Flere koronavaksiner er tatt i bruk og flere er under utvikling. Denne oversikten forteller om hva slags teknologi som ligger bak de ulike vaksinene. Opplysningene er hentet fra Statens legemiddelverk og det europeiske legemiddeltilsynet EMA.
Har du spørsmål eller kommentarer til oversikten, kontakt journalist Trond Lepperød på e-post.
Vaksiner med inaktivert virus
Vaksinen består av covid-19-virus som er drept. Vaksineviruset gir ikke sykdom, men kroppen stimuleres til å lage antistoffer mot covid-19-viruset for å bekjempe dette dersom man senere blir smittet.
Denne teknologien brukes også i poliovaksine og noen influensavaksiner.
Covid-19 Vaccine (Vero Cell) er en vaksinekandidat som bruker denne teknologien. EMA har startet godkjenningsprosessen.
Vaksiner som inneholder deler av virus (subenhet)
Denne teknologien brukes også i vaksine mot hepatitt B og noen influensavaksiner.
Eksempel på koronavaksiner med denne teknologien er Nuvaxovid fra Novavax fra USA, som har fått godkjenning av EMA og som også blir tilgjengelig i Norge i et mindre antall.
Les også: Koronavaksinen fra Novavax blir tilgjengelig i Norge
Viruslignende partikkel (VLP)
Vaksinen inneholder partikler med virusproteiner som ligner et virus, men som ikke kan formere seg. Ulike celler kan brukes for å produsere denne typen vaksiner. Partiklene gir ikke sykdom, men kroppen stimuleres til å lage antistoffer mot covid-19-viruset for å bekjempe dette- dersom man senere blir smittet.
Denne teknologien brukes også i vaksine mot HPV (humant papillomavirus).
Det danske bioteknologiselskapet Bavarian Nordic er i gang med å utvikle en slik vaksinekandidat.
Virusvektor - ikke replikerende
Disse vaksinene inneholder ikke covid-19-virus, men består av et annet virus. DNA i vektorviruset er endret slik at vektorviruset ikke kan formere seg i kroppen og tilført en DNA-bit som koder for spike-proteinet på covid-19-viruset. De vaksinene som til nå er i fase 3-studier, bruker forkjølelsesvirus (av adenovirusfamilien) som vektor.
Denne teknologien brukes i noen ebolavaksiner.
Vaxzevria fra AstraZeneca (Norge stanset bruken i mars 2021. Vaksinen er tatt ut av det norske vaksineprogrammet etter meldinger om sjeldne, men alvorlige bivirkninger), Janssen-vaksinen fra Johnson & Johnson (ikke en del av det norske vaksineprogrammet, men man kan søke om å få Janssen-vaksinen) og Sputnik-vaksinen fra Russland er noen kandidater som bruker denne teknologien.
mRNA-vaksiner
Disse vaksinene inneholder mRNA som inneholder oppskriften for spike-proteinet på covid-19-viruset. mRNA er «pakket inn i» små fettpartikler som bidrar til at arvestoffet kommer inn i kroppsceller. Kroppscellene bruker oppskriften til å produsere spike-proteinet på covid-19-viruset. Spiken gir ikke sykdom, men kroppen vil lage antistoffer mot spike-proteinet og gjøre forsvarsceller (T-lymfocytter) klare til å bekjempe covid-19-viruset dersom man senere blir smittet av dette.
mRNA-vaksiner er en ny teknologi som første gang ble tatt i bruk med koronavaksiner.
Godkjente vaksiner som bruker denne teknologien er Comirnaty fra BioNTech og Pfizer (Tyskland, USA) og Spikevax fra Moderna (USA), som begge brukes i det norske vaksineprogrammet.
DNA-vaksiner
Disse vaksinene inneholder DNA (cDNA) som koder for spike-proteinet på covid-19-viruset. Kroppscellene bruker informasjonen i DNA til å produsere spike-proteinet på covid-19-viruset. Spiken gir ikke sykdom, men kroppen vil lage antistoffer mot spike-proteinet og gjøre forsvarsceller (T-lymfocytter) klare til å bekjempe covid-19-viruset dersom man senere blir smittet av dette.
Noen vaksinekandidater som bruker DNA-teknologien er Inovio Pharmaceuticals (USA) og Int. Vaccine Institute/Advaccine (Kina), AnGes/Takara Bio/Osaka University (Japan) og Zydus Cadila (India).