.


- SVINERI: Kjell Holden har vært advokat siden 1972, og sier at udokumenterte overgrepsanklager forekom nærmest i alle samvær-rettssaker før Bjugn-saken på 90-tallet. Nå frykter han at trenden har startet igjen.

Var vanlig før Bjugn-saken
- Dette svineriet er ikke nytt. Før Bjugn-saken var slike beskyldninger et tema i nærsagt alle samvær-rettssaker, sier Holden.

Den omfattende etterforskningen av påståtte seksuelle overgrep mot barn i Bjugn kommune tidlig på 90-tallet, endte med at alle ble frikjent, og at den sakkyndiges rolle fikk et kritisk søkelys på seg.

- Jeg husker en sak der far ble beskyldt for overgrep på sine to gutter. Guttene på 11 og 12 år bestred at det hadde skjedd, men mor fastholdt at det hadde skjedd. Den sakkyndige sa at siden mor sa det, så var det sikkert sant, sier Holden. Konsekvensen ble at far mistet kontakten med barna, og at han ble stemplet som overgriper.

- Far gikk og hang seg, forteller Holden videre, og legger til.

- Nå har det altså begynt igjen.

- Ikke nødvendigvis bevisst falsk
Leder Meringen i Advokatforeningens etikkutvalg sier at uriktige påstander om overgrep ikke nødvendigvis blir brukt bevisst av mor eller far, men at store konflikter kan skape så negative bilder av motparten, at foreldrene tolker signaler fra barna i verste mening.

- Hvis du har et sterkt negativt syn på motparten, så kan du feilaktig tolke signaler du får fra ungen. Samtidig har ytterlighetene også skjedd. Noen mennesker er så utspekulerte at de bruker slike beskyldninger bevisst, sier hun og legger til.

- Jeg tror vi har et rettsvesen som behandler dette på en skikkelig måte. Når det er sagt, så tror jeg definitivt at disse sakene kunne vært prioritert høyere, slik at man hadde fått en avklaring tidligere.


Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere