- Det er to ting som kan gjøre at jeg ikke får sønnen min med meg tilbake til Norge: Mor er gresk statsborger, og jeg er mann, sier Ricky Pedersen. I over et halvt år har han vært i Hellas for å få sin sønn tilbake til Norge, og for å få ha kontakt med ham. I Norge er mor siktet for kidnapping, og sønnen er etterlyst internasjonalt. Likevel vil ikke greske myndigheter sende gutten til Norge.

- Jeg er veldig urolig for ham. Hvis jeg ikke får han med hjem, vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, sier han.

Se videointervju med Ricky Pedersen. Artikkel fortsetter under.

Pappaen har hatt den daglige omsorgen for sønnen siden 2018, da mor og far gikk fra hverandre. Mor flyttet til et annet sted på Sørlandet, der hun studerte og jobbet som hjelpelærer. Konfliktnivået mellom foreldrene var høyt, og i forliket mellom de to, fremgikk det at guttens pass skulle oppbevares hos far, og partene inngikk relativt detaljert avtale om hvordan utenlandsreiser med barnet skulle foregå, fordi det allerede den gang var uro for bortføring.

Sommeren 2020 klarte hun likevel å ta sønnen ulovlig ut av Norge, til hjemlandet. Hellas skal i utgangspunktet følge internasjonale avtaler og levere barnet tilbake, men så enkelt har det ikke vært. I flere måneder har pappa Ricky Pedersen vært i Hellas. Der kjemper han mot greske myndigheter, som til nå har ment at barnet har det best med mor i Hellas.

- Enkle vilkår for tilbakelevering

Før moren tok med sønnen ut av Norge, klarte hun å få norsk politi til å utstede pass til sønnen, uten at faren visste om det. Mor hadde forfalsket fars underskrift. I stedet for å sende passet til barnets hjemadresse, som altså er hos far, utleverte politiet det i stedet til moren.

- Har Agder politidistrikt brutt rutiner/regler?

- Agder politidistrikt etterforsker en barnebortføring og søknaden om barnets pass er selvsagt en del av etterforskningen, svarer politiadvokat Cecilie Pedersen Hille, som er påtaleansavarlig i barnebortføringssaken.

Med pass til gutten, kunne mor bortføre ham ut av Norge - til sitt hjemland Hellas.

Hellas og Norge er to av mange land som har sluttet seg til en internasjonal avtale om hvordan barnebortføringer skal håndteres.

Formålet med avtalen (du kan lese den her) er «å sikre umiddelbar tilbakelevering av barn som er ulovlig bortført til eller ulovlig holdt tilbake i en konvensjonstat; og å sørge for at rett til foreldreansvar og rett til samvær i en konvensjonstat effektivt respekteres i andre konvensjonstater».

Altså: Avtaler om foreldreansvar bestemt av det landet barnet bor i, skal respekteres av de andre statene. Barn skal også så fort som mulig returneres til sitt hjemland.

- Hvorfor har ikke greske myndigheter bare tatt stilling til enkle vilkår for tilbakelevering? Dette er ikke rakettforskning, sier en oppgitt advokat Sjak Haaheim. Han representerer pappa Pedersen i Norge. Haaheim har hatt mange barnebortføring-saker, og det er ikke første gang greske myndigheter ikke følger konvensjonen de har sluttet seg til. Haaheim forteller at Norge, som altså følger denne konvensjonen, er raske med å sende barn tilbake.

- Senest i sommer hadde jeg et barn som var bortført fra Spania til Norge. I løpet av noen uker var saken berammet for domstol og barnet ble raskt returnert til Spania. Her skjer ting i rekordfart. Bakgrunnen er at barn ikke skal være på flukt fra eget land, hvis det ikke er fare for barnet, sier Haaheim.

Omkamp om hvem som skal ha omsorgen

Likevel har greske myndigheter valgt å holde barnet tilbake.

Haagkonvensjonen har en unntaksregel (artikkel 13) som sier at barnet kan holdes tilbake hvis det er fare for barnet å tilbakelevere det til landet det var bortført fra. Denne unntaksregelen blir brukt til å ta en omkamp om hvem som skal være barnets primære omsorgsperson.

I denne saken har norsk domstol gitt klart uttrykk for at det er pappa som er den beste omsorgspersonen for barnet. Etter at barnet ble bortført. har domstolen gitt ham foreldreansvaret alene. Politiet har også etterlyst den norske gutten internasjonalt.

Pedersen gikk til gresk rett og ba om at barnet skulle bli tilbakeført til Norge, slik Haagkonvensjonen sier at slike saker skal bli løst. I mars/april reiste han, faren og svogeren til Athen. Der ventet noen uker med korona-karantene. Da de endelig kunne møte i gresk domstol, var saken utsatt. Noen dager senere - 19. april - møter de igjen retten, der kravet om tilbakelevering etter Haagkonvensjonen skulle behandles..

Men i Hellas hadde moren gått til lokal domstol og bedt om omsorgen for barnet. Nå startet en en periode med flere runder i retten:

• 15. april 2021: Pedersen møter i domstolen i Athen for rettslig høring av kravet om tilbakelevering etter Haagkonvensjonen. Rettssaken er avlyst.
• 19. april: Deres advokat har fått berammet saken på nytt. De er tilbake i retten, men nå avlyser dommeren rettsmøtet. Årsaken er at moren har krevd å få hovedomsorgen for barnet og dommeren mener at de to sakene bør behandles samtidig.
• 28. mai: Tilbake i retten for behandling av begjæring om utlevering til Norge
• 5. juni: Møter i en sivil omsorgsrettssak, der mor ber om hovedomsorgen. Den blir stoppet, fordi domstolen ikke har lov til å behandle saker om foreldreansvar og samværsrett før en utleveringsbegjæring etter Haagkonvensjonen er behandlet.

1. juli falt dommen. Den greske domstolen erkjente at barnet ble ulovlig tatt ut av Norge, men bestemte at likevel at gutten likevel ikke skal tilbakeføres. Domstolen mente det vil være psykisk skadelig for gutten å bli returnert, siden han hadde på daværende tidspunkt hadde vært i Hellas i nesten et år. Dommen er anket, og ankesaken skal behandles 7. oktober.

Lite hjelp fra Norge

Pedersen opplever at det er lite hjelp å få fra Norge, når Hellas har valgt å ikke følge Haagkonvensjonens hovedregel.

- Det at Norge har reservert seg mot å dekke saksutgifter i utlandet i Haagkonvensjon-saker, medføre at selv ikke personer på sosialhjelp vil få dekket saksomkostningen i land utenfor Norge. Saksomkostning stopper de flest barnebortføringer fra å ende med retur av barnet, selv om barnet etter Haagkonvensjonen av 1980, skulle ha blitt returnert, sier Pedersen.

Tvert imot har Norge gjort det litt dårligere økonomisk, ved å ta fram ham barnetrygden for den bortførte sønnen. I sommer skrev Nav i vedtaket: «Du mottar ordinær og utvidet barnetrygd som følge av omsorgen for barnet. Nå som det har gått 12 måneder siden bortføringen fant sted er ytelsen dermed opphørt».

Årsaken til at Pedersen kan bli i Hellas, er at han selv har blitt uføretrygdet etter en arbeidsulykke. I tillegg får han hjelp av stiftelsen Dykkerkontakten, fordi guttens farfar er tidligere nordsjødykker. I tillegg får han økonomisk støtte av venner og familie.

Pedersen hadde håpet på at det norske diplomatiet ville gjøre greske myndigheter oppmerksomme på at de må anerkjenne Haagkonvensjonen i denne saken. Bortsett fra klare og tydelige signaler fra norsk politi og domstol, er det lite press fra norske myndigheter.

- Bufdir, som er norsk sentralmyndighet for internasjonal barnebortføring, er nærmest et postkontor. De gjør ingenting før vi ber dem om det. Det de kan gjøre, er å sende papirer, sier Pedersen.

Bufdir tok i 2020 over ansvaret for barnebortføringsaker fra Justisdepartementet. Les: Farmor advarer mot hjelp fra Justisdepartementet i barnebortføringssaker

Anklages for vold og overgrep

Ricky Pedersen har ingen planer om å reise hjem fra Hellas uten sønnen sin. Han håper at ankesaken i Hellas vil gå hans vei, og at han i mellomtiden får se sønnen sin.

Ankesaken skal opp i oktober, og Pedersen blir i Hellas for å håndtere den juridiske prosessen før ankesaken, og for å være nærme sin sønn. Hittil har det vært vanskelig med besøk, siden barnemor krever at han besøker dem alene.

- Hun har tidligere anklaget meg for overgrep, så jeg tar ikke sjansen på å se ham alene i hennes hjem. Jeg frykter hun kan anklage meg på nytt, sier Pedersen. Anklagene ble etterforsket og henlagt av politiet i 2019. Disse anklagene er ikke nevnt i dommene og avtalene om barnefordeling.

Nettavisen har vært i kontakt med barnets mor, som hevder at både hun og sønnen ble utsatt for vold og overgrep av Ricky Pedersen, men at politiet ikke etterforsket sakene.

- Jeg hadde masse bevis, men ingen etterforskning ble gjennomført. De ignorerte alle mine påstander, og barnet ble også gitt til ham uten god grunn, slik at det ble borte fra sin mor i en alder av to år, sier hun til Nettavisen.

- Hele tiden da jeg var i Norge, har folk snudd rundt og løyet om hva jeg har sagt.

- Men dere inngikk forlik der han skulle ha hovedomsorgen for barnet (Nettavisen har denne avtalen).

- Nei, vi ble enige om at vi skulle ha barnet sammen, men han manipulerte systemet og tok fra meg mine rettigheter, sier moren.

Pedersen ser det ikke slik, og opplever at barnemoren i høyeste grad har vært med på å legge premissene for hvordan de skal utøve foreldreskapet til sønnen.

Avviser påstandene

Pedersen avviser anklagene om vold og misbruk og viser Nettavisen brev fra både moren selv og hennes advokat, der de foreslår at Pedersen skal flytte til Hellas og være med moren og barnet.

«Jeg håper at du vil ombestemme deg og være med oss i Hellas. Det er virkelig trist. Vi kunne hatt et så fint liv her, ikke bare for vår sønn men også for deg» står det i et av brevene. I et annet skriver advokaten at Pedersen kan flytte til Hellas, slik at de kan forsøke å redde ekteskapet og være foreldre sammen.

Nettavisen sendte brevet fra advokaten til moren og spurte hvorfor hun ønsket å forsøke å redde ekteskapet når hun og sønnen hadde blitt utsatt for vold og overgrep av ham. Moren har ikke svart Nettavisen etter dette.

Les også: Politikerne har sviktet barna som blir kidnappet

Begrenset norsk hjelp

Bufdir kommenterer på generelt grunnlag til Nettavisen, at norske eller greske myndigheter ikke kan instruere lokale domstoler i enkeltsaker, men at det er domstolene som må vurdere hver enkelt sak.

- Hvis Bufdir får informasjon om at det foreligger brudd på konvensjonen vil vi kunne ta kontakt med sentralmyndigheten i mottakerlandet, informere om dette og anmode om at sentralmyndigheten der følger opp dette videre slik at konvensjonsforpliktelsene etterleves, sier avdelingsdirektør Kristin Ugstad Steinrem i Bufdir til Nettavisen.

Hun sier at det for eksempel kan være hvis det startes sak om foreldreansvar, daglig omsorg eller samvær i det landet barnet er bortført til.

- Det følger av Haagkonvensjonen 1980 at det ikke skal treffes realitetsavgjørelse i sak om foreldreansvar eller samværsrett dersom barnet er begjært tilbakelevert etter Haagkonvensjonen 1980, sier hun.

Nettavisen har tidligere skrevet om en lignende sak. Fredrik Engebakken var i akkurat samme situasjon. Også han hadde hovedomsorgen for barnet da mor bortførte barnet til sitt hjemland.

Les også: Mor kidnappet barnet til utlandet - nå betaler Fredrik barnebidrag

Engebakken reiste til mors hjemland i et forsøk på å hente barnet hjem i henhold til Haagkonvensjonen. Kostnadene dekket familien selv. I den saken avgjorde domstolen at barnet skulle bli i mors hjemland. Som en ekstra stein til byrden, anså norske myndigheter at saken da var avsluttet, at barnet ikke lenger var å anse som bortført, men at det rettmessig skulle bo hos mor. Som en konsekvens av dette, krever Nav ham i dag for barnebidrag, som altså blir sendt til moren i utlandet, som ennå er siktet i Norge for å ha kidnappet hans barn.

Den gang sa en rekke stortingspolitikere at loven burde endres, men Høyre-statsråd Anniken Haugli forklarte hvorfor gjenværende foreldre må betale barnebidrag til barnebortførere.