RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Sniktitt: «Splinter Cell: Conviction»

(Ubisoft)
Sist oppdatert:
Tre timer med den krigshissige bølla Sam Fisher er tre timer for lite.

VØYENENGA (Spillmagasinet): Som oftest når Spillmagasinet skal sniktitte på et spill, innebærer det at vi må reise til Stockholm, London, Paris eller andre knutepunkter for spillindustrien. Det var derfor en velkommen avveksling da Ubisoft tok turen hjem til underskrivende for å vise frem «Splinter Cell: Conviction». Et eksempel til etterfølgelse.

Se gameplayvideo og bilde-karusell fra «Splinter Cell: Conviction» lenger ned i saken.

I ro og mak fra godstolen foran TV-en har vi testet tre av brettene på «Conviction». Og kost oss. Til tross for at Sam Fisher nå er kastet ut i den lovløse kulden, bærer «Conviction» et digert «Splinter Cell»-stempel. Og det er en positiv ting.

Jakter sin datters drapsmann

Sam Fisher jobber ikke lenger for det tvilsomme etterretningsorganet Third Echelon. Da datteren ble drept i en tilsynelatende tilfeldig bilulykke fire år tilbake har Fisher jaktet på gjerningsmannen.

Men sporene fører ham tilbake til Washington - og Third Echelon, og tvinger ham til å inngå allianser med personer han ikke lenger stoler på og jobbe for en sak han lenger ikke tror på - for å finne ut sannheten bak datterens død.

Dette danner bakteppet for en ny nærmest Max Payne-aktig figur. Fisher har blitt mer rå og brutal, og samtidig mer personlig. Gjennom de tre brettene vi spiller, dukker stadig datteren opp i tilbakeblikk som både krydrer historien og knytter oss tettere til Fishers ønske om å finne sannheten.

«Splinter Cell: Conviction» inneholder dessuten en coop-modus for to spillere som fungerer som en prolog til hovedhistorien. Denne har vi ikke testet, men den inneholder fire nye brett, nye figurer og skal legge til fem, seks timer med spill.

Levende og dynamisk

Vi starter med en opplæringsdel hvor vi følger et spor om datterens drapsmann, og det første som slår oss er hvor levende og lekkert det føles. Brettet fører oss til en gate som myldrer av liv, og Fisher presser seg gjennom folkmengden, som reagerer på hans tilstedeværelse i forhold til hvordan vi oppfører oss.

Ganske snart kommer vi til en bygning som skal infiltreres, og dette kan gjøres på et nærmest valgfritt antall måter. Hovedpoenget er naturligvis å ikke bli oppdaget eller i alle fall ikke bli oppdaget av for mange vakter på en gang. Får du tatt livet av motstanderne temmelig raskt, rekker de ikke å varsle sine kumpaner, og din oppgave blir lettere å utføre. Fisher tåler ikke mange skuddene, og å storme inn med pistolen i været resulterer alltid i en snarlig sorti.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tips og triks er nå sømløst integrert i «Splinter Cell: Conviction». Istedenfor infobokser som dukker opp på skjermen, skrives informasjonen ut på passende flater som vegger, veltede bord og lignende. Dermed opprettholdes flyten i spillet, og om det er en tilsiktet effekt eller ei, løfter man blikket for å se etter tips og triks - og dermed ser mer av spillet. Det høres banalt ut, men det fungerer.

Ansvar under frihet

Vi er forelsket i spillets åpne struktur som gjør det mulig å løse oppgaver på et vell av måter, og med en rekke avlivende midler til disposisjon føles det som om veien til målet helt og holdent er et resultat av vår egen kløkt.

La oss ta et eksempel. Du blir sett av motstanderne gjennom døren til et annet rom, med vilje. Mens fienden løper til stedet de sist så deg, åpner du et vindu og balanserer på gesimsen til et vindu i et annet rom, og sniker deg innpå fienden bakfra.

Du kan også unnslippe helt en farlig situasjon ved å stikke av gjennom et vindu, og klatre for eksempel helt ned på gateplan og starte forfra.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tøff taktikk

Vi nevnte avlivende midler. I tillegg til effektive avhørsmetoder, speil under dørene, og evnen til å klatre lydløst på hvilket som helst takhengt rør, har Fisher i hovedsak tre metoder for å overleve.

Å gjemme seg i mørket bør være en velkjent metode for «Splinter Cell»-spillere. I «Conviction» illustreres hvor godt du er skjult ved at at skjermen går i svart/hvitt når du er nærmest usynlig. Du kan naturligvis skyte på lyskilder for å skape skygge, men fienden reagerer på pærer som plutselig går. I alle fall muntlig.

Avhengig av hvilket våpen dui bruker, kan du også markere og henrette et visst antall fiender fra skjulestedet ditt, Når du trykker på «utfør» plasserer Fisher automatisk en kule i panna på de stakkerene du har valgt ut. Dette kunne ha gjort spillet for enkelt, men Ubisoft har gjort det vanskelig å utnytte systemet. Du må være innenfor en viss avstand til figurene du skal skyte, antallet begrenser seg til to, tre stykker og du må aktivere metoden ved først å snikdrepe en fiende.

Det tredje hjelpemidlet er «sist sett»-funksjonen. Dersom fienden oppdager deg vil de oppsøke det siste stedet du ble sett. Dette visualiseres med en gjennomsiktig skygge av Fisher. Funksjonaliteten kan utnyttes taktisk, ved at du gir deg til kjenne for så å snike deg bak motstanderne.

Se det første brettet i «Splinter Cell: Conviction»:
(Artikkelen fortsetter under videoen)

Strålende navigasjon

Å komme seg usett fra skjulested til skjulested er selve kjernen i «Splinter Cell»-spillene, og utviklerne har implementert et navigasjonsystem som likner det i «Gears of War».

Dersom du er i skjulemodus, vil nye skjulesteder i nærheten dukke opp som hint på bakken eller vegger. Trykk på A-knappen og Fisher løper i dekning på det nye skjulestedet. Dette er en helt utmerket metode, som Ubisoft utnytter fordelene av. På det siste brettet vi forsøker, hvor Fisher skal rømme fra en militær flybase, leker vi katt og mus med et dusin motstandere ved hjelp av måten å navigere på samt «sist sett»-funksjonaliteten.

De tolv ble plukket ned en etter en, og de så aldri hvem som kom. Deilig, deilig følelse.

Alt i alt er vi svært fornøyde med hva vi har sett av «Splinter Cell: Conviction», og gleder oss til å sette oss ned med det endelige produktet. «Splinter Cell: Conviction» slippes til Xbox 360 15. april 2010.

521

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere