Sniklytter du til musikk på jobb?

Det hadde ikke vært like enkelt uten disse aktørene.

Nettavisen fyller 15 år den 1.november. I anledning jubileet har vi gått igjennom netthistorien i Norge for å nominere aktører, personer, firmaer og nettsider som har påvirket og formet den netthverdagen vi dag ser. I den anledning er det ingen vei utenom musikk og digitaliseringen av musikkindustrien.

BAKGRUNN: Det vil aldri skje igjen

Før vi presenterer de nominerte i denne kategorien, vil vi først at du bryner deg på følgende:

Klarer du gåten?
Hva består av en magnetisk teip som beveger seg mellom to spoler, der spolene drives av en motor i avspilleren – og der teipen er beskyttet av et plastlokk, bortsett fra på bunnen?

De med en viss fartstid i livet vil ha svaret rimelig klart for seg etter litt grubling, det samme for nostalgikere. For den yngre generasjon derimot, er hele konseptet passé.

Svar:
Musikkassett eller bare kassett.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Foto: WiMP

Det begynner å bli en stund siden 1963, året da kassettene ble introdusert. I 1965 begynte masseproduseringen av kassetter og ferdiginnspilte kassetter som inneholdt musikk, og ble siden avløst av cd-plater som rådende medium. Nest etter LP-platen var kompaktkassetten det viktigste lagringsmediet for musikk fram til de digitale mediene overtok.

Over er tiden der blyanter var en essensiell forutsetning for virkningsfull teknologi. Knitrende platestifter og lukten av gummi har dog fått en retrospektiv rennesansse, men LP-platenes storhetstid må nok sies å være forbi.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

90- tallets lydlagringsrevolusjon: MP3
Med så mye annet, revolusjonerte internett musikkindustrien og den digitale tidsalder har gjort musikk mer tilgjengelig enn noen gang. På jobb, på bussen, via datamaskin eller mobil – uansett sted eller tidspunkt, kan vi nå fylle ørene med auditive preferanser. Mange veier har ledet til denne muliggjøringen, og utviklingen av det komprimerte filformatet MP3 har hatt en avgjørende rolle.

MP3 ble utviklet av det tyske Fraunhofer Institut Integrierte Schaltungen på midten av 1980-tallet og er en del av MPEG standarden. MP3 revolusjonerte lydlagringen da det kom i vanlig bruk tidlig på 1990-tallet. Formatet ble etter hvert det mest brukte lydformatet blant folk til lagring av musikk, og er også det mest utbredte lydlagringsformatet i dag.

Fundamentale endringer i musikkbransjen
I det første tiåret etter århundreskiftet begynte man i stor grad å benytte datamaskiner og datanettverk som det primære middel for å spille inn, lagre og spille musikk. Dette teknologiske skiftet ga betydelige økonomiske ringvirkninger og endret fundamentalt forholdet mellom artister, plateselskaper, musikkbutikker, teknologiindustrien og ikke minst forbrukerne. Digitalisering av musikken førte i første omgang til nedgang i albumsalget, og forbrukerne begynte i større grad å laste ned låter istedenfor hele album.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

De kontroversielle debutantene

Napster
Den digitale musikkrevolusjonens tidlige stadium, fra omtrentlig 1998 til 2001, var preget av såkalte «peer-til-peer»-nettverk som tillot fri deling av musikkfiler. Det amerikanske firmaet Napster ble verdenskjent for sin programvare med samme navn, som lot brukere verden over engasjere seg i deling av musikk. For å få tilgang til musikken måtte brukerens klientprogram kontakte Napsters sentrale oppslagsverk, lokalisert i USA. En slik sentralisert katalog ble dømt ulovlig i amerikanske domstolert etter påtrykk fra musikkindustrien. I ettertid har Napster fortsatt sitt virke, men på tilgrensende områder innen distribusjon av musikk.

Kazaa
Et annet kontroversielt fildelingsprogram i samme kategori, var Kazaa. Kazaa ble opprinnelig utviklet av svenske Niklas Zennström og estiske Janus Friis og lansert i 2001 gjennom deres nederlandske firma Consumer Empowerment. Det skjedde kort tid etter at Napster var blitt stengt etter en rettssak omkring opphavsrett og illegale filer på nettverket. Som mange andre peer-til-peer-programmer har Kazaa blitt sterkt kritisert av blant annet film- og musikkbransjen, nasjonalt og internasjonalt, ettersom programmet i stor grad blir benyttet til å utveksle illegale kopier av filer som inneholder kommersielt produsert musikk og film.

Digital modning

Ved 2001 ble det enklere å lagre store mengder musikk på datamaskiner i lommestørrelse. iPod og iTunes-systemet for musikklagring og avspilling ble raskt populært og mange forbrukere begynte å overføre musikken sin fra fysiske mediespillere til datamaskiner.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

iTunes
– ble lansert i januar 2001, og er et digitalt musikkarkiv- og avspillingsprogram for Mac OS X og Microsoft Windows fra Apple. iTunes støtter synkronisering med den populære musikkspilleren iPod. Tjenesten lar brukeren organisere all sin digitale musikk på et sted, med mulighet for å opprette spillelister for ulike anledninger. Det er også mulig å brenne CD-er direkte fra iTunes, enten fra spillelister eller ved å markere enkeltsanger.

Med iTunes versjon 4, ble også iTunes Music Store lansert. Her kan brukere kjøpe og laste ned sanger for bruk på et begrenset antall datamaskiner og ubegrenset antall iPoder. Tidligere var musikken rettighetsbeskyttet, men dette ble opphevet i 2009.

Spotify
Noen år senere skulle musikkelskere verden over stifte bekjentskap med en mann, eller rettere sagt en stemme, ved navn Jonathan. Irriterende reklameinnslag til tross, Spotify er en prisvinnende musikktjeneste. Den er leverandør av umiddelbar tilgang til musikk, uansett når og hvor du ønsker det – det være seg på nett eller mobil.

Tjenesten ble grunnlagt i 2006 av Daniel EK og Martin Lorentzon og har i dag 300 ansatte. Virksomheten har sitt hovedkvarter i Storbritannia, og kontorer i Stockholm, Paris, Oslo, Madrid, Amsterdam og New York, og har 10 000 000 registrerte brukere, der over 2 000 000 er betalende kunder.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Foto: WiMP

WiMP
Den digitale musikkens norske alibi er musikkstreamingtjenesten WiMP, fra de norske selskapene Aspiro Music AS, Platekompaniet og Telenor. Tjenesten gir full tilgang til avspilling av over seks millioner låter.

Som registrert bruker får man tilgang til å spille av all musikken i Wimps bibliotek. Kopier av musikken blir ikke lagret lokalt, men man har fri tilgang til all musikken gjennom såkalt streaming over Internett. Det er også mulig å kjøpe enkeltlåter og album. Den musikken man kjøper lagres lokalt, uten kopisperre.

WiMP tilbyr musikk fra alle de store plateselskapene samt tusenvis av uavhengige små plateselskaper. De aller fleste nye album er tilgjengelig samme dagen som de er tilgjengelig i platebutikker. Musikkbiblioteket vokser raskt og Wimp setter for tiden spesielt fokus på å utvide utvalget av norsk musikk.

Programmet gir mulighet til å søke etter artister, album og låter, og anbefaler relatert musikk. Brukere kan også lage egne spillelister som kan deles med andre, og man kan bygge opp sitt eget musikkbibliotek basert på favorittmerking. WiMP har utviklet sin programvare til både iPhone og Android-baserte enheter.

Dette er kun et utvalg av bidragsytere som har formet musikken og digitaliseringen av den. Vi har likevel valgt oss ut tre aktører:

De nominerte er

  • Spotify
  • iTunes
  • WiMP

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.