*Nettavisen* Nyheter.

Sommerens actionspill

Foto: (Ubisoft)

Ta på deg bootsene, cowboyhatten og puss seksløperen. Nå skal du til ville vesten.

25.09.09 12:42

(Spill): Det finnes to måter å lage historie i skytespill på. Bruke lang tid på å lage en engasjerende og medrivende historie, eller bruke kort tid for å fokusere på kun action. I lengden er den første måten den aller beste. Det fører nemlig til at du lettere orker plagsomme deler av spillet, og oftere tenker på å ta deg en runde eller to i spillet.

«Call of Juarez: Bound in Blood» er et slikt spill hvor historien er svært viktig. Den starter under den amerikanske borgerkrigen med to brødre som kjemper for sørstatene. Roy og Thomas er to meget lite velbalanserte menn som ordner opp i de fleste problemer med litt vold. De kjemper mot nordstatene, sørstatsgeneraler som de etter hvert deserterer fra og indianere med den samme taktikken: Bly.

Se bildene fra «Bound in Blood»:
(Artikkelen fortsetter under karusellen)

1961

Du møter også en tredje bror, William, som syr historien sammen. For du vet at det hele kommer til å ende i en showdown. Historien er nemlig av den typen hvor du får slutten nesten helt ferdig først og så er resten et tilbakeblikk, fortalt av den siste broren – William – som er prest.

Dialog, historie og omgivelser er av en slik sort at man skulle tro at Sergio Leone («The Good, the Bad and the Ugly») på en eller annen måte var involvert. Her er det møkkete western med kuler, krutt og antithelter herfra til solnedgangen. Likevel, historie og innpakning hjelper veldig lite hvis spillet ikke holder mål. Vi kan avsløre med en gang at det gjør dette spillet, så det holder.

Co-op eller valgfrihet

Du kan som oftest velge mellom å spille enten Roy eller Thomas i hvert kapittel. De to brødrene er for så vidt ganske forskjellige i spillemåten. Der Roy er en mann med dynamitt, dørnedsparking og to pistoler er Thomas fyren med lasso, sniking og bue. Oppsummert: Roy er Bud Spencer, og Thomas er Terrence Hill. Hvis du ikke helt tar den sammenligningen så har du ikke sett nok gladvoldfilmer fra 80-tallet.

Du kan selvfølgelig også spille co-op med de to brødrene. Online er spillet svært så morsomt, og duellering har vel knapt blitt gjort bedre. Enten du kjemper mot alle andre i «manhunt mode» med 11 andre spillere eller spiller «posse mode» hvor du spiller på lag med dine venner. Den muligens beste modusen for folk som liker westernfilmer er legendemodusen. Det er bare å glede seg.

Pistolkampene i «Bound in Blood» i aksjon:
(Artikkelen fortsetter under videoen)

HTML EMBED

Spillbarhet

Utviklerne har heldigvis tatt seg noen friheter når de har laget spillet, og den kanskje aller største er det faktum at du ikke trenger å trykke på en knapp når du skal ta dekning. Det gjør du automatisk når du nærmer deg noe du kan dekke deg bak, og du bruker så den analoge sticken for å titte fram for å skyte. Enkelt, greit og veldig bra.

Konsentrasjonsmodusen som kommer fram når du har skutt nok fiender er en slags slow-mo-skytenirvana som fungerer helt greit. Det er sjeldent du egentlig får bruk for den siden du må skyte mange fiender før den lades opp og du da sannsynligvis kun har et par fiender igjen. Da blir det like lett å bare plaffe dem ned. Noe som også er såre enkelt: Du styrer siktet med en knapp og skyter enklere enn du kan si pepperkake. Når man i tillegg for første gang i et westernspill har fått til skikkelige dueller er det bare å si at dette fungerer som smør på brødskiva.

Lyd og grafikk

Grafikken i spillet er helt strålende. Jeg har alltid påstått at det er mye enklere å lage framtidsspill og fantasispill enn faktisk å lage noe som ligner på en virkelighet. Det er derfor GTA-spillene er så imponerende, og av samme grunn er dette imponerende. Her føles det som om du får sand i munnen i byene du besøker. Du nærmest kjenner lukten av hestedritt utenfor saloonen eller en av de mange butikkene hvor du handler nye våpen.

Skuespillerne gjør en strålende måte i å bygge akkurat den følelsen enda sterkere. Dette er virkelig noen hardbarka jævler av noen westernhelter. Alt i alt er denne innpakningen akkurat så bra som den skal være. Skulle det være en ting vi ville ha satt fingeren på er det at enkelte deler av spillet føles litt for lineære, men det er også en grei måte å bringe historien framover på. Vi ser det.

Ta på deg cowboyhatten i sommer og kjøp dette spillet. For en så herlig blanding av en sterk historie, god spillbarhet og rå action får du alt for sjeldent.

På forsiden av Spillmagasinet finner du flere saker om spill.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.