*Nettavisen* Nyheter.

Friske meninger

Søring-karantene, krigen og den nordnorske offerrollen

BIKKER OVER: I debatten om den såkalte søring-karantenen så vi det igjen, i sosiale medier bikker argumentene fort over i hets, nett-hat og nordnorsk offerrolle: «husk alt vi opplevde under krigen». Er det umulig for oss å diskutere dagsaktuelle problemstillinger uten å gå veien innom forferdrenes lidelser?

BIKKER OVER: I debatten om den såkalte søring-karantenen så vi det igjen, i sosiale medier bikker argumentene fort over i hets, nett-hat og nordnorsk offerrolle: «husk alt vi opplevde under krigen». Er det umulig for oss å diskutere dagsaktuelle problemstillinger uten å gå veien innom forferdrenes lidelser? (Illustrasjon/montasje: Nordnorsk Debatt)

Facebook og andre sosiale medier har gitt den nordnorske offerrollen et skikkelig oppsving.

Av Tone Angell Jensen, kommentator i Nordlys

Dette innlegget ble først publisert i Nordnorsk Debatt. Gjengitt med tillatelse.

Så snart det lander en omstridt, politisk sak på dagsordenen, kan vi være temmelig sikre på en ting: det går ikke lang tid før den kobles til historien og våre forfedres lidelser. Da skal vi påminnes alt de var igjennom, fra heksebrenning på 1500-tallet til tysk okkupasjon for 80 år siden. I dette klimaet har så godt som alt av kontroversielle temaer havnet, fra regionreform til søring-karantene. Hva er det med oss?

Nyhetsstudio: Les siste nytt om koronaviruset

Diskusjonene kan starte med utveksling av saklige argumenter. Men så bikker det over. Noen kommer plutselig på at dette har vi opplevd tidligere. Under krigen eller før.

Dermed er vi i gang. Nevn andre verdenskrig, og folk hiver seg på. Felles for nittini prosent av debattantene er at de aldri opplevde krigen. De var ikke engang tenkt på da tyskerne hærtok landet. De tilhører heldige generasjoner, født mange år etterpå.

Andre verdenskrig medførte store lidelser og ødeleggelser mange steder i Norge. Men vi hører sjelden folk på andre kanter av landet bruke krigen som et argument, som et bilde på tvang og undertrykkelse, i dagsaktuelle saker. I nord er det dessverre helt vanlig, og ingen steder er krigsfikseringen så sterkt som i Finnmark.

Les også: Derfor har jeg lastet ned Smittestopp-appen

Etter regionreformen har det vært stille en stund. Men så kom koronaen, og med den søring-karantenen. Det tok fyr i sosiale medier. Kommunale avgjørelser om karantene for folk som kom utenfra, og spesielt fra områder der smitten bredte seg raskt, ble for sterk kost for sentrale myndigheter, og dermed var andre verdenskrig løs igjen i nord. I alle fall på Facebook.

Nå var vi ofre nok en gang. Det var oss mot dem. Søringene ville bestemme over oss og tvinge oss i kne. Og sammenligningen med historiske lidelser i nord kom fra mange kanter. Overraskende nok også fra tre kommuneleger i Finnmark. I et ellers interessant innlegg på Nordnorsk Debatt skriver de om «Det lojale vanvidd» om fylkesmannens prioritering av tid og ressurser når koronaviruset truer. Og midt i innlegget kommer følgende:

«Finnmarks historie er full av eksempler på hvordan makten ter seg, enten det gjelder hekseprosessene på 15- og 1600-tallet, Hansatidens utnyttelse av Finnmarks befolkning i regi av handelshusene i Bergen, krigsmaktens krav om umiddelbar evakuering i 1944» osv. osv.

Les også: Denne pilsen setter sinnene i kok: Tilsynet for høy moral kliner til

Jeg har stor sympati for at det kjennes noe meningsløst å bli innkalt for å lytte til formaninger fra sentralt hold når alvorlig sykdomsfare er en realitet, og man strengt tatt har langt viktigere ting å bruke arbeidstida på.

Men å dra en parallell fra fylkesmann Elisabeth Aspakers ukentlige telefonmøter om smittevernloven, til heksebrenningen i Finnmark på 15- og 1600-tallet, synes noe overdimensjonert. Selv om hun er aldri så mye sentralmaktas forlengede arm.

Dette var det snilleste eksempelet jeg fant. I sosiale medier går det mye verre for seg, når særlig krigen blir brukt til å piske opp stemningen og trigge offