Friske meninger

Smertestillende som hjelper

Helseminister Bent Høie.

Helseminister Bent Høie. Foto: Helse- og omsorgsdepartementet

Trine på nitten tok Paracet for å dempe smerten over å føle at hun ikke er god nok.

Av helseminister Bent Høie

Vi møtte henne i NRK-serien «Jeg mot meg». Trine ville bli advokat og måtte ha fem eller seks i alle fag på skolen. Hun hadde flere jobber og strevde med følelsen av å ikke være god nok. Derfor tok hun smertestillende tabletter.

- Bare for å se om det hjelper. På innsiden, på en måte, sa hun. Det begynner å bli en stund siden TV-serien. Men problemstillingen er like aktuell.

Det finnes ingen grunn til å sukke oppgitt over de som vokser opp i dag. De gjør det bedre på skolen og lever sunnere enn noen unge før dem.

Men mange av dem strever med stress og press.

De har angst for ikke å få til og angst for ikke å høre til. De har angst for angsten.

Noen av dem trenger helsehjelp. Mange av dem trenger hjelp til å mestre sitt eget liv og bruke egne ressurser. Regjeringens nye opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, som legges fram i dag, handler om dette. Vi har gjort mye - men vi har mer å gjøre.

Vi må gjøre det i mange ulike sektorer og i samarbeid med frivillig og privat sektor. Alle bør være interessert i å investere i barn og unges helse, for det kommer oss alle til gode. I arbeidet med planen har vi spurt barn og unge om hva som er viktig for dem. De ønsker seg dette:

  • Psykisk helse på timeplanen i skolen.
  • Bedre tilgjengelighet og en dør inn når de trenger hjelp.
  • Større innsats mot kroppspress.
  • Flere digitale tjenester.
  • Mer medvirkning og mer deltakelse.
  • Flere ungdomsklubber og trygge voksne å snakke med.
  • Voksne som tør å spørre.

Psykisk helse på timeplanen i skolen

De aller fleste barn og unge vet at fysisk smerte er en naturlig del av livet. De vet at det er en smerte som ofte går over, og at det er hjelp å få hvis den ikke gjør det. Men slett ikke alle vet at psykisk smerte også er en naturlig del av livet. Slett ikke alle vet at også denne smerten ofte går over, og at det er hjelp å få hvis den ikke gjør det.

Mer kunnskap og mer åpenhet om psykisk helse vil gjøre det lettere å manøvrere i oppoverbakkene og nedoverbakkene i livet for dem som vokser opp. Derfor skal temaet livs-mestring inn i flere fag på skolen fra neste høst. Målet er å lære elevene å mestre de personlige og praktiske utfordringene som de aller fleste av oss møter i løpet av livet.

Bedre tilgjengelighet og en dør inn når de trenger hjelp

Barn og unge med små og store spørsmål bestiller ikke nødvendigvis time hos fastlegen. De trenger noen å snakke med der og da. Derfor det så viktig at det er en helse-sykepleier på skolen eller en psykolog på ungdoms-helsestasjonen som kan ta en prat om det som skjer i kroppen eller i toppen.

Derfor har vi styrket skolehelse-tjenesten hvert eneste år siden vi kom i regjering. Derfor har vi satset på psykologer i kommunene gjennom et eget rekrutterings-tilskudd. Det har gitt resultater i form av fire hundre nye psykologer og nesten tusen flere årsverk på helsestasjonene og i skolehelse-tjenesten. I år bevilget vi 205 millioner kroner til psykologer i kommunene. Fram til nå har vi bevilget til sammen 1,3 milliarder til helsestasjoner og skolehelsetjeneste.

De har angst for ikke å få til og angst for ikke å høre til. De har angst for angsten

Større innsats mot kroppspress

En av de mest populære sangene til rap-gruppa Karpe handler om at vi alle har skavanker. «Vi har nupper, vi har kviser, vi har munnsår. Vi har vorter, vi har fregner, vi har tynt hår», synger gruppa.

Og det er jo helt sant. Men det finnes knapt skavanker på sosiale medier. Der er det mer magemuskler enn munnsår og mer extensions enn tynt hår.

Mange barn og unge opplever at perfeksjonen på sosiale medier skaper press på kropp og utseende.

Derfor vil vi lage egne etiske retningslinjer mot kropps-press i sosiale medier.

Vi kommer også til å be Forbrukerrådet øke kontrollen med markedsføring rettet mot barn og unge på digitale plattformer. Markedsføringsloven skal strammes inn for å stoppe reklame med urealistiske skjønnhetsidealer.

Kropps-press vil også være et viktig tema når livs-mestring skal inn i undervisningen.

Flere digitale tjenester

Barn og unge trenger ikke bare gode møteplasser i nærmiljøet. De trenger også gode møteplasser på nett. Mange unge bruker tjenester på nett for å finne informasjon og søke råd og hjelp.

Vi har samlet all offentlig helseinformasjon og spørre-tjenester for unge på nettstedet Ung.no. Her kan ungdom spørre om fysisk og psykisk helse, identitet og seksualitet.

Vi har satt av fem millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett til utvikling av en mestrings-portal for angst og depresjon med selvhjelp og nettbasert behandling.

Når kommuner lager møteplasser, enten det er lekeplasser, idrettsplasser eller ungdomsklubber, investerer de i innbyggernes helse

Mer medvirkning og mer deltakelse

Vi som har vokst opp med skrivemaskin, fasttelefon og én TV-kanal tror vi vet hvordan det er å vokse opp i dag. Men det gjør vi jo ikke.

Derfor må vi sørge for at barn og unge blir mer involvert i beslutninger som omhandler dem.

I helsetjenesten har vi nå ungdomsråd som taler unges sak på sykehusene. Vi har styrket barns rett til medvirkning, både som pasienter og pårørende.

Flere ungdomsklubber og trygge voksne å snakke med.

Når kommuner lager møteplasser, enten det er lekeplasser, idrettsplasser eller ungdomsklubber, investerer de i innbyggernes helse.

Vi kan ikke pålegge kommunene å lage ungdomsklubber, men vi oppfordrer dem til å lage gode møteplasser for barn og unge.

Det er eldre og unge som føler mest på ensomhet. Det er ikke bare vondt der og da. Det øker også risikoen for fysisk og psykisk sykdom.

Derfor skal vi sørge for at alle barn og unge, uavhengig av foreldrenes inntekt, skal ha mulighet til å delta i minst en fritidsaktivitet. Sammen med de frivillige organisasjonene skal vi mobilisere bredt for å forebygge ensomhet.

Vi har satt i gang folkehelseprogram i kommunene. Det er en tiårig satsing som blant annet skal fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet.

Voksne som tør å spørre

Barn og unge vil ha voksne rundt seg som bryr seg. Det er viktig at læreren, helsesykepleieren eller fotballtreneren som lurer på om noe er galt, tør å spørre. Et slikt lite spørsmål kan gi barnet eller tenåringen mulighet til å snakke om noe det er vanskelig å ta opp på eget initiativ.

Det viktigste vi gjør, er å sørge for at barn og unge blir sett og hørt.

Der de er. Slik de er.

Tablettene som Trine tok hjalp ikke mot smertene. Men nittenåringen fikk heldigvis en annen type smertestillende. Hun ble sett og hørt av noen som forsto henne.

Det hjalp.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.