RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Sløsing av annonsekroner

Sist oppdatert:
Stella-prisen for effektiv reklame og Mediaforums mediestrategipris viser at annonsørene kan oppnå stor effekt når byråene tenker utradisjonelt. Men som regel gjør de ikke det.

Stella-prisen ble nylig delt ut til kampanjen "Matpakkemonologene" for Synnøve Finden. Med et budsjett på fire-fem millioner kroner på radio, har annonsøren kapret store markedsandeler for skivet ost fra gigantannonsøren Tine.

Tidligere i oktober delte Mediaforum ut mediestrategiprisen til en kampanje for Animal Planet på Discovery Channel, der byrået valgte T-banen i Oslo som medium for å skape oppmerksomhet rundt Animal Planet-programmene.

Felles for begge kampanjene er at de har skapt uvanlig stor effekt i forhold til medieinvesteringene. Kampanjene viser med andre ord at det er mulig å få annonsekronene til å rekke langre enn de vanligvis gjør.

Vanligvis anbefaler imidlertid mediebyråene annonsørene å putte penger på TV eller i ukeblad, ifølge en undersøkelse som ble publisert omtrent samtidig med at de to prisene ble delt ut.

MIO-statistikken for årets åtte første måneder viser i alle fall at

mediebyråene har plassert 75 prosent av medieinvesteringene på TV og i dagspresse. Fagpresse, ukepresse, radio og internett og en rekke andre mediekanaler har slåss om de resterende 25 prosentene.

TV og avis får 75 prosent av medieinvesteringene, men tar kun 45 prosent av folks tid brukt på medier en gjennomsnittsdag, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Muligens er det ikke rettferdig, men det er fristende å koble kjensgjerningene opp mot mediebyråenes inntektsmodell, som hovedsakelig består av provisjoner fra mediene.

Kampanjer på TV og i avis gir flest provisjonskroner, og er i tillegg de mediene det knytter seg størst prestisje til hos byråene. Propaganda sier ikke at det er feil å annonsere på TV eller i avis. Vår påstand er at disse mediekanalene får en uforholdsmessig stor andel av medieinvesteringene i forhold til den tiden folk benytter på de ulike mediene.

Internett utgjør seks prosent av mediedøgnet, men får kun 3,3 prosent av annonsekronene. Enda større er misforholdet for radio, som legger beslag på hele 22 prosent av mediedøgnet, men kun får 4,5 prosent av annonsekronene. Vi forstår at valg av mediekanal er en vurdering med mange flere elementerenn tiden folk bruker på de ulike mediene. Men desto viktigere blir det å velge mediekanal med omhu og oppfinnsomhet.

I et stadig mer støyende og oppsplittet mediemarked, er det nettopp evnen til å utforme et riktig budskap i rett kanal som avgjør effekten. Og siden antallet mediekanaler vokser, blir det stadig viktigere å finne riktig kombinasjon av ulike medier.

Stella-prisen og Mediaforums mediestrategipris viser at det er mye å vinne på å tenke utradisjonelt. MIO-tallene forteller samtidig at byråene stort sett tenker veldig tradisjonelt.

Vi forstår derfor at mange byråer motstrebende har akseptert Stella-prisen. Den viser jo at det lønner seg å være gjerrig.

Minutter benyttet på ulike medier en gjennomsnittsdag i 2002. Kilde: SSB

Avis 31

Fjernsyn 146

Radio 87

Plate/kassett/CD 42

Ukeblad 5

Bøker 14

Tidsskrift 4

Tegneserieblad 2

Hjemme-PC 27

Video 8

Internett 22

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere