Gå til sidens hovedinnhold

Slik vil historikerne dømme Donald Trump

Tre norske historikere feller dom over Donald Trumps presidentskap.

Donald Trump etterlater seg et dypt splittet Amerika når han onsdag ettermiddag trer av som landets 45. president.

Det republikanske partiet har mistet flertallet i både Senatet og Representantenes hus under Trumps presidentperiode. Dette er første gang på 127 år at Republikanerne mister presidentembetet etter bare fire år med en republikaner i Det hvite hus. (Bush senior satt i fire år og hans forgjenger Reagan satt i åtte år. Dermed hadde Republikanerne presidentembetet i tolv sammenhengende år).

Les også: Biden roses av ekspertene, men èn uttalelse trekkes fram: - Dette er uvanlig

Trump er den eneste amerikanske presidenten som er stilt for riksrett to ganger. Han risikerer også å bli fratatt muligheten til å stille i framtidige politiske valg hvis han felles i riksrettssaken i Senatet.

Mye tyder på at fremtidens historikere vil være lite nådige når de skal felle sin dom over Trumps presidentskap.

Les også: Det hvite hus har kun fem timer på seg til å feie opp etter Trump: - Kaotisk

Hvordan vil historikerne dømme Trump?

Nettavisen har stilt følgende spørsmål til historikerne Hallvard Notaker, Hans Olav Lahlum og Bård Larsen: Hvordan vil historikerne dømme Trump?

- Den avslutningen av presidentskapet som vi er vitne til nå, vil overskygge det meste annet i lang tid fremover. Trump har siden før han ble valgt utfordret skrevne og uskrevne regler, og nå ser det ut til å innhente ham, sier historiker og seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier (IFS), Hallvard Notaker, til Nettavisen.

- Han vil også bli husket som en sterkt splittende figur, som ikke greide å bringe USA videre i sin største historiske utfordring – nemlig å mestre arven etter slaveriet og raseskillepolitikken. For de spesielt politisk interesserte tror jeg Trump vil bli stående som et symbol på den overgangen Det republikanske partiet har stått i det siste tiåret. Han samlet en sjeldent sterk og nærmest persondyrkende bevegelse rundt seg, sier Notaker.

Les også: Trump skryter av egen regjeringstid i avskjedstale

- For meg tilhører han det absolutte bunnsjiktet. Et minstemål for en amerikansk president må være at man framstår som å ha prøvd å lede nasjonen mot et sterkere fellesskap og at man slutter opp om demokratiske valg. Jeg mener det er et upolitisk kriterium. Så kan folk være uenige i skatte-, helse- eller innvandringspolitikk. Det er noe annet, sier Notaker.

Plasserer Trump på bunnsjiktet

Historiker og forfatter Hans Olav Lahlum har tidligere vært litt forsiktig med å trekke konklusjoner om Trumps presidentskap, men plasserer ham nå på bunnsjiktet på de historiske rangeringene av presidenter.

- Punkt én er at man skal være forsiktig med å trekke konklusjoner om en president som ennå ikke har gått av eller som nylig har gått av. Trump er jo i dag i begge kategorier. Jeg synes Bush junior hadde et interessant svar da han ble spurt om sitt politiske ettermæle. Han svarte: «Det har jeg et avslappet forhold til, fordi det får jeg aldri oppleve». Dette ligger altså noen tiår fram i tid, sier Lahlum til Nettavisen.

- Jeg har vært litt forsiktig med å konkludere noe om Trump. Han er fortsatt i live og ser ut til å ha videre ambisjoner. Man kan ikke helt utelukke at han vil komme tilbake i 2024. Og hvis han skulle bli valgt da, vil det være en helt annen historie, sier Lahlum.

- Sånn historien har utviklet seg nå med de hendelsene som manglende aksept for valgresultatet, stormingen av Kongressen og en ny riksrettssak hengende over seg, er det veldig små sjanser for at han skal komme tilbake i noen politiske verv. Så jeg har nå vanskelig for å se at vi snakker om noe annet enn bunnsjiktet. Men ikke nødvendigvis helt nederst, sier han.

Les også: Joe Biden vil tilbake til atomavtalen

- Men sånn som det er nå, tror jeg nok at det blir nedre sjettedel på de historiske rangeringene av presidenter i USA. Jeg tror Trump vil bli regnet som den dårligste i hvert fall siden Warren G. Harding på 1920-tallet, som regnes for å være den svakeste presidentperioden på 1900-tallet, sier Lahlum.

- Lang og bratt nedtur for Trump

- Tilhengerne vil nok anføre at det har vært en del framgang under Trump. Økonomien gikk bedre enn ventet de første tre årene, og han har levert på noen valgløfter. Men det fjerde året med håndteringen av pandemien, valgnederlaget og stormingen av Kongressen, har vært en lang og bratt nedtur. Det har vært turbulent hele tiden. Det fjerde året har vært veldig vanskelig, og det er særlig hans håndtering av situasjonen etter valgnederlaget som gjør at jeg tror det blir en plassering på bunnsjiktet, sier Lahlum.

Les også: Kaoset og depresjonen går ikke over fordi om Biden overtar

- Dette er første gang siden 1893 at Republikanerne har mistet makten etter fire år. Demokratene opplevde det i moderne tid med Jimmy Carter i 1980, men det er første gang på 127 år Republikanerne mister presidenten etter fire år, avslutter Lahlum.

Republikaneren Benjamin Harrison mistet makten etter én presidentperiode, og ble etterfulgt av demokraten Grover Cleveland i 1893. Dette var Clevelands andre presidentperiode, han tjenestegjorde også én periode før Harrison ble innsatt i 1889.

Les også: Giuliani har bestemt seg - vil ikke hjelpe Trump

Den republikanske presidenten George H.W. Bush satt også bare én presidentperiode, men da hadde Republikanerne allerede hatt makten i åtte sammenhengende år med Ronald Reagan og ytterligere fire år med Bush senior.

- En patologisk løgner

Bård Larsen er historiker i tankesmien Civita. Han tror Trump vil bli husket for sine mange løgner og pre-fascismen som har preget hans presidentskap.

- Dette avhenger litt av hva som skjer framover, men hvis vi tar per nå som utgangspunkt, vil han bli husket som en patologisk løgner, en som åpnet døren på vidt gap for nedbryting av den offentlige samtale, og for å bryte ned konsepter som sannhet. Han vil bli husket for det som Timothy Snyder (amerikansk historieprofessor red.anm.) kaller pre-fascisme, altså det å spre løgner slik at folk ikke lenger vet hva som er sant eller usant, sier Larsen til Nettavisen.

«Post-sannhet er pre-fascisme, og Trump har vært vår president for post-sannhet,» skrev Timothy Snyder i en artikkel i The New York Times forrige uke.

Les også: – Biden vil knuse Trumps drømmeprosjekt på første dag som president

- Trump vil også bli husket som mannen som rev ned det ene statsbærende partiet i USA og gjorde partiet (Det republikanske partiet) om til en personkult, noe som førte til at konflikter som har ligget og ulmet i USA brøt ut i full blomst. Han vil bli husket for å ha satt massene i brann gjennom konspirasjonsteorier, noe som førte til stormingen av Kongressen, sier Larsen.

- Du kan også si at han vil bli husket som mannen som gjorde kanskje ubotelig skade på amerikansk konservatisme, legger han til.

- Trump vil også bli husket for å har gjort resten av Vesten usikre på om USA er en alliert og en trygghet. Og paradoksalt nok vil han bli husket for å ha åpnet store muligheter for Kina og Russland geopolitisk. Dette er ikke noe godt skussmål, sier Larsen.

Historisk lav måling

Det amerikanske folk har aldri vært mindre tilfreds med Trumps innsats som president som de er akkurat nå på tampen av hans presidentskap. Trump får en rekordlav oppslutning på 34 prosent i Gallups såkalte job approval-undersøkelse, som er den laveste oppslutningen gjennom hele hans presidentskap. Snittet for Trump ligger på 41 prosent, ifølge Gallup, noe som er fire prosentpoeng lavere enn snittet for noen annen president i moderne tid.

Gallup har sammenlignet snittet for Trumps job approval-tall med gjennomsnittet for tolv andre presidenter: Obama, Bush junior, Clinton, Bush senior, Reagan, Carter, Ford, Nixon, Johnson, Kennedy, Eisenhower og Truman.

Reklame

Gjør kupp: Sportsbutikkene tømmer lagrene for vintervarer