RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Slik vil nederlaget ramme Obama

Foto: AP
Sist oppdatert:
Men et valgnederlag kan styrke Barack Obamas muligheter til å bli gjenvalgt. Les hvorfor.

Tirsdag er det valg i Den amerikanske kongressen. 435 plasser i Representantenes hus og 37 plasser i Senatet skal velges når amerikanerne går til valgurnene 2. november.

Demokratene fikk flertall i begge kamre etter valget i 2008. Men høstens meningsmålinger har vist at demokratene mest sannsynlig mister flertallet i Representantenes hus, og ferske meningsmålinger tyder også på at republikanerne ligger an til å kunne kare til seg flertallet i Senatet.

Nettavisen har vært i kontakt med fem historikere, forfattere og forskere som er eksperter på amerikansk politikk. De redegjør for politiske konsekvenser etter et eventuelt valgnederlag for demokratene (i ett eller begge kamre), og hvordan dette vil påvirke Obamas sjanser til å bli gjenvalgt i 2012.

HANS OLAV LAHLUM er norsk historiker, forfatter og lokalpolitiker. Han har nylig skrevet den kritikerroste boken «Presidentene».

- President Obamas politiske handlingsrom og muligheter til å få gjennom forslag, blir klart redusert hvis han mister flertall i ett eller begge kamre. Bildet bør ikke males i svart-hvitt, jamfør at han har hatt problemer med å få ønskede forslag gjennom Kongressen også med flertall i begge kamre så langt. Men det vil klart redusere hans muligheter dels fordi et svært dårlig kongressvalg vil svekke hans presidentautoritet, og dels fordi han da blir avhengig av å gi større konsesjoner til moderate republikanere i begge kamre for å få gjennom sine forslag, sier Hans Olav Lahlum til Nettavisen.

Alle tre ble gjenvalgt
Lahlum mener imidlertid at Obama har gode sjanser til å bli gjenvalgt som president, til tross for et valgnederlag.

- Betydningen for Obamas sjanser til gjenvalg i 2012 bør man likevel ikke overvurdere. Det har skjedd tre ganger i etterkrigstiden at en ny president har flertall i begge kongresskamre ved tiltredelsen, og så mister flertallet begge steder ved de første kongressvalgene - Truman i 1946, Eisenhower i 1954 og Clinton i 1994. Alle tre ble gjenvalgt som president to år senere. Clinton kom seg etter en vanskelig start med flertall i begge kongresskamrene mye fordi republikanerne brukte sine muligheter med flertall i begge kamre svært dårlig, og av velgerne ble tillagt en stor del av ansvaret for de politiske problemene som fulgte, sier Lahlum.

- Så hvis demokratene nå mister flertallet i ett eller begge kamre, vil det sterkt endre spillet fram mot presidentvalget i 2012, men det er vanskelig å forutse hvem det vil favorisere. Et interessant element i dette er hvordan kongressvalget vil påvirke kampen om å bli presidentkandidat på republikansk side, sier Lahlum.

GEIR LUNDESTAD er professor i historie ved Universitetet i Oslo og direktør for Det Norske Nobelinstitutt. Han har skrevet en rekke bøker om internasjonal politikk og har amerikansk politikk som spesialfelt.

- De fleste mener det vil gå dårlig i Representantenes hus uansett, men skulle han (Obama) tape Senatet, så ville det være en enda større ydmykelse, og det ville gjøre det veldig vanskelig for ham å styre, særlig innenrikspolitikken. Vi må jo ikke glemme at i en del viktige utenrikssaker som krigene i Irak og Afghanistan, så er det relativt bred enighet og vil ikke bety så mye. Men det vil bli vanskeligere å få gjennom internasjonale traktater med 2/3-flertall i Senatet, sier Lundestad.

- Det kan også bety at det blir uendelig med høringer og undersøkelseskommisjoner, noe som fører til at Obama blir bundet opp og mister handlekraft, sier Lundestad.

- Gode sjanser til å bli gjenvalgt
Men Lundestad påpeker at et valgnederlag ikke nødvendigvis vil svekke Obamas sjanser til å bli gjenvalgt. Han påpeker at republikanerne kan gi et dårlig inntrykk til velgerne dersom de ikke lykkes med sin egen politikk med flertall i ett eller begge kamre.

