Gå til sidens hovedinnhold

Slo alle rekorder da han talte uavbrutt i 24 timer. Nå vurderer demokratene å skrote regelen

Demokratene er i åpen konflikt etter at Republikanerne nok en gang blokkerte et viktig lovforslag med en såkalt «filibuster».

Republikanerne i Senatet har enstemmig nektet Demokratene å innlede den formelle debatten om en ny valglovreform (For the People Act) i USA.

Dermed blir det heller ingen avstemning i Senatet om å vedta valgloven som allerede er vedtatt i Representantenes hus. Republikanerne har benyttet seg av en taktikk som kalles filibuster. I korte trekk gir filibustertaktikken minoriteten vetomakt over majoriteten.

- Filibuster er en spesiell regel som kun gjelder for Senatet. Den lar hver enkelt senator snakke ubegrenset, for slik potensielt å blokkere et lovforslag fra å passere, sier seniorforsker ved NORCE forskningssenter, Hilmar Mjelde, til Nettavisen.

Les også: - Frykter Kina vil skape et alternativt system i verden

Tidligere senator Strom Thurmond er innehaver av rekorden på det lengste enkeltstående filibusterinnlegget. Det skjedde i 1957, da han talte i 24 timer og 18 minutter for å hindre vedtak av et lovforslag om borgerrettigheter.

- Slik reglene er, kreves et flertall på 60 senatorer for å avbryte en filibuster. Et slikt flertall får normalt ingen av partiene, siden partiene er jevnstore i Kongressen og det er lite samarbeid på tvers av partiskillelinjene, sier Mjelde.

Hele prosessen med å behandle valglovreformen i Senatet havarerte allerede i en forberedende avstemning. Demokratene trengte altså et flertall på 60 mot 40 stemmer for å fortsette prosessen, noe de ikke har uten republikansk støtte.

Hvis Demokratene fortsatt ønsker å få vedtatt valgloven slik den står i dag, må de antakelig skrote hele filibuster-ordningen.

- Ja, jeg kan ikke se noen annen mulighet, sier rådgiver i tenketanken Civita, Eirik Løkke, til Nettavisen.

Republikanerne i Senatet har de siste ukene anvendt filibuster-taktikken flere ganger for å blokkere Demokratenes lovforslag fra å bli vedtatt, blant annet forslag som omhandler beskyttelse av stemmerettigheter (valglovreformen) og opprettelsen av en egen kommisjon til å granske Kongress-angrepet 6. januar, skriver The Washington Post.

Uenighet om «the nuclear option»

Filibuster-regelen ser nå ut til å kunne sette en stopper for flere andre saker som president Joe Biden har på sin politiske agenda.

Dette har forsterket kravet fra en del demokrater om enten å endre eller fjerne hele filibuster-ordningen i Senatet. En slik drastisk løsning blir omtalt som «the nuclear option» (kjernevåpen-løsningen).

Demokratene trenger et simpelt flertall for å fjerne filibuster-regelen, noe de altså har hvis alle demokratene i Senatet står samlet bak et sånt fremstøt.

Demokratene har 50 seter i Senatet, pluss én stemme hvis de benytter stemmen til visepresident Kamala Harris, noe som gir Demokratene et simpelt flertall.

Les også: - Jeg møtte Irans neste president i et torturkammer. Jeg var høygravid

I disse dager er alt fokus rettet mot to demokratiske senatorer som overhode ikke er villig til å eliminere filibuster-ordningen, nemlig senator Kyrsten Sinema og senator Joe Manchin.

- Det er Senatet som fastsetter sine egne regler, derfor kan Senatet fjerne hele ordningen med et simpelt flertall. Men så lenge Joe Manchin ikke vil fjerne filibuster-ordningen, vil det ikke være mulig for demokratene å gjøre det. De trenger 50 stemmer pluss én (visepresident Kamala Harris red.anm.), sier Løkke.

- Hvis Demokratene velger å fjerne filibuster-regelen nå, kan Republikanerne gjeninnføre den når de får kontroll over Senatet. Men det vil de jo ikke når de selv har flertall, sier Løkke.

President Joe Biden stiller seg også lunken til å fjerne filibuster-regelen, og har ennå ikke tatt noen endelig offisiell beslutning.

- Ingen er spesielt prinsipielle

Et paradoks er at mange av de demokratiske senatorene som nå tar til orde for å fjerne ordningen, var tilhengere av filibuster-regelen da Republikanerne hadde flertall i Senatet.

- Ingen av partiene er spesielt prinsipielle her. De er for filibusteren når den tjener dem, og snakker lite om den når de selv nyter godt av den, sier Mjelde.

Les også: Frp til frontalangrep på Høyre etter MDG-frieri: - Har de mistet prinsippene helt?

- På venstresiden i USA i dag er det press for at USA skal operere mer som et parlamentarisk system, hvor et knapt flertall får styre nokså ubegrenset. Fordi de selv har dette flertallet i Kongressen. Men USA er ikke et parlamentarisk system, USA er et madisonsk system med sterk maktspredning og sterk beskyttelse av mindretallet. For sterk, vil noen mene, og det er en rimelig debatt å ta, sier Mjelde.

- Et vetokrati?

Løkke sier han har forståelse for dem som argumenterer for å beholde filibuster-ordningen i Senatet, men er selv ingen stor tilhenger av den.

- Hvis du skal dempe den kulturelle polariseringen i USA og vil ha tverrpolitiske lovvedtak, så vil filibuster kunne bidra til å sikre det. Men på en annen side er det demokratisk betenkelig uansett hvilken side du er på. Jeg har aldri vært tilhenger av filibuster. Det er litt som Francis Fukuyama (anerkjent amerikansk statsviter. red.anm.) har sagt, at USA er et vetokrati som ikke får noen ting gjort. Og filibuster er med på å opprettholde dette, sier Løkke.

Begrepet vetokrati viser til et dysfunksjonelt styresett hvor ingen enheter/grupper kan oppnå nok makt til å ta beslutninger eller gjennomføre politiske vedtak. Fukuyamas forståelse av begrepet peker i retning av en overdreven evne eller ønske om å anvende vetomakt innenfor et styresett eller institusjon.

Les også: - Familietrøbbel for Donald Trump

- Sett fra et demokratisk perspektiv, har filibuster egentlig livets rett, Mjelde?

- Synet på filibusteren avhenger av hvilket demokratisyn en legger i bunn. USAs politiske system og kultur er fullt av vetoaktører, som kan bremse opp den politiske prosessen. Det er tre motivasjoner for dette, sier han.

- 1. Tanken om at kun lovgivning med bred politisk støtte skal passere. 2. Tregere beslutningsprosesser gir mer veloverveid lovgivning. Et knapt flertall skal ikke kunne dundre gjennom lovforslag i stort tempo. 3. Beskyttelse av mindretallets politiske interesser og ønsker, sier Mjelde.

- Filibusteren er bare ett av flere redskaper for å spre makt i USAs politiske system. Føderalismen, tokammersystemet, valgmannskollegiet og Senatets spesielle regler er andre eksempler, legger han til.

Clinton vil fjerne ordningen

Tidligere president og demokrat Bill Clinton flagget denne uken hvilken side han tar i filibuster-striden som nå pågår innad i Det demokratiske partiet.

- Jeg forstår presidentens motvilje til å fjerne det en gang for alle, og jeg sympatiserer med Joe Manchin som prøver å stå opp for det rette og representere dem som stemte mer enn 2 til 1 for president Trump. Men når det gjelder bevaring av demokratiet, mener jeg det er riktig å stanse filibuster fordi den er essensiell, sa Clinton i et TV-intervju.

Valglovreformen «For the People Act», som ble vedtatt i Representantenes hus i mars måned, går ut på å beskytte stemmerettigheter. Formålet er blant annet å sikre retten til forhåndsstemming og stemmeavgivning via post.

Valglovreformen kom som et motsvar på at en rekke delstater innførte nye valglover etter Trump-nederlaget i fjor høst. Kritiske røster mener de nye valglovene i enkelte delstater i praksis begrenser mange amerikaneres mulighet til å stemme.