RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Slik vil staten unngå å bryte loven

(SI/Nettavisen)
Sist oppdatert:
Her er systemet som statlige kreditorer håper skal forhindre at de bryter loven.

Nettavisen har de siste ukene satt søkelyset på statlige innkrevere som kollektivt bryter loven ved å trekke mer penger fra folks lønnsslipp enn det dekningsloven gir dem lov til. Skyldnere har rett til å beholde penger til livsopphold og boligutgifter, men som Nettavisen har skrevet flere ganger, brytes dette gang på gang.

Les: NAV kan ikke bruke skjønn
Les: Fikk kroner 0,- utbetalt etter gjeldstrekk

Nå jobber Statens innkrevingssentral (SI) i Mo i Rana med å lage en database som skal registrere alle utleggstrekk som gjøres av alle statlige innkrevere.

- Utleggsdatabasen er en oversikt over alle utlegg som instanser med namsmyndighet har. Meningen er at de enkelte namsmenn skal få en oversikt slik at ingen skal bli utsatt for at det blir gitt for store trekk i deres økonomi, sier informasjonssjef Tore Bratt i Statens innkrevingssentralt (SI).

Tatt tid
I dag bruker Statens innkrevingssentral og alle landets vanlige namsmenn denne databasen, men skattemyndighetene og NAV Innkreving er ennå ikke koblet til databasen. I fjor registrerte SI 185.000 trekk i denne databasen, mens alminnelige namsnenn registrerte i overkant av 200.000 trekk.

Det var justisminister Odd Einar Dørum som i 2005 fikk vedtatt opprettelsen av den såkalte Utleggsdatabasen. Målet var å gi byråkratene et hjelpemiddel som skal forhindre at

- Jeg er forundret over at dette ikke har kommet lenger, sier Dørum til Nettavisen.

NAV og skattemyndighetene
I løpet av 2011 skal alle kemnere og skattefogder blir koblet opp til dette systemet. Da vil trekkene fra alle landets kemnere og skattefogder bli registrert her. Også NAV Innkreving jobber med å koble seg opp til Utleggsdatabasen, men når NAVI kan koble seg på er ennå usikkert.

Nettavisen har gjennom flere artikler fokusert på statlig innkreving av gjeld.

Institusjoner med namsmyndighet er:

Særnamsmenn er:

  • Kommunale kemnerkontorer (inndrar skattegjeld)
  • Fylkeskommunale skattefogder (inndrar momsgjeld)
  • Statens innkrevingssentral (inndrar bøter, NRK-lisens, voldsskadeerstatning, studielån m.m.)
  • NAV Innkreving (inndrar barnebidrag m.m.)

Vanlige namsmenn er:

Namsmann/Namsfogd/Politistasjonsjef (inndrar privat gjeld for blant andre inkassoselskaper)

Disse institusjonene kan pålegge arbeidsgiver eller NAV å sende deler av skyldners inntekt til namsmyndigheten som dekning av gjeld.

Personer som får trekk i lønna har etter Dekningsloven rett til å beholde en viss sum til livsopphold og bolig, men dette skjer ikke alltid.

Skatteetaten.no gir denne oversikten over hva som kan trekkes:

Skyldneren og hans husstands brutto inntekt, inkludert barnetrygd, kontantstøtte med videre
– Forskuddstrekk
= Husstandens netto inntekt
– «Tilstrekkelig til livsopphold» og rimelige boligutgifter
– Eventuelle bedre prioriterte trekk
= Overskytende inntekt, som er tilgjengelig for trekk

Prioritering av type gjeld reguleres av Dekningsloven paragraf 2–8. Prioritet fra A til E der A har førsteprioritet:

A krav som grunner seg på lovbestemt forsørgelsesplikt (eks. Barnebidrag)
B krav på erstatning eller oppreisning for skade voldt ved en straffbar handling
C krav på bøter,
D krav på skatt eller offentlig avgift,
E andre krav.

Har du gode innspill i denne saken? Kontakt Nettavisen på vaktsjef@nettavisen.no

- Vi har siden våren 2010 jobbet med å lage en løsning som gjør det mulig å sende informasjon fra våre systemer til utleggsdatabasen og vi har hatt jevnlig kontakt med Statens Innkrevingssentral om dette. Før vi kan sende informasjon til utleggsdatabasen må vi foreta omfattende programmeringer i våre it-systemer. I tillegg har vi strenge krav til sikkerhet og derfor har det tatt tid, opplyser NAV til Nettavisen.

Ingen sikkerhet
Leder Jonny Nauste i Norges Politilederlag tror at Utleggsdatabasen vil kunne bedre kommunikasjonen mellom de ulike trekkinstansene, men at det grunnleggende problemet med dagens ordning ikke blir løst.

– Det vil bedre noe men det blir ingen løsning på problemet, sier Nauste.

Fredag sa Nauste til Nettavisen at de mange «statlige inkassobyråene» lett skaper overtrekk, og at løsningen er at alle trekk blir samlet på én hånd slik det er i Sverige.

Les egen sak: Polititopp angriper «statlige inkassobyråer»

Der er det bare Kronofogden som har lov til å inndrive gjeld med hjelp av utleggstrekk og pant i verdier.

- Driver folk dypere inn i gjeld
Høyres Torbjørn Røe Isaksen sier til Nettavisen at det norske systemet for gjeldsinnkreving driver folk dypere inn i gjeld. Høyre ønsker nå en full gjennomgang av statlig pengeinnkreving.

- Vi jobber med et dokument 8 forslag om å gjennomgå hele systemet for statlig innkreving av gjeld. Vi må sikre at statlige innkrevere ikke tømmer folk for alt de har, sier Høyres stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen til Nettavisen.

Har du gode innspill i denne saken? Kontakt Nettavisen på vaktsjef@nettavisen.no

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere