*Nettavisen* Nyheter.

Solhjell: - Veldig bra, men velkjent

Foto: Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)

Mener «Blanke ark» ikke bruker nye metoder. - Dette gjøres i skolen hver dag, sier kunnskapsministeren.

Bård Vegar Solhjell (SV) har ikke selv sett den nye TVNorge-serien «Blanke ark», der åtte elever som ikke takler skolehverdagen får hjelp. Ved å fokusere på hvordan hver elev lærer best, mer lysbetont læring og tett oppfølging, klarer man å hjelpe elevene på rett spor.

Solhjell mener metodene som brukes, langt fra er oppsiktsvekkende.

- Jeg har ikke selv fått sett serien, men jeg har hatt folk i departementet som har sett på det. Det vi generelt kan si er at det er ikke noe eksepsjonelt i det. Det bygges på anerkjente metoder. I den norske skolen bruker man de samme eller lignende metoder, sier Solhjell til Nettavisen.

- Glad for fokus
Solhjell påpeker at de samme metodene brukes hver eneste dag i den norske skolen.

- Det å ha fokus på mestring, det å sette noen i en ny situasjon der en kanskje kan få en annen inngang til å lære og gi opplevelse til å få til noe, det gjøres i betydelig grad i den norske skolen i dag. Det som kanskje er litt spesielt her er at du kan hente inn lærere fra en helt annen skole, og det at du filmes, sier kunnskapsministeren.

Han er likevel glad for at TVNorge fokuserer på hvordan en hjelper elever som sliter på skolen.

- Jeg har veldig sans for at TVNorge sender en serie der man viser hvordan man faktisk kan jobbe og gi eleven en sjanse til å forbedre seg, sier Solhjell.

- Vi gjør ikke nok
- Synes du vi gjør nok i skolen i dag for de som har problemer med å lære?

- Vi gjør mye, men man kan aldri si at man gjør nok før alle klarer seg godt. Det et en veldig positiv utvikling i den norske skolen nå. Vi ser resultatene bedrer seg og vi ser tendenser til at flere fullfører videregående skole. Men det er langt igjen til vi kan si at vi har kommet langt nok, sier Solhjell til Nettavisen.

- Hva mener du bør gjøres for å hjelpe de som sliter på skolen?

- Punkt nummer én er å ha mange nok lærere med god kompetansen. Punkt nummer to er at jeg tror vi må tenke en skole der ulike mennesker har litt ulike behov for å få det til. Særlig på ungdomstrinnet gjør vi nå forsøk med et mer praktisk fag, som jeg tror er et veldig godt tilbud til en del elever, sier Solhjell.

Han påpeker også viktigheten av å redusere frafallet i skolen.

- Vi må ha en tettere oppfølging av de elevene som slitet på videregående skole, men også få mer praksis i yrkesfagene, der frafallet er størst, sier Solhjell.

- En blanding
- Professoren Kjell Skogen ved Universitetet i Oslo mener skolen er alt for teoretisk. Er du enig i dette?

- En god undervisning er ofte en blanding av tavleundervisning og andre undervisningsformer. Men det er ikke jeg som skal si hvilke metoder som er best, det er det pedagoger som skal. Vi må sørge for at det er ressurser og rammer rundt som er gode nok, sier han.

Han påpeker at SV i valgkampen har foreslått en nasjonal lærernorm.

- Vi vil at det skal være minst en lærer per 15 elever fra 1–4 trinn, og en lærer per 20 elever for trinnene 5–10. Så skal skolen få bestemme hvordan de organiserer det, men skolen må få nok tilgang til lærerressurser, sier Solhjell til slutt.

- Fundamentalt
Dekan Knut Patrick Hanevik, ved avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier ved Høyskolen i Oslo (HiO), har ansvaret for mange fremtidige lærerspirer.

- Tilpasset læring er helt fundamentalt i vårt 4-årige tilbud til lærerstudentene, sier Hanevik til Nettavisen.

- Det er viet ulike arbeidsmetoder til alle fag, fordi barn og unge er en rik variasjon mennesker, som trenger ulike innfallsvinkler, presiserer han.

- Realistisk
I løpet av studiet har lærerstudentene 20 ukers feltarbeid:

- Våre studenter får brynet seg både i teori og praksis. Vi skulle gjerne hatt større innslag av praksis i utdanningen, men jeg mener disse 20 ukene gir et realistisk innblikk i skolehverdagen.

Hanevik er ikke i tvil om hva som gjelder:

- Essensen i «tilpasset opplæring» er å klare å møte den enkelte elev med arbeidsoppgaver og utfordringer som motiverer til å gå inn i læreprosessen fra sitt ståsted – slik at hver enkelt kommer godt ut det!

- Videreutdanning er kjempeviktig
Dekanen er mer opptatt av videreutdanning enn etterutdanning for lærerne:

- Videreutdanning, som er direkte knyttet til faget og gir studiepoeng, er kjempeviktig, fordi både fag, skoler og elever utvikler seg hele tiden.

- Gjøres det nok for å sikre oppfølgingen av lærerne i dag?

- Tilretteleggingen for at det skal kunne skje, er viktig. I år er det lagt noen føringer i «varig system for videreutdanning av lærere» – som er en forpliktende avtale mellom departementet og skoleeier og organisasjonen til lærerne, sier han, vel vitende om at vi nærmer oss valget med stormskritt.

- Jeg vil derfor ikke kommentere de forslag som kommer i denne fasen, og som kan misforstås, bemerker han.

- Mange veier
Han tror det fins mange veier til målet:

- Jeg tror et rikt tilfang av gode læremetoder, der lærerne og elevene «treffe hverandre», det er idealet, sier Hanevik.

- Hva synes du om at skolelivet får søkelyset på seg, også i realityserier?

- Jeg er generelt glad for at skole og læreutdanningen er i medienes fokus. Skole og lærerutdanning er viktig, og så lenge de er i fokus på mange måter – gjør det ikke noe at det også lages «reality» av erfaringene, avslutter Hanevik, som ikke vil kommentere «Blanke ark» spesifikt.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.