Gå til sidens hovedinnhold

Slo alarm om lukking av Gjerdrum-bekk. Så ble den lukket mer: - Fryktet skred

- Helt naturlig at folk spekulerer i årsaken, sier geolog etter leirskredet. Flere bekker blir nå gjenstand for granskning.

Som Nettavisen skrev nylig, ble det så sent som i november i fjor utført gravearbeid og fylt på steinmasser like nedenfor leirskredet på Gjerdrum, da Gjerdrum golfklubb anla en ny turvei. Dette er en av flere utgravinger ved rasområdet de siste årene, som nå vil bli gransket etter beordring fra olje- og energiminister Tina Bru.

Men det som også vil bli undersøkt nøye, er flere bekker i området, som kommunen har fått flere bekymringsvarsler om. En av bekkene, Tistilbekken, ble nemlig flyttet på, hevet og delvis lagt i rør i forbindelse med utbyggingen av boligområdet Nystulia, der skredet gikk.

Også da golfklubben bygget sin ni-hullsbane like nedenfor skredområdet i 2010, ble det gjort endringer i bekkeløp, og deler av bekken ble lukket og lagt under bakken.

Det mange spør seg om nå, er om endringene i den naturlige vannføringen kan ha ført til det katastrofale leirskredet dagen før nyttårsaften.

Les også: Facebook-melding viser gravearbeid før rasulykken. Ekspert: - For tidlig å si om det hadde betydning

- Kan være mulig årsak

Allerede for tolv år siden, i 2008, ble det slått alarm om faren for et leirskred ved det nyetablerte boligområdet Nystulia. Hydrolog Steinar Myrabø, som da var leder for Naturvernforbundets lokallag i Nannestad og Gjerdrum, advarte kommunen om at det kunne bli mer erosjon og dermed fare for utløsning av leirskred.

- Det er en tragisk hendelse, og en vet ikke årsaken ennå. Det kan være andre årsaker, men dette kan være en mulig årsak som man må ha med seg og vurdere, sier Myrabø til Nettavisen.

Myrabø, som nå er fagekspert på flom- og overflatevannhåndering, forteller at han oppdaget «betydelige erosjonsproblemer» i området der skredet nå har gått.

- Jeg bodde selv i nærheten, og var ofte på befaring i forbindelse med at vi ga innspill til alle planer i området der man endret på naturen og det kunne føre til problemer for håndteringen av flom og overvann, sier han.

Han forteller at det nettopp hadde vært vårflom og at vannføringen i bekken var stor, og at vannet hadde gravd seg flere meter ned i bakken. Noe som kan være farlig i et område med mye kvikkleire.

Les også: Professor etter skredet: - Hvis vi bygger over denne høyden, er vi helt sikre

Fryktet alvorlige ras

Til Romerikes Blad uttalte Myrabø den gangen at han fryktet alvorlige ras om det ikke ble gjort noe med flom- og erosjonsproblemene.

«Landskapet nedenfor det nye byggefeltet på Ask eroderer stadig mer. Steinar Myrabø frykter alvorlige konsekvenser hvis det ikke gjøres noe, skrev avisen.

- Vi varslet kommunen etter befaring, og mente det var høy fare for kvikkleireskred i området. Vi sa fra om at dette er en mulig årsak til utløsning av kvikkleireskred på grunn av menneskeskapt erosjon, sier Myrabø til Nettavisen.

Han tok flere bilder av det han oppdaget, som du kan se her i saken.

- Bildene taler for seg. Det er ikke vanskelig å se, og du trenger ikke være fagperson for at du måtte varsle om dette, når du får erosjon i et kvikkleireområde, sier han.

Erosjon er nedsliting av landflaten ved naturlige prosesser, men som kan øke ved menneskelig påvirkning. Erosjon omfatter alle geologiske prosesser hvor materiale på jordoverflaten løsner, oppløses og forflyttes fra ett sted til et annet ved rennende vann, havstrømmer, vind og isbreer.

Les også: Nye dramatiske bilder fra redningsaksjonen: Her finner politiet overlevende i Gjerdrum-skredet

- Var ikke gjort noe

Vannføringen hadde rett og slett blitt så stor at bekken ikke klarte å ta unna alt vannet, slik at bekkelukkingen ble full og ble vasket ut over jordene nedenfor.

- Når det var bygd så mye, så sa jeg fra om at det måtte gjøres noe, blant annet at man måtte fordrøye og håndtere overvannet ved en flomsituasjon. Vi foreslo flere tiltak, sier Myrabø.

- Ble det gjort noe?

- Det var ingen skikkelig håndtering av noe, fordrøyning (lagring) eller bekkesikring. Det var heller ikke gjort noe da vi kom tilbake i oktober, sier han, og legger til:

- Det var vi bekymret over den gangen.

Myrabø understreker at han ikke kan uttale seg om hva som er blitt gjort på stedet etter at han advarte. Men han registrerer at deres forslag om å anlegge en stor fordrøyningsdam for å håndtere store vannmasser ved flom, ble fjernet underveis i planprosessen.

Boligområdet er nå klassifisert som et av stedene i Norge med størst forekomst av kvikkleire i grunnen og har høyest faregrad. Totalt er over 50.000 boliger i landet bygd på kvikkleire.

Les også: Her er bildene hydrogeologen mener varslet om fare for leirskred (+)

- Største faren er menneskeskapt

I forrige uke varslet olje- og energiminister Tina Bru (H) at det blir en uavhengig granskning av katastrofen, og det ønsker Myrabø velkommen.

- Alt man gjør av endringer i naturen, som endrer vannføringen så det eroderer mer ned mot kvikkleiren, kan påvirke grunnen. Hvis du endrer flomvannføringen og øker erosjonen, så fører det til ekstra erosjon i bekken - og da kan det føre til utløsning av et skred. Det er naturlige prosesser, men den største faren er menneskeskapte store endringer i vannføringen og erosjon. Det var derfor vi advarte, sier han.

Seniorgeolog Anders Solheim ved Norges Geotekniske Institutt (NGI), sa i forrige uke at regn ikke påvirker skred direkte, men at det som påvirker erosjon er flom i bekker.

- Det er gjerne at det har erodert over flere år over lang tid, og så kommer det til slutt på et vippepunkt hvor det eroderer inn og blottlegger kvikkleire, og da kan det gå små skred og det kan utvikle seg, sa han til Nettavisen.

Les også: Dette er de ti personene som omkom etter Gjerdrum-skredet

NVE advarte mot erosjon

I 2003 startet utbyggingen av boligfeltet Nystulia, og de første boligene sto ferdige fem år senere, i 2008. Flere av disse boligene ble tatt av skredet.

I saksdokumentene i forbindelse med arbeidet av reguleringsplanen for boligutbyggingen, ligger det flere innsigelser mot planene, blant fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

«Viktige momenter i planarbeidet er at bekker ikke må lukkes, bevaring av eksisterende vegetasjon langs vassdrag, ivaretakelse av økologien knyttet til raviner og vassdrag, arrondering av terrenget må ta hensyn til løsmassenes stabilitet, fareområdet knyttet til vassdrag eller skredfare, behov for geotekniske undersøkelser, håndtering av overflatevann, energianlegg og bruk av alternativ energi», skrev NVE i 2004.

I 2005 ga NVE også med en vurdering av landskapsplanen for Nystulia, felt B9, der de viste til konsekvensene dersom ikke erosjonsfaren ble tatt på alvor:

«NVE vil påpeke at det må prosjekteres en tilstrekkelig erosjonssikring av bekkeløpet basert på opptredende erosjonspåkjenning (beregnede krefter), slik at det ikke oppstår ukontrollert graving som kan føre til skader eller forringelse av stabiliteten i området».

Les også: Vil hjelpe skredofre: Samlet inn tre millioner kroner på under 14 timer

NGI: - Kan gå menneskeliv

Før utbyggingen advarte også Norges Geotekniske Institutt (NGI) om at liv kunne gå tapt i skred dersom området ble utbygd uten tiltak for å kunne begrense risikoen.

«Større skred, over 10 mål antas å kunne medføre at 10–50 mennesker mister livet. Materielle skader kan komme opp i 20–100 millioner kr», heter det i en rapport fra 2003 om det konkrete skredområdet, ifølge VG.

I 2005 fulgte instituttet opp og advarte mot en høy risiko for kvikkleireskred, og kom med konkrete anbefalinger til tiltak som skulle redusere risikoen. I en pressemelding 1. januar i år skrev NGI at sikringstiltakene etter det de vet, ble utført.

Les også: Advarte mot høy risiko for kvikkleireskred i 2005 - boligfeltet Nystulia ble bygget i årene etter advarselen

Torsdag i forrige uke offentliggjorde Gjerdrum kommune mange av dokumentene i forbindelse med byggeprosjektet. Ett av dokumentene fra 2009, ifølge Aftenposten, forteller at det var oppdaget stor erosjon i både Tistilbekken og Brådalsbekken. I dokumentet ble det påpekt at dette «kan føre til undergraving av bekkekanten og leirskred».

Mandag i forrige uke sa kommunikasjonssjef hos NGI, Øydis Ulrikke Castberg, til Nettavisen at de ikke vil spekulere noe i hva som kan ha utløst raset.

Utbygger har selv også fortalt at alle forskrifter og krav er blitt fulgt i forbindelse med utbyggingen, men dette arbeidet vil nå bli en del av granskningen etter ulykken.

Les også: Nye dokumenter viser at NGI ga klarsignal til bygging

Golfbanen: - Har god samvittighet

Nettavisen har blitt kontaktet av en rekke personer siden skredet, som har hatt tips om hva som kan være årsaken til leirskredet. Det spekuleres også på sosiale medier, og ulike graveprosjekter trekkes fram som mulige årsaker.

I tillegg til anleggelsen av turveien ved Gjerdrum golfbane, som Nettavisen omtalte mandag, trekkes blant annet byggingen av golfbanen i 2010 fram. Da ni-hullsbanen ble anlagt like nedenfor skredområdet, ble det fylt på masser og gjort større terrengendringer. Men også da ble mer av bekken flyttet på, og delvis lagt i rør.

- Her vil helt sikkert alle steiner bli snudd. Vi hadde NGI med oss hele tiden da vi bygde banen. Ikke bare sa de hva vi skulle gjøre, men de fulgte også opp det vi gjorde. Alle kravene ble fulgt, sier styreleder Ove Silkoset i Gjerdrum golfklubb til Nettavisen.

- Ble dere advart mot å endre på bekkeløpet?

- Nei, det tror jeg ikke. Det lå nok delvis et krav i utbyggingen i Nystulia om at det skulle gjøres noe. Golfklubben var en del av de kravene for å få motvekt mot Nystulia, at det ble massebalanse, sier Silkoset.

Han sier de har god samvittighet for jobben som ble gjort.

- Det var mye planlegging, og vi har i alle fall god samvittighet etter å ha gjort alt vi ble bedt om og pålagt. Men så vet man aldri om det er godt nok, og det vil granskningen vise, sier han.

I forrige uke sa Silkoset at han også tviler på at turveien kan være årsaken til skredet.

- Vi har tenkt på om arbeidet med turveien kan ha påvirket raset, men føler oss ganske trygge på at det ikke er tilfelle, sa han.

Se oversikt: Her har kvikkleire-alarmen gått i Norge de siste 40 årene

NVE: - Kan ikke kommentere

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) opplyser til Nettavisen at de ikke kan kommentere hva som kan være årsaken til leirskredet.

- Det er dessverre fortsatt slik at vi ikke kan kommentere noe mer rundt eventuelle årsaker til skredet. Det vil bli gjennomført en grundig gjennomgang av denne hendelsen, og politiet har varslet at saken blir etterforsket. Det er også for tidlig å si noe om hvordan en slik gjennomgang skal gjennomføres, og hvordan NVE eventuelt skal involveres, skriver pressevakt Mette Vinther Talberg i NVE i en epost.

Reklame

NÅ: Eksklusiv motebutikk er i gang med sitt årlige salg