RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Slik ville Jan Egeland løst flyktningekrisen

Lille Aylan (3) var en av tolv flyktninger som druknet da en smuglerbåt på vei til Kos kantret rett utenfor kysten av Tyrkia denn euken.
Lille Aylan (3) var en av tolv flyktninger som druknet da en smuglerbåt på vei til Kos kantret rett utenfor kysten av Tyrkia denn euken. Foto: Scanpix, Reuters, AP (montasje)
Sist oppdatert:
Om Jan Egeland hadde fått frie tøyler, er det tre tiltak han ville ha iverksatt for å løse flyktningkrisen.

EUs utenriksministere samles fredag i Luxemburg for å diskutere eventuelle tiltak for å løse den betente flyktningkrisen i Europa. Samtidig ble en hel verden rystet over bildet av den livløse kroppen til tre år gamle Aylan, som lå på en feriestrand i Middelhavet. Mange spør seg nå hva en kan gjøre for unngå at flere lik skylles i land.

Om Jan Egeland hadde fått frie tøyler til å løse krisen, er det tre ting han vil be europeiske ledere gjøre.

- Det første er at de nå må ha en mottaksplan for dem som kommer til Europa. Det betyr at mottakslandene må få hjelp til å gjøre det på en verdig og skikkelig måte. Og det må være en forholdsvis rask behandling av asylsøknader, slik at de som er krigsflyktninger kan få bli i Europa og bli fordelt mellom de europeiske land, sier generalsekretær for Flyktninghjelpen, Jan Egeland, til Nettavisen.

- Oversvømmes ikke av flyktninger
Mye av flyktningedebatten har gått utpå at store deler av Europa nå flommer over av flyktninger. Det mener Egeland er helt feil.

- Det er ikke riktig at hele Europa såkalt oversvømmes. Det er kanskje ett av fem europeiske land som opplever at mange flyktninger nå kommer. De som åpenbart er grunnløse asylsøkere, må avvises. Det er helt galt at de som ikke har beskyttelsesbehov, skal ta plassen fra dem som åpenbart har beskyttelsesbehov. Mange av dem som kommer til Tyskland, kommer fra andre europeiske land. Og det er galt, sier han.

Det er ventet at Tyskland alene vil ta imot 800.000 flyktninger i løpet av 2015.

Tiltak nummer to
Det andre tiltaket som Egeland foreslår, er å få på plass langt mer penger til nødhjelp.

- Dernest må man ha en Marshall-plan for å hjelpe i og rundt de landene hvorfra det er masseflukt, sier han.

Jan Egeland

- Hårreisende
I desember i fjor kom FN med en rekordstor nødhjelpsappell til verdenssamfunnet. FN mente de trengte 117 milliarder kroner for å finansiere humanitære operasjoner i løpet av 2015. Halvparten av dette skulle gå til å hjelpe Syria-ofre.

- Så langt i år har vi fått 30 prosent av de pengene vi trenger til å gi mat, husly, utdanning og annen ren nødhjelp til folk i og rundt Syria. Én av grunnene til at de flykter, er at de har mistet alt håp om en fremtid i nærområdene, sier Egeland.

- Det er helt hårreisende at vi har 30 prosent dekning på nødhjelpsappellen for Syria, understreker Egeland.

Den norske humanitære hjelpen til Syria i 2015 utgjør 1,25 milliarder kroner.

Tredje tiltak
Det tredje som må gjøres for å løse krisen, er å presse aktørene i den blodige borgerkrigen i Syria, som har vart i over fire år og krevd en kvart million menneskeliv. 12.000 av dem er barn, ifølge menneskerettsorganisasjonen SOHR.

- Det tredje som nå må skje, er at det må legges voldsomt press på partene i konflikten. Det kan blant annet skje gjennom å legge press på dem som har påvirkningskraft i og rundt Syria: På den ene siden Iran og Russland, og på den andre siden Saudi-Arabia, Tyrkia og USA, sier Egeland.

Enkeltpersoner kan hjelpe
Selv om det i hovedsak er europeiske politikere som må handle for å løse krisen, kan også enkeltperson utgjøre en stor forskjell for de desperate menneskene som nå flykter fra bomber og granater i hjemlandet Syria.

- Mange gjør faktisk mye. Det er to veldig enkle ting man kan gjøre. Det ene er å samle inn penger til hjelpeorganisasjoner som for eksempel Flyktninghjelpen, som ikke har nok penger til å hjelpe verken i eller rundt Syria eller i Hellas. Vi må hjelpe de landene som mottar hundre tusener (flyktninger), men Hellas har ingen kapasitet. Vi trenger penger. Europa brenner, og Midtøsten brenner mer.

- Vi ser lidelsene
Videre mener Egeland at enkeltpersoner må presse egne politikere til å gjøre mer enn de gjør i dag.

- Det er veldig viktig å gi politikerne et signal om at vi ikke vil ha færrest mulig flyktninger til vårt land eller bygge murer rundt Europa. Vi ser lidelsene, og vil være med på å gi beskyttelse, og vi vil ha et norsk initiativ for de tre tingene jeg har nevnt, sier han.

Tyskland og Sverige er absolutt de to landene i Europa som tar imot flest flyktninger. Egeland mener Norge bør være det tredje landet.

- Norge kan gå foran, og kan gjøre mye mer. Hvorfor ikke ha et Solberg, Merkel og Löven-initiativ, sier han.

- Norge har stor legitimitet for hjelpearbeid, og har stor troverdig.

Norske politikere har sagt seg villig til å ta imot 8000 syriske kvoteflyktninger over en treårsperiode. Til sammenligning vil Sverige ta imot over 50.000 flyktninger bare i år.

(Saken fortsetter under bildet).

En ungarsk politimann pågriper en flyktning som har lagt seg ned i desperasjon på togskinnene i byen Bicske torsdag formiddag. Mediene beordres nå bort fra flyktningtog i Ungarn.

Fire millioner syrere har flyktet fra hjemlandet i løpet av borgerkrigen, mens 7,5 millioner mennesker er drevet på flukt inne i Syria, ifølge tall fra FN.

Jean-Claude Juncker, som er president i EU-kommisjonen, vil bosette 120.000 flyktninger rundt i Europa, mens EU-president Donald Tusk vil bosette 100.000 flyktninger.

FN ber imidlertid EU om å ta imot og fordele 200.000 flyktninger. Det hvite hus har også nylig uttalt at Europa har selv kapasitet til å håndtere flyktningkrisen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere