Fredag 19. august brøt det ut panikk på kjøpesenteret Emporia i Malmö. En ung mann med håndvåpen løsnet skudd. Folk skrek «pistol, pistol, løp!» fortalte øyenvitner. Knapt 20 minutter senere hadde politiet pågrepet den mistenkte, en 15 år gammel gutt fra Göteborg. En mann (31) døde av skadene, et kjent navn fra Malmös gjengmiljø og etter alt å dømme målet for skytingen. En voksen kvinne på besøk fra Norge havnet på sykehus med skader. Hun var ifølge politiet et tilfeldig offer.

Svenske tilstander? Ja, dessverre. Så langt i år er 47 mennesker skutt i hjel, viser Expressens oversikt. I fjor var det totale tallet 45. Dødelig skytevåpenvold har økt i Sverige, men ikke i resten av Europa, viser tall fra Brottsförebyggande rådet (Brå).

– Tryggheten skal gjenskapes

Malmö-saken illustrerer utfordringene som har fått mye fokus i den svenske valgkampen; volden i de kriminelle miljøene, unge som rekrutteres av gjengmiljøene og utryggheten som sprer seg i resten av befolkningen i de svenske storbyene. Nå skal tryggheten i byen gjenskapes, lovet Malmö-politiet dagen etter Emporia-drapet. Det har med ulike formuleringer også blitt omkvedet for partilederne i debatten: Sverige skal bli trygt igjen.

Forskerne er fremdeles usikre på årsakene, men et fellestrekk er tydelig: «Når noen skytes i hjel i Sverige er det nesten alltid i kriminelle miljøer i dag. Åtte av ti tilfeller skjer i de kriminelle miljøene», oppsummerte forsker Klara Hradilova-Selin da Brå-rapporten ble lagt fram i fjor.

Jimmie Åkesson: – Sverige har noe å lære av Norge

Tradisjonelt profiterer partiene på høyresiden når kriminalitetsbekjempelse står på dagsorden, men denne gangen har også venstresiden skjerpet tonen når det gjelder lov og orden. Sverigedemokraternas (SD) partileder Jimmie Åkesson har overfor Nettavisen kalt Sverige et skrekkeksempel på utrygghet, mens regjeringspartiet Socialdemokraterna fastslår at «gjengkriminaliteten truer vårt samfunn og sprer utrygghet i vårt land».

Åkesson kom med en advarsel til Norge da Nettavisen møtte ham i forrige uke:

Slik vil partiene ta kampen

Oppskriften for å bøte på problemet er forskjellig. SD – som lenge har profilert seg på innvandringsmotstand – ønsker blant annet å fjerne statsborgerskapet for innvandrere som begår grov kriminalitet og ha egne soner i svenske byer der politiet kan ransake folk uten at det foreligger konkret mistanke om noe kriminelt.

Partiet vil videre at unge skal kunne dømmes til livstid for alvorlige forbrytelser. Både SD og Moderaterna vil straffeforfølge de som rekrutterer unge til kriminalitet. Videre vil de at sosialtjenesten skal dele mer informasjon med politiet. Centerpartiet vil øke politinærværet og styrke relasjonsbyggingen. Miljøpartiet og Liberalerna er opptatt av tidlig innsats og vil blant annet ha flere aktører enn barnevernet inn i bildet med hjemmebesøk hos utsatte familier.

Liberalerna snakker varmt om kommunenes rolle i det forebyggende arbeidet.

Vänsterpartiet vil ha flere sosionomer inn i skolene og at sosialtjenesten skal få bedre mulighet til å blinke ut barn i risikogruppen, ikke minst når eldre søsken er pågrepet for kriminalitet.

Socialdemokraterna, som har lansert en omfattende pakke med foreslåtte straffeskjerpelser rettet mot gjengkriminaliteten, vil styrke politiet med 10.000 nye stillinger på ti år og blant annet avskaffe strafferabatten for kriminelle i alderen 18 til 21 år. I tillegg til skjerpede straffer vil de ha en større satsing på skolens rolle og økt innsats for å bryte nyrekrutteringen til de kriminelle miljøene.

Nato langt ned på lista

Politikerne er nødt til å levere enten det handler om skjerpede straffer eller forebygging – eller begge deler. Ikke noe annet tema enn kampen mot kriminaliteten opptar velgerne mer, viser Aftonbladets velgerbarometer fra Demoskop 29. august. 42 prosent av de spurte oppgir lov og orden som den viktigste sak før valget. Helsestell kommer på andreplass med 34 prosent, 23 prosent svarer energi og kjernekraft. I månedene etter Russlands invasjon av Ukraina og Sveriges helomvending mot Nato har selvsagt også fred og sikkerhet preget den politiske debatten, men vi må – kanskje overraskende – helt ned på tiendeplass på lista for å finne temaet forsvar på Demoskops måling. Ved målingene i mars, april og mai var dette tredje viktigste sak for velgerne, men så skiftet oppmerksomheten.

Sverigedemokraterna kan bli nest størst

Denne gangen er det jevnt løp mellom blokkene inn mot målstreken, viser meningsmålingene. På nettsiden Poll of polls, som samler et vektet gjennomsnitt av flere målinger, har Socialdemokraterna og deres allierte (Vänsterpartiet, Miljöpartiet og Centerpartiet) 49,8 prosent (6. september). På høyresiden har Sverigedemokraterna (SD), Moderaterna (M), Kristdemokraterna og Liberalerna 49,2. Det gir en mandatfordeling på henholdsvis 176 mot 173 i riksdagen.

På ytre høyre side i svensk politikk har Sverigedemokraterna med Jimmie Åkesson i front hatt en særlig sterk framgang siden i sommer og ligger an til å gjøre sitt beste valg noensinne. Siden forrige valg viser målingene en framgang på 3,5 prosent. SD ligger an til gå forbi Moderaterna som Sveriges nest største parti. Moderaterna og Ulf Kristersson ligger an til å tape 2,8 prosent oppslutning sammenlignet med 2018, mens Socialdemokraterna med Magdalena Andersson i spissen øker svakt med 0,8 prosent og beholder sin posisjon i teten.

LES OGSÅ: Han kan skape politisk jordskjelv i Sverige

«Att brösta en fyra»

Tilbake til kriminaliteten og skytevåpen-trenden: Ifølge politiet var det ingen kjent kobling mellom 15-åringen og drapsofferet på Emporia. Svenske medier omtaler det som et sannsynlig bestillingsdrap. På grunn av sin alder risikerer den mistenkte maksimalt fire års forvaring. I svensk underverden har man et uttrykk: «Att brösta en fyra för att bli en hundragubbe». Det betyr å ta en for laget, å være villig til å ta fire års forvaring på ungdomsinstitusjon for drap for deretter å bli akseptert som fullverdig gjengmedlem. Ifølge avisa Sydsvenskan skal det ha vært en høy pris på hodet til 31-åringen, omtalt som en lederfigur i Assassins, en underavdeling av den beryktede MC-gjengen Satudarah med utspring i Nederland og forgreninger i flere land, også Norge.

Allerede for fire år siden kom det en EU-støttet rapport som viste at Sverige – i forhold til folketallet – var verst blant 13 europeiske land i en sammenligning av dødelig skytevåpenvold med menn mellom 15 og 29 år som offer.

Så kom Brå-rapporten, «Dödligt skjutvapenvåld i Sverige och andra europeiska länder». Den sammenligner trendene i 23 europeiske land. Analysene her bygger først og fremst på tall om dødsårsaker fra Eurostat og WHO. Trendbruddet i Sverige skjedde i det første tiåret etter årtusenskiftet. Først var utviklingen ikke så åpenbar på grunn av en fortsatt reduksjon i dødelig vold med andre voldsmetoder, men fra og med 2013 har skytevåpen-drap bidratt til å øke det totale nivået av dødelig vold. Sverige klatret fra en bunnplass til en dyster plassering på topp målt i skytevåpen-drap per 1 million innbyggere. Kniv og stikkvåpen er ikke ukjent, men her er det ingen tilsvarende trend. Generelt er drapstrenden i de fleste land nedadgående, uansett voldsmetode. Skytevåpen-tilfellene har vist størst nedgang i land som har ligget høyest på statistikken, som Baltikum, Balkan, Finland og Sentral-Europa. I slutten av perioden synes imidlertid forskjellene å være mindre.

Fellesnevneren i Sverige er ulovlige våpen i kriminelle miljøer og unge menn (20-29 år) som offer. Forskerne peker på narkotikahandel, kriminelle gjenger og svekket tillit til politiet som mulige forklaringer. De involverte har røtter i utlandet. Blant de utenlandskfødte var det flest fra Irak, Somalia, Syria, tidligere Jugoslavia og Tyrkia, ifølge en kartlegging gjort av Dagens Nyheter av alle som er varetektsfengslet, tiltalt eller dømt for skytevåpenvold siden 2017 (432 personer).

Selv om den dødelige skytevåpentrenden synes å være unik i Europa, har man sett lignende ting før, som i 1980-tallets USA. Forskerne snakker om gruppedynamikk og en mulig smitteeffekt for våpenbruk i de kriminelle miljøene som mulige mekanismer bak økningen. De peker også på et annet problem: Statistikkene de henter ut fra europeiske land er ikke alltid enkle å sammenligne. Noen steder er feilkildene store, og forskerne bak Brå-rapporten er ikke skråsikre på om det svenske fenomenet er så isolert som tallene så langt forteller. Usikkerheten knytter seg blant annet til England og Wales, der man har hatt en økning i dødelig vold med kniv i lignende kontekst som våpendrapene i Sverige, men der statistikken for drap og våpenbruk føres på en annen måte. Globalt har det vært en reduksjon i dødelig vold, men trendene spriker. Flere land i Europa har store utfordringer med gjengkriminalitet, og narkotika- og våpensmugling omtales som et økende problem – ikke bare i Sverige.