*Nettavisen* Nyheter.

Som en klam actiondrøm

«Stranglehold» er som alle andre fuktige drømmer. Du blir skuffet til slutt.

27.09.07 14:58

(Spillmagasinet): Jeg elsker actionfilmer og en av mine favoritter er John Woos «Hard-Boiled».

Riktignok er ikke historien noe å skryte av, men når en film byr på enormt mange heftige skuddvekslinger synes ikke jeg at det spiller særlig stor rolle.

Syltynn historie
Actionspillet «Stranglehold» er den åndelige oppfølgeren til «Hard-Boiled», og både Woo og hovedrolleinnehaver Chow-Yun Fat har vært med på prosjektet. Woo har jobbet mye bak kulissene, mens Fat har lånt bort både ansikt og stemme til den digitale utgaven av politimannen Tequila.

Som i forgjengeren er historien, som handler om Tequilas jakt på diverse gangstere, syltynn. Og akkurat som på det store lerretet synes ikke jeg at det gjør noe, de spektakulære skuddvekslingene kommer såpass tett at den pinlige fortellingen kjapt går i glemmeboka.

Våte actiondrømmer
«Stranglehold» har latt meg leve ut mine actionheltdrømmer. I løpet av enspillerdelen skjøt jeg fiender mens jeg løp bortover rekkverk, hang fra lamper, sklei bortover bardisker, og mye, mye mer. Den enkle kontrollen gjør for øvrig så det tar kort tid fra du starter og til du behersker den fullt ut.

Tequila er ikke bare ekstremt spretten, han har også et par triks oppi ermet. Du kan sakke ned tiden i beste «Max Payne»-ånd, og hovedpersonen kan blant annet utføre et mektig spesialangrep hvor han snurrer rundt og plaffer ned alle som står rundt seg.

Detaljerte omgivelser
De varierte og akkurat passe flotte omgivelsene setter ikke særlig pris på all skytingen, mer eller mindre alt kan ødelegges og etter en heftig skuddveksling ser de fleste ut som en slagmark. Dette åpner for øvrig opp for en rekke spennende muligheter - for eksempel kan du skyte ned skilt og ta rotta på fiendene som står under, eller ødelegge broen som de står på.

Både de interaktive omgivelsene og Tequilas store bevegelsesrepertoar gjør så du kan klare brettene på ulike måter, og øker dermed levetiden. Og fint er det, for «Stranglehold» er enda ett av de altfor korte spillene.

Uoriginalt
Hvis du går inn for det er enspillerdelen over på en kveld, mye takket være de stokk dumme fiendene. Som oftest minner de mest om blinker som innimellom skyter tilbake, noe som igjen bidrar til å gjøre spillet ensformig.

«Stranglehold» er mer eller mindre en eneste lang skuddveksling, og uten noe særlig motstand blir de fleste kampene prikk like hverandre. Et annet problem er at spillet for det meste bare har kopiert ting fra andre, sannsynligheten er stor for at har du allerede har sett det meste av det «Stranglehold» har å by på.

Likevel er «Stranglehold» verdt en titt hvis du er ute etter et nytt actionspill og finner det i billighylla, når spillet viser seg fra sin beste side og Tequila svinger seg mellom kulene er det helt suverent. Bare synd at det skjer for sjelden.

Les flere spillsaker på våre spillsider.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.