- Vi må ikke glemme at Obama er nøyaktig like populær som Reagan i 1983 og Clinton i 1994 som mistet flertallet i begge kamre. De vant jo begge med god margin to år senere, sier Lundestad.

- At presidentens parti taper, er ikke det minste uvanlig. Det skjer hver gang bortsett fra i 1934 og i 2002. Så et tap er ikke uvanlig, men hvis det går som det ser ut nå, så vil tapet bli atskillig større enn vanlig, sier Lundestad.

Lundestad påpeker at republikaneren vil trolig slite med å stake ut en tydelig presidentkandidat etter en eventuell valgseier i mellomvalget.

- Ja, det blir litt av en oppgave hvis det går som vi tror. Da blir det tolket som en seier for Tea Party-bevegelsen, og de mer etablerte i Det republikanske partiet er mer skeptisk og stiller seg tvilende til at en Tea Party-kandidat kan vinne i 2012, og Karl Rove har jo sagt dette i klartekst.

- Den som står nærmest er Palin. Hun er populær hos mange, men mer upopulær hos enda flere, sier han.

JAN ARILD SNOEN er USA-ekspert og skribent i tidsskriftet Minerva. Han er visepresident i Monticello Society, som er en forening som har til formål å arbeide for å øke nordmenns kunnskap om og forståelse for amerikanske forhold. Snoen har utgitt flere bøker.

- I innenrikspolitikken vil Obamas muligheter til å gjennomføre nye reformer og få igjennom sine budsjettprioriteringer bli kraftig svekket dersom han mister flertallet i ett kammer. Hans handlingsrom blir ikke vesentlig forverret om han mister flertallet også i Senatet. Dette kan faktisk hjelpe ham, siden det enda klarere vil markere overfor velgerne at han nå deler makten med republikanerne. Fortsetter det å gå dårlig i økonomien, eller velgerne oppfatter Washington som kaotisk, kan han skylde på republikanerne. Ulempen er at republikanerne kan ta æren dersom økonomien faktisk snur, sier Snoen.

Obama innfridde valgløftet om å innføre en omfattende helsereform i USA. Men ifølge Snoen vil republikanerne forsøke å svekke reformen de neste to årene.

- Republikanerne vil forsøke å reversere helsereformen, men det er vanskelig å få til så lenge de ikke får stort flertall i Senatet, og Obama har vetorett. Derfor vil de forsøke å bremse reformen ved å nekte å bevilge penger til den, sier Snoen.

OLE MOEN er professor i nordamerikanske studier ved Universitetet i Oslo. Moen har forfattet flere bøker om amerikansk politikk, deriblant boken «USAs presidenter - Fra George Washington til Barack Obama» (2009).

Moen mener et tap av flertallet i Representantenes hus ikke nødvendigvis vil endre det politiske landskapet i stor grad.

- Situasjonen vil ikke bli dramatisk forandret, på grunn av rollene til «Bluedogs» og andre demokrater som gjerne nå stemmer mot Obamas forslag, og på grunn av større «medansvarlighet» kan republikanerne bli mer medgjørlige, ettersom de i større grad må stå til regnskap for politiske avgjørelser, sier Ole Moen.

Derimot vil et tap av flertallet i begge kamre føre med seg store utfordringer for Obamas politikk.

- Det vil bety at en del «høyprofilerte» (i media) Tea Party-folk vil ha kommet inn med mentalt press på seg til å være «annerledes» politikere. På den annen side vil mange av de «nye» republikanerne være «old hands» med lang fartstid fra Kongressen og delstatspolitikk tidligere, slik at Tea Party-fraksjonen ikke vil få for stor innflytelse, tror jeg. Men en vil ha et «divided government», hvilket vil gjøre det enda vanskeligere for Obama å kjøre gjennom demokratiske ønskesaker - klimavedtak kan en bare glemme, sier Moen.

- Motstanden er ikke fornuftsbasert
- Obama er fortsatt langt mer populær enn begge partiene i Kongressen, og mye vil avhenge av den økonomiske utviklingen når det gjelder hans sjanser for gjenvalg. Den motstanden en nå ser, er ikke fornuftsbasert - ofte selvmotsigende i «argumentasjonen», selv hos den enkelte - men drevet primært av frustrasjon.

Videre påpeker Moen at mange velgere trolig er feilinformert om den reelle situasjonen i USA, noe som da rammer Obama og demokratene.

- Med det kjøret som Fox TV og konservative grupper kjører - godt understøttet av store korporasjoner, særlig oljeselskaper - har Obama ikke klart å vise at hans politikk har gavnet folket. Den villedende desinformasjonen fra konservative kretser - særlig Fox TV og mer eller mindre rabiate radioverter - tror for eksempel et stort flertall av de spurte i meningsmålinger at Obama har hevet skattene, mens i virkeligheten har 95 prosent fått senket skattene. Likeledes har han ikke klart å vise at økonomien har vokst med tre prosent. Skal han lykkes i samarbeidet med en totalt uvennlig Kongress, må han være flinkere her, slik at han, som Truman, kan stemple Kongressen som «The Do-Nothing Congress», sier Ole Moen.

ALF TOMAS TØNNESSEN er førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda. Han mener republikanerne vil motkjempe Obamas skattepolitikk og forsøke å gjeninnføre store skattelettelser, dersom de får flertall i ett eller begge kamre.

- Den konservative John Boehner blir etter alt å dømme ny Speaker i Huset og vil ha stor innflytelse på dagsordenen. Han vil kjempe for å forlenge skattelettene til Bush for alle amerikanere, ikke bare de 98 prosent av folket. Obama mener han kan beholde skattenivået. Republikanerne sier de vil begrense økningen i føderale offentlige utgifter, men har få konkrete forslag til hvordan partiet vil kutte utgiftene, sier Tønnessen.

- Boehner vil prøve å få vedtatt flere lovforslag i Huset, slik Newt Gingrich også klarte i 1995. Boehner vil nok i likhet med Gingrich få oppleve at Senatet ikke er med på disse lovforslagene. Det virker som om republikanerne vil klare å ta cirka åtte nye seter, men ingen snittmålinger jeg har sett har indikert at partiet klarer de ti setene de trenger for å ta over kammeret.

- Det vil trolig bli vanskelig å få samkjørt lovforslagene i Huset og Senatet. Som du vet, trengs det likelydende lovforslag i begge kamrene for å vedta nye lover. Hvis republikanerne mot formodning skulle klare å ta Senatet, kan det tenkes at det kan komme likelydende lovforslag fra begge kamrene. Obama vil da bruke sin vetorett, og det vil da bli svært vanskelig for republikanerne å få det nødvendige 2/3 flertall i begge kamrene.

- Vanskelig å få gjennom nye reformer
Obama fikk gjennom sitt store valgløfte om å innføre en ny helsereform. Men utsiktene for flere store demokratiske reformer svekkes betydelig, dersom de mister flertallet i begge kamre, mener Tønnessen.

- Det kan virke som det uansett blir vanskelig å få gjennom nye reformer for Obama. Energireformen ble vedtatt i Huset, men stoppet i Senatet. Nå blir det enda mindre sannsynlig med en energireform (cap and trade) som legger utgifter på forurensing. De konservative er svært skeptiske til FN-panelets syn på menneskeskapt global oppvarming. Det blir neppe noen ny innvandringsreform heller. Bush prøvde men ble stoppet av de konservative i Huset. Det blir også svært vanskelig for å Obama å få gjennom reform her.

Som tidligere nevnt, mener Tønnessen at et valgnederlag for demokratene kan styrke Obamas muligheter til å bli gjenvalgt.

- Det er ikke nødvendigvis noen ulempe for Obama når republikanerne nå overtar Huset. Obama trenger en fiende som Speaker Boehner. Bill Clinton vokste på å bryne seg på Gingrich, og Clinton tjente på Gingrich ekstreme stahet da føderalregjering opplevde en «shutdown» sent i 1995. Clinton kunne være den ansvarlige, slik Obama har mulighet til å bli hvis Boehner blir overivrig. Det er ingen åpenbar frontfigur hos republikanerne, og det vil bli mye kniving blant kandidatene som etter jul vil begynne å gruppere seg, sier Tønnessen og henviser til republikanernes nominasjonsprosess.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere