RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Slik virker kulda på kroppen

(Foto: Thinkstock)
Sist oppdatert:
Se hvor du absolutt ikke bør fryse.

(SIDE2): Onsdag morgen viste gradestokken minus 23 i Oslo.

Værmeldingen viser at det holder seg kaldt i store deler av landet en god stund til. Sjekk været i din by her.

Når termometeret kryper godt under ti blå er det ekstremt viktig at du holder deg varm. Det gjør du ved å vite hva du skal kle på deg og hvilke deler av kroppen som er spesielt utsatt for kulda.

Hvordan mister vi varme?
Kroppen produserer varme slik at temperaturen holdes omkring 37 grader. Varmetap fra kroppen skjer på flere måter. Ved varmestråling taper kroppen varme fordi luften rundt huden er kaldere enn kroppstemperaturen. Denne typen varmetap er større jo større temperaturforskjellen er, skriver Norsk luftambulanse.no.

Ifølge forskere er det hendene og føttene som styrer hvor kald du føler deg. Men selv om vi kler på oss, hutrer noen mer enn andre. 75 prosent av den energien vi skaper blir sluppet ut som varme.

Forskjell på kvinner og menn?
Selv om kvinner har et jevnere fettlag på kroppen så mister kvinner mer varme en menn. Fettlaget holder nemlig på varmen og gjør at kvinnekroppen kan frakte mer blod tilbake til de vitale organene. Dette fører til mindre blod til hender og føtter og derfor fryser kvinner lettere.

Virkningen på kroppen
Ved -10 til -25 grader føles bar hud kald, det er fare for unormal lav kroppstemperatur (hypotermi) ved lenger opphold uten passende beskyttelse og virkningen på kroppen er ubehagelig. Gode råd er ifølge Meterologisk institutt:

Kle deg varmt, helst flere lag med vindtette ytterplagg.

Dekk all bar hud, særlig ansikt og hender.

Ha på hodeplagg, votter, skjerf. Finlandshette som dekker mye av ansiktet er en lur oppfinnelse.

Unngå bar hud mot vinden.

Vær i bevegelse.

Sjekk ut hvordan de ulike temperaturene påvirker kroppen din her: Meterologisk institutts nettsider (met.no)

Blir du syk av å fryse?
Er du kald på beina kan du bli forkjølet. Slimhinnene i nese og øvre luftveier blir tregere og da kan du få forkjølelse. Men, influensa, det må du bli smittet av.

Dette holder deg varm
Mange tynne lag gjør at klærne isolerer godt, og holder bedre på varmen i kulden.
Selv om du har en aldri så varm boblejakke så er det viktig å være varm fra innerst til ytterst. En ulltrøye innerst varmer godt og det fins mange kløfrie varianter å få kjøpt nå. Mange tynne lag gjør det også enklere å kle av seg et lag dersom du er varm.

Det største varmetapet kommer fra hodet, derfor er det veldig viktig å ta på seg lue.
Hodeplagget bør helst være av solid strikk eller et materiale som holder godt på varmen og ikke slipper inn kald luft. Blåser det kald vind kan det være ok med noe vindtett, mens ellers kan du gjerne ha et materiale som puster, som ull. Blåser det kald vind føles det med ett mye kaldere ute og det er lettere å få forfrysninger. Har du en hette med pelskant kan denne isolere og lune godt rundt ansiktet.

Votter på hendene
Når hud og underliggende vev utsettes for meget lave temperaturer, kan det fryse og føre til forfrysning. De mest utsatte områdene er hendene, føttene, nesen og ørene. Frostbitt, lokal forfrysning, kan påvises ved at huden som har vært utsatt for kulde, er hard, bleik og kald. Ettersom vevet tiner opp, blir det rødt og smertefullt. Barn får lettere frostskader enn voksne.

Det aller beste for kalde vinterdager er votter slik at fingrene kommer i berøring med hverandre og deler kroppsvarmen mellom seg. Enten et par i skinn med ullfôr eller et par i Goretex for utelek og snøbasing.

Gode sko med plass til ullsokker
Å være varm på beina er den største utfordringen for mange. En viktig huskeregel er at jo lengre ned på bakken du er med foten, dess kaldere blir du. Direkte varmeoverføring som skjer mellom kroppen og en kald overflate kan nemlig bidra til sterkt varmetap. Det er derfor viktig å legge noe under personer som blir liggende på bakken, på samme måte som det er viktig å ha god isolering mellom fotflaten din og den kalde bakken. Vintersko med en tykk såle isolerer godt. Du får også kjøpt isoleringssåler til å ha inne i skoen på de fleste skobutikker. Dette kan hjelpe godt for å holde varmen. Kjøp en ullsåle med isolering under. ellers er det aller viktigste å ha plass i skoen, ullsokker og en sko eller støvel med ullfôr. Noen sko holder også bedre på varmen enn andre.

Hold barna varme
Mange leger mener grensen for utelek går ved minus ti grader, men i vinterlandet Norge er vi vant til å «være ute i all slags vær». I barnehagene ser man ofte mange barn som leker ute på tross av kuldegradene. Barn er ikke like flinke til å si fra om at de er kalde så derfor er det viktig å kjenne på barnet. Kjenn i nakken og på hendene om de er kalde. Man bør uansett ikke leke ute i timevis dersom gradestokken er over ti minusgrader.

Barn bør ha ull innerst mot kroppen når det er kaldt, et lag til med fleece eller ull og så parkdressen. Klærne bør være mulig å bevege seg i.

Barn under 6 måneder spesielt utsatt for forfrysning og overoppheting.

Det er også viktig å holde barna varme på beina. Fryser de på føttene er de mer utsatt for luftveisinfeksjoner.

Hvorfor ull?
Ull er varmeisolerende
På fibernivå er ullen skjellbelagt, samtidig som fiberen er kruset. Dette gjør at det dannes små luftbobler inne i hvert enkelt fiber, og når denne varmes opp av kroppsvarmen isolerer dette svært godt mot både kulde og varme. Ulla puster også svært godt, så den hjelper rett og slett kroppen med å regulere sin egen temperatur.

Ull er fuktighetsabsorberende
Ull kan faktisk suge opp 30-40 prosent av sin egenvekt uten å føles fuktig, noe som gjør den ypperlig til bruk som undertøy – blir man ikke fuktig, så blir man heller ikke kald

Ull er hygienisk.
I ubehandlet ull finnes ullfett (eller lanolin, som det også kalles). Dette reagerer kjemisk med svette og urin, og danner faktisk såpe! Ulla er dermed selvrensende, samtidig som lanolinen i seg selv vil avvise smuss og fuktighet.

Beskytt ansiktet
Bruk en vannfri krem før du går ut. Inneholder kremen din vann og du går ut før det er gått en halvtime fryser den på ansiktet i kaldt vær, og du blir iskald. Bruker du en fet krem med vanninnhold må du sørge for å smøre huden i god tid før du skal ut slik at alt vannet i kremen fordamper først.

Det er verdt å merke seg at en kuldekrem kun holder huden fuktig. Kuldekremer verken beskytter mot, eller forhindrer frostskader, men den legger seg som et beskyttende lag og reduserer fordampning av fuktighet fra huden slik at den blir mindre tørr

IKKE gjør dette
Barn skal ikke ligge i pulk ved mer enn -10 grader.
Barnet bør være seks måneder før det tas med i pulk. Barn under denne alderen er spesielt utsatte for hjernerystelse, forfrysning og overoppheting. Pulk for større barn bør ikke brukes når det er kaldere enn 10 minusgrader. Unngå å pakke barnet for tett inn i kulden, men sørg for at barnet ikke fryser. Risting kan føre til kvalme og at barnet kaster opp. Se derfor an terrenget, og unngå hardt føre. Kontroller jevnlig om barnet har det bra og ta ofte pauser i kulde, skriver Helsedirektoratet på sine sider.

Trening ute kan være ok, men ta forholdsregler!
De fleste kjenner at luftveiene blir irriterte når vi puster inn kald luft i 15–20 minus. Det kan være bra å ha et skjerf eller en hals foran ansiktet slik at luften man puster inn ikke blir så ubehagelig for luftveiene. Bomull er fy fordi det øker kroppens varmetap når det blir fuktig og vått. Bruk superundertøy som leder svetten og fuktighet bort fra kroppen, samtidig som du holder varmen. Husk vindtett ytterst.

- Den hardeste treninga bør man stå over når temperaturen kryper ned mot minus 20. Gå heller rolige skiturer. Det kan være lurt å puste i en ullhals slik at man slipper den kalde luften nedover i lungene. Har man akkurat vært sjuk eller forkjølt bør man også ta det med ro. De som har astma bør ikke drive kondisjonstrening under 10 minusgrader. Et alternativ kan være å bruke varmemaske, sier avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet på SHDIR sine nettsider.

(Kilder: SHDIR, Norsk helseinformatikk, Apotek1, met.no, Norsk luftambulanse, googvarm.no)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere