Gå til sidens hovedinnhold

Småpartiene hardt ut mot mediene: Nå får de klart svar

Flere av mediene svarer på kritikken fra de aller minste partiene, som nå øker i oppslutning på målingene.

Småpartiene som ikke er representert på Stortinget, gjør et kjempebyks i Nettavisens januarmåling fra Sentio. Partiene øker oppslutningen samlet sett med hele to prosentpoeng, og tidligere i uken krevde de å bli tatt mer på alvor.

- Med en så stor prosentandel i gruppen «andre partier» i meningsmålingene, bør den kategorien fjernes og alle partier som får stemmer bør synes for hvilken oppslutning de har, sa partileder Erik Selle i Partiet De Kristne til Nettavisen, som var det største av de minste partiene, med en oppslutning på 1,1 prosent i målingen.

Kravet fra partilederne i småpartiene er at mediene viser partienes oppslutning i de nasjonale målingene, og at de slipper partiene mer til i spaltene framover.

- Det er frustrerende at vi ikke blir hørt, mens andre partier som ofte har like meninger får langt mer plass, påpekte partileder Ronny Skjæveland i Liberalistene.

Les også: Partiledere er frustrerte over å ikke bli hørt: - Det blir en innavl i norsk politikk

Nettavisen: - Gir gjerne plass

Nettavisens sjefredaktør, Gunnar Stavrum, gir nå et tydelig svar til partilederne.

- Nettavisen er en liberal avis uten politiske bindinger. Vi er opptatt av bredde og takhøyde og gir gjerne plass til folk og organisasjoner som mener noe annet enn flertallet, sier Stavrum.

Han lover derfor å innfri ønsket om å vise småpartienes oppslutning i Nettavisens månedlige meningsmålinger fram mot stortingsvalget.

- Nettavisen vil i våre meningsmålinger offentliggjøre tallene for partiene som nå bare kalles «de andre». En stor fordel med internett er at det ikke er plassmangel, og det er interessant å se om noen av de minste partiene vokser og kan bli noe større. Det er ikke så veldig lenge siden MDG og Rødt var blant «de andre». Nå er de på nippet til å komme over sperregrensen og komme inn på Stortinget med store grupper, sier Stavrum.

Les også: Siv Jensen har mistet halvparten av velgerne: Disse partiene stjeler flest

- Styrke for demokratiet

Han mener det er bra at det er et så stort mangfold av partier.

- Det er en styrke for det norske demokratiet at vi har mange partier. Det er godt dokumentert hvor galt det kan gå i demokratiske systemer som USA, der i praksis bare to partier slåss om makten, sier han.

Men at de minste partiene kan regne med like mye oppmerksomhet som de store, det kan de ikke:

- De etablerte partiene har store fordeler ved å være kjent og ha en etablert talerstol. Samtidig kan vi ikke fordele spalteplassen likt mellom partier mange er interessert i, og nystartede partier som bare er kjent for medlemmene og deres nærmeste pårørende, sier Stavrum, og samtidig påpeker:

- Nettavisens rolle er ikke å være en autoritær portvokter, men å redigere avisen ut fra hva som har allmenn interesse og speile de strømningene som finnes blant folk.

NRK: - Statistisk krevende

Rikskringkasteren NRK lover også en bredde i sin valgkampdekning.

- NRK ønsker å gi et best mulig bilde av den norske partifloraen. Vi skal bidra til å styrke demokratiet, og det å opplyse om ulike partier og hva de står for, er en viktig del av vårt samfunnsoppdrag, sier Marianne Johansen, redaksjonssjef i økonomi og politikkredaksjonen i NRK nyheter, til Nettavisen.

Men Johansen kan ikke love at småpartiene vil vises i NRKs målinger.

- Når vi ikke presenterer oppslutningen til alle små partier i våre meningsmålinger, er det fordi det er statistisk krevende å måle de minste partiene. Med et utvalg på 1000 respondenter, blir feilmarginene svært store hvis vi skal måle partier med rundt en prosent i oppslutning, påpeker hun.

- Vurderer fortløpende

Redaksjonssjefen understreker at de følger med på småpartienes utvikling.

- Da MDG vokste i oppslutning, kunne vi se det over tid, og i forkant av stortingsvalget i 2013 valgte vi i samarbeid med Norstat å begynne å presentere MDG som eget parti på målingene. Vi vil følge med på utviklingen fremover også, og vurdere fortløpende om det er andre partier som har en oppslutning over tid som gjør at de bør presenteres som egen kategori på målingene, sier hun.

Om de minste partiene vil få delta i tv-debattene, vil NRK gi svar på senere:

- Når det gjelder hvilke partier som skal delta i ulike debatter i valgkampen, er det en vurdering vi jobber med frem mot høsten, sier Johansen.

Les også: Måling: Venstre nesten radert ut av Stortinget: - Vanskelig å stoppe lekkasjen

- Demokratisk svakhet

Partileder Ronny Skjæveland i Liberalistene, som fikk 0,7 prosent i Nettavisens januarmåling, mener det er et demokratisk problem at ikke alle partiene slipper til i målingene.

- Det at det bare er de etablerte partiene som får oppmerksomhet i slike målinger, er selvforsterkende. Jeg synes det er en demokratisk svakhet at andre partier ikke når fram. Det at andre partier også vises i målingene vil være sunt for demokratiet, sa Skjæveland tidligere i uken, og viste til at de ikke ligger langt bak regjeringspartiene KrF og Venstre, som begge fikk en oppslutning på 2-tallet i samme måling.

Han mener mediene har mye av skylda.

- Klart media spiller en stor rolle. Det er media som bestemmer hva de ønsker å ha fokus på, så de må ta sin del av ansvaret etter min oppfatning, sa han, og påpekte:

- Det er en høna-og-egget-problematikk, man får ikke være med før man har vært med - og det er en umulighet å oppnå. Da blir det en innavl, ved at bare de som har vært med før får være med videre, og da får man ingen nye impulser i debatten.

Les også: Geir Lippestad og tidligere KrF-ere starter nytt parti

Vårt Land: - Mer oppmerksomhet

Vårt Lands nyhetsredaktør, Veslemøy Østrem, svarer også på kritikken. Hun understreker at det ofte kan være skjeve utslag for småpartiene i målingene.

- Når vi får målinger i hus, vil det alltid være interessant å se om kategorien «Andre» får økt oppslutning og hvor de henter velgere fra. Men gitt partienes størrelse, vil det ofte være skjeve og litt tilfeldige utslag. Derfor følger vi heller med på den utviklingen over tid, sier Østrem til Nettavisen.

Østrem forteller at de partiene som konkurrerer om sentrumsvelgerne og kristen- velgerne, naturlig nok vil få en del oppmerksomhet i Vårt Land.

- Så partidannelsen av Sentrum har vi fulgt tett, slik vi også gjorde det da Partiet De Kristne i sin tid ble etablert. Jeg vil si disse to partiene i perioder har fått mer oppmerksomhet enn størrelsen på partiet skulle tilsi, sier hun, og legger til:

- Det er det helt ordinære nyhetskriterier som avgjør, det er opp til partiene å gjøre seg relevante i debatter og nyhetssaker. Ingen partier, heller ikke de store, får oppmerksomhet fordelt etter rettferdighetsprinsippet.