Militærjuntaen i Myanmar har drept mer enn 900 mennesker og utført nesten 7000 arrestasjoner siden militærkuppet 1. februar i år. Landets demokratiforkjempere jaktes ned på systematisk vis. Overvåking av mobildata er et av verktøyene som benyttes når militærjuntaen skal slå ned på all opposisjonell motstand i landet.

Anropshistorikk kan være et godt hjelpemiddel når undertrykkerne skal nøste opp i nettverkene til de undertrykte.

Dette er bakteppet når Telenor nå selger sin mobilvirksomhet i Myanmar. Telenors uttrekning etter syv år i landet, vekker både oppsikt og avsky blant internasjonale menneskerettsorganisasjoner og demokratiforkjempere.

Myanmarske demokratiforkjempere har ansett Telenor Myanmar for å være den «tryggeste» mobilleverandøren i landet. Telenor har fått skryt for å stå imot militærjuntaens krav om å utlevere mobildata, men Asia-avdelingen til Human Rights Watch påpeker overfor Nettavisen at «det å bruke mobiltelefon i Myanmar er i ferd med å bli mye farligere».

Les også: Telenor selger mobilvirksomheten i Myanmar

Solgte til milliardær på «dirty list»

I juli sprakk nyheten om at Telenor selger Telenor Myanmar til det omstridte investeringsselskapet M1 Group, som er grunnlagt av den libanesiske milliardæren Najib Mikati og hans bror Taha. M1 Group har vært en tung mobilaktør i autoritære regimer som Jemen, Syria, Liberia og Sudan. M1 Group er også anklaget for å ha tette bånd til militærjuntaen i Myanmar, noe som også ble omtalt i en FN-rapport fra 2019.

Burmakomiteen i Storbritannia plasserte dollarmilliardæren Mikati og M1 Group på sin «dirty list» allerede i 2019. Dette er en liste over personer og selskaper som gjør forretninger med de voldelige generalene i Myanmar.

Mikati står også oppført på Forbes riking-liste med en estimert formue på 2,9 milliarder dollar (25 milliarder kroner).

Informasjonssjef i Telenor, Tormod Sandstø, opplyser til Nettavisen at salget trenger godkjenning av lokale myndigheter før transaksjonen er gjennomført. Først da vil M1 Group overta driften, kundeforholdene og brukerdata.

- Å selge virksomheten i Myanmar har ikke vært noen lett beslutning. Vi har nøye vurdert alle mulige alternativ, men vi kan ikke lenger fortsette i Myanmar etter de verdier og høye standarder vi har satt for virksomheten vår i en stadig mer krevende situasjon, sier Sandstø til Nettavisen.

Les også: Jente (7) i Myanmar drept av politiet foran resten av familien

- Stortinget bør granske prosessen

Den norske stat er hovedaksjonær i Telenor med en eierandel på 53,97 prosent, ifølge Telenors årsrapport 2020. Det er Nærings- og fiskeridepartementet med ansvarlig statsråd Iselin Nybø (V) som forvalter dette eierskapet.

- Den norske regjeringen har vært altfor tause om hva de gjorde, hva de ikke gjorde og hva de gjør i forbindelse med denne avtalen. Denne tilbakeholdenheten er det helt motsatte av hva vi så da Telenor bød på og vant kontrakten om å operere i Myanmar, sier visedirektør for Asia-avdelingen til Human Rights Watch, Phil Robertson, til Nettavisen.

- Det norske parlamentet bør igangsette en granskning av hele prosessen, og bruke regjeringens ofte gjentatte utsagn om menneskerettsvennlig utenrikspolitikk som standard, sier Robertson.

Aktivistgruppen Justice For Myanmar kommer også med flengende kritikk mot både Telenor og Telenors hovedaksjonær.

- Telenors salg setter mange i Myanmar, som kjemper heroisk for frihet og demokrati, i direkte fare nå som militæret trapper opp overvåkingen og utvider sin terrorkampanje. Som den største Telenor-aksjonæren er den norske regjeringen ansvarlig for skaden Telenors salg vil medføre, og de må stilles til ansvar for sine handlinger. Vi oppfordrer den norske regjeringen til å utøve sin makt som Telenor-eier til å stanse dette hensynsløse og uansvarlige salget før det er for sent, sier talsmann for Justice For Myanmar, Yadanar Maung, til Nettavisen.

Legger alt ansvar over på Telenor

Det er imidlertid lite som tyder på at det blir noe reversering av salget på initiativ fra departementet.

- Situasjonen i Myanmar er meget alvorlig for befolkningen, og det har også vært meget krevende avveiinger for Telenor, skriver kommunikasjonsrådgiver i Nærings- og fiskeridepartementet, Yngve Angvik, i en e-post til Nettavisen.

Les også: Ny video fra Myanmar: - Stanset ambulanse og banket opp helsepersonell med geværkolbe

- Kan Nærings- og fiskeridepartementet som hovedaksjonær utøve aktiv eierstyring og reversere salget?

- Nærings- og fiskeridepartementet utøver statens eierskap i Telenor i henhold til statens prinsipper for eierstyring, herunder ansvars- og rollefordelingen i selskapslovgivningen, skriver Angvik.

- Det er selskapets styre og ledelse som er ansvarlig for forvaltningen av selskapet, inkludert vurderinger og beslutninger knyttet til selskapets investering i Myanmar. Spørsmål om salget av virksomheten i Myanmar bør derfor rettes til selskapet. Telenor har gitt uttrykk for at de har vurdert alle muligheter og at de mener at salget av virksomheten er den beste mulige løsningen i denne situasjonen, skriver Angvik.

- Vil neppe respektere personvernet

Både Justice For Myanmar og Human Rights Watch frykter at M1 Group vil overlevere brukerdata fra Telenor Myanmars 18 millioner abonnenter til militærjuntaen straks transaksjonen er gjennomført.

- Det er ingen grunn til å forvente at M1 Group vil respektere brukernes personvern eller at de vil forplikte seg til noe ansvarlig forretningsvirksomhet, sier Yadanar Maung i Justice For Myanmar.

- Det er åpenbart at den umiddelbare og største bekymringen nå er at personvernet til Telenors kunder står i fare for å bli avslørt av et nytt selskap som er mer enn villig til å løpe militærjuntaens ærend. Telenor bør forklare i detalj hva de gjør for å håndtere de legitime bekymringene knyttet til mobilbrukernes data og deres rett til personvern, sier Phil Robertsen i Human Rights Watch.

Les også: UD kuttet million-støtte: - Vi trenger Burmakomiteen mer enn noen gang

Telenor forsikrer om at M1 Group ikke vil få tilgang til hva som er blitt sagt og skrevet av mobilkundene.

- Alle telekomnettverk genererer brukerdata som inneholder viktig informasjon for å opprettholde tjenestene, som tidspunkt og sted for en telefonsamtale. Disse brukerdataene inneholder ikke informasjon om selve innholdet i kommunikasjonen og Telenor har derfor ingen data om hva som blir sagt i en telefonsamtale eller hva som står skrevet i en melding eller e-post, sier Sandstø.

Klaget inn til OECD

I slutten av juli ble Telenor klaget inn til OECDs kontaktpunkt her i Norge. Det er hele 474 sivilrettslige organisasjoner som står bak klagen. I klagen fremmes det blant annet påstander om at Telenor ikke utførte en tilfredsstillende selskapsgjennomgang av M1 Group, at Telenor ikke rådførte seg tilstrekkelig med interessegrupper før salget og at Telenor har vist lite åpenhet under selve prosessen.

Telenor sier de ikke er enig i kritikken som er fremmet i OECD-klagen.

- Men vi deler organisasjonenes bekymring over den alvorlige situasjonen landet befinner seg i og vi støtter OECD-kontaktpunktet med fakta og klargjøringer, sier Sandstø.

Les også: Kjell Magne Bondevik: - Jeg merket at Aung San Suu Kyi innerst inne var redd

Sandstø legger til at Telenor har forpliktet seg til å overholde OECDs retningslinjer for multinasjonale virksomheter og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, og at dette samsvarer med Telenors verdier og standarder.

- Det er de samme verdiene som nå er grunnen til at vi må forlate Myanmar, sier Sandstø.

- Rasistisk og diskriminerende

Rådgiver i M1 Group, Joe Issa-el-Khoury, omtaler kritikken mot konsernets oppkjøp som «rasistisk og diskriminerende». Han sa i et intervju med Financial Times i slutten av juli at M1 Group på ingen måte vil foreta seg handlinger som er i strid med menneskerettighetene.

- Det myanmarske folk ville stått igjen med to valg, sier Issa-el-Khoury og viser til Telenors uttrekning.

- Enten er det en gruppe fra Midtøsten som er villig til å ta risiko, eller så er det staten som overtar, sier han.

Les også: Absurd danse-video fanger opp historisk militærkupp - tar helt av på internett

Issa-el-Khoury ønsket ikke å svare på hvordan M1 Group vil forholde seg til eventuelle krav fra militærjuntaen.

- La oss ikke engste oss over forventingene, men heller avvente å se hva myndigheten kanskje vil kreve, sa han.

Telenor sier de ikke hadde noe bedre valg enn å trekke seg ut av Myanmar.

- Salg av virksomheten var det minst ufordelaktige alternativet for våre 730 ansatte, 18 millioner kunder og våre mange leverandører, som ikke bare gjennomlever en humanitær- og menneskerettighetskrise, men også en nasjonaløkonomisk katastrofe med få muligheter til bedring, sier Sandstø.