Nestleder i Frp, Ketil Solvik Olsen, er sterkt kritisk til Arbeiderpartiet og Senterpartiets forslag til endringer i statsbudsjettet - det som kalles en tilleggsproposisjon, og som skal forhandles fram til et endelig statsbudsjett sammen med SV.

Han peker på fem områder hvor han mener Senterpartiet har sviktet bilistene:

  • Drivstoffavgifter: Fra 2014 til og med 2021 økte drivstoffavgiftene i snitt med 8,6 øre per liter året. Justert for en inflasjon på 15 øre gikk den reelt sett ned med cirka 6 øre per liter i året. Det første året med Sp i regjering foreslår Vedum nå å øke drivstoffavgiftene nominelt med 30 øre (41 øre i økt CO2-avgift og -11 øre i redusert veibruksavgift).
  • Øker engangsavgiften: Nye hybridbiler som er bestilt bil i år, men som av ulike årsaker ikke blir levert før i 2022, blir rammet av den økte engangsavgiften. Mellom 15.000 og 20.000 hybridbileiere får dermed en regning på opptil 80.000 kroner.
  • Kutt i veibudsjettet: Ap og Sp foreslår å redusere bevilgningen til mindre investeringstiltak på riksveier med 270 millioner. Fra 12,8 til 12,53 milliarder. Samtidig foreslår de å redusere tilskuddet til trygge skoleveier fra 40 til 20 millioner.
  • Bensinprisløftet: I mars i år uttalte parlamentarisk leder Marit Arnstad (Sp) at hun ikke ville sitte i en regjering som økte bensinprisen til over 20 kroner literen. Nå mener Solvik Olsen at dette løftet står i fare som følge av punkt fem:
  • Tiårig økning i CO2-avgiften: Vedum var klar på at CO2-avgiften ikke skulle øke til 2000 kroner per tonn CO2 innen 2030. Til Nettavisen sa han det var «helt uaktuelt». Men Hurdalsplattformen målsetter at avgiften gradvis skal økes til nettopp dette.

Les mer: Dette er bilene som taper mest på de nye bilavgiftene

– Det de leverer er et svik mot bilistene og ikke minst mot egne valgløfter, sier Frp-nestlederen om de fem punktene han ramser opp.

Større økning i 2022

I et skriftlig budsjettspørsmål fra Frp til regjeringen, kommer det fram hvor mye drivstoffavgiftene har økt hvert år siden 2005.

I nominelle kroner - altså årlige kroner som ikke er justert for prisvekst eller inflasjon - økte drivstoffavgiftene fra 4,81 til 5,69 kroner under Jens Stoltenberg, og fra 5,69 til 6,38 kroner under Erna Solberg.

Les også: For en måned siden bestilte Ove elbil. Nå får han skattesmell på 20-25.000 kroner i året

Altså en 18 prosent økning under Stoltenberg og en 12 prosent økning under Solberg. I 2021-kroner økte drivstoffavgiftene fra 6,74 til 6,84 kroner under Stoltenberg, og ned til 6,38 kroner under Solberg.

– I snitt økte drivstoffavgiftene med ni øre i året de siste åtte årene. Det er lavere enn inflasjonen, som tilsa en økning på 15 øre. Det var derfor en realnedgang, som er ganske godt gjort - særlig når Venstre presset på for å få opp avgiftene, sier Solvik-Olsen.

Dermed mener han inntrykket som ble skapt av Senterpartiet var feil.

– I mange år skapte Senterpartiet et inntrykk av at Frp sviktet fordi vi ikke klarte å stoppe de andre fra å øke bensinavgiftene. Men i de fleste av våre budsjett var det netto avgiftslettelse til bilistene i budsjettene som ble lagt fram. Det var som regel først etter kompromissene i Stortinget at det kom noen avgiftsøkninger, som for eksempel på drivstoff.

– Det er veldig interessant, fordi Trygve var utrolig tøff i trynet i mange år, og så leverer han ingenting, er dommen fra Solvik-Olsen.

Les også: Solvik-Olsen raser mot SV: - Ser åpenbart ikke på bilistene som vanlige folk

– Hva med økningen i bompenger under dere?

– Ja, det eneste vi ikke lykkes på var bompenger, men der må man huske at avgiftstrykket på riksveiene gikk ned, mens de kraftige økningene var komprimert rundt storbyene, der lokalpolitikere vedtok ulike bypakker.

– Det er mer utjevnende

– Ketil Solvik Olsen har både dårlig hukommelse og en kreativ kalkulator, svarer Senterpartiets Geir Pollestad, som sitter i finanskomiteen.

– Han overdriver vår politikk ved å vise til en avgiftsøkning som ikke er reell, fordi det er på en bensin og en diesel som ikke finnes. Det reelle er at det ligger an til 12-13 øres økning. At han får det til å bli 2,5 gang så høyt får stå for hans regning, sier Pollestad, som viser til at økningen blir mindre når man justerer for inflasjon.

Pollestad benytter anledningen til å kritisere Frp for avgiftsøkninger generelt.

– Det er en realitet at i de årene hvor Frp styrte, så var det ett år - 2014 - de ikke prisjusterte avgiftene, mens de i 2017 tok et avgiftsløft som var høyere enn det samlede hoppet under de rødgrønne. Det er realiteten.

Les også: Verste Sp-måling på tre år: - Har ikke innfridd

– Ser man litt stort på det, så økte avgiftene under Siv Jensens tid som finansminister med 6,3 milliarder. I tilleggsproposisjonen legger vi opp til å redusere avgiftene med med 2,3 milliarder.

Dette mener Pollestad gir en mer rettferdig politikk.

– Det er grunnleggende urettferdig å redusere skattene samtidig som man øker avgiftene, mens det er utjevnende å øke skattene, men redusere avgiftene. Frp gjorde det første - vi gjør det andre.

Forklarer de andre økningene

– Hvordan svarer du på kutt i veibudsjettet og avgiftsøkning på hybridbiler?

– Bevilgningene til veiformålet er relativt stabile, og et kutt på 20 millioner på en enkeltpost blir en bagatell i den store sammenhengen.

– På hybridbiler er avgiftsforskjellen på hybrid og bensin/diesel for stor. Derfor legger vi opp til at Solberg-regjeringens foreslått endring blir stående.

Les også: MDG etter valgskuffelsen: – Vi ble for krasse

– Hva med punkt fire og fem? Om bensinprisen på 20 kroner og CO2-avgiften opp til 2000 kroner tonnet.

– Det er et bredt flertall på Stortinget som ønsker å ta CO2-avgiften opp til 2000 kroner tonnet. Vi legger opp til at noen flere grupper slipper den økningen. Det har vært vår politiske prioritering på dette.