RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Som å klatre i sterk bakrus

Foto: COR (AFP)
Sist oppdatert:
Klatreren Jarle Trå var ett skritt fra døden - i en tilstand som minner om å klatre i sterk bakrus.

Til nå i år har over 300 mennesker nådd toppen på Mount Everest, mens fem personer har mistet livet i slitet for å komme trygt opp og ned fra den 8.848 meter høye fjellet.

De aller fleste klatrer ved hjelp av sherpaer og med oksygenflasker.

Nettavisens friluftsreporter Jon Hagebø er en av dem som har vært på fjellet - om enn langt fra toppen - og han beskriver et smerteinferno:

- Det var som å våkne opp om morgenen etter å ha drukket tre flasker rødvin med mye garvesyre - uten å ha fått med seg festen, sier Hagebø.

Livsfarlig å gjøre feil
Klatreteknisk regnes ikke Mount Everest som så vanskelig. Hadde klatrepartiene vært «på bakken», ville mange klart det.

Fra nordsiden, der Jarle Trå klatret, er de siste vanskelighetene knyttet til tre nesten loddrette småvegger - de såkalte First step, Second step og Third step.

Vanskeligst er second step , hvor det er satt opp en semipermament stige etterlatt av kinesiske klatrere i 1975.

Å klatre en stige på bakken er ikke allverden - men bildet blir helt annerledes når det er natt, det blåser og man er over 8.500 meter over bakken - gjerne iført dundress og oksygenmaske .

Det var for øvrig under second step ekspedisjonen til Cato Zahl Pedersen snudde i fjor.

Syk i tre måneder
Nettavisens Jon Hagebø var med Zahl Pedersens-ekspedisjon som pressetalsmann, og han var ikke med på selve klatringen til toppen.

Hagebø er i normalt god form, og hans opplevelser kan fortelle litt om hvordan folk flest ville taklet en tur til verdens tak.

Hagebø fikk høyden midt i ansiktet på et mye lavere nivå - nede på Basecamp.

- Jeg var slapp allerede i Tingri på 4.400 meter. Der ble oksygenmetningen i blodet mitt målt til 78, og jeg ble fortalt at man legges inn på sykehus i Norge hvis metningen kommer under 90, sier Hagebø.

- Men jeg følte meg bare slapp og slapp unna hodepinen ved å ta Diamox (et middel mot høydesyke som brukes av fjellklatrere). Men så var det som man skrudde av en bryter. Klarte nesten ikke sette det ene benet foran det andre. Etter tre uker i den tilstanden kastet jeg inn håndkleet. I Kathmandu med diagnosen høydesyke, forteller Hagebø, som var slapp i tre-fire måneder etter han kom hjem.

Fantastisk prestasjon
Flere bøker er skrevet om de kommersielle ekspedisjonslederne som selger klatreturer til Everest til betalingsdyktige klienter. Dette er ekspedisjoner som har mange sherpaer og hvor deltakerne får hjelp til å sette opp campene på forhånd, matlaging og å bære utstyr.

Jarle Trå valgte en mye tøffere vei, nemlig å ta seg opp uten sherpaer eller oksygenflasker. Han bar utstyret selv og måtte sette opp teltet selv underveis.

Farlig når uhellet er ute
Trå er ikke den første som går opp på denne måten, men risikoen er mye høyere fordi man ikke har noen å stole på hvis uhellet først er ute. Everest har hatt tilfeller hvor klatrere nærmest har tråkket over døende klatrere i sin kamp for å komme til toppen. Og er du først i trøbbel, kan du bli helt alene om å ta de rette beslutningene. Det blir ekstra vanskelig når du klatrer uten oksygenflasker.

Problemet er at man ikke kan grave seg ned og vente på bedre vær.I den såkalte «dødssonen» over 8.000 meter kan man bare oppholde seg noen dager før man dør.

Les om farene her:Akklimatisering og dødssonen

- For dårligere trente mennesker enn Jarle ville det å ta korrekte beslutninger vært svært vanskelig, for ikke å si umulig. Men siden han overlevde, er det åpenbart at han har klart å ta de rette beslutningene på de rette stedene, sier Jon Hagebø.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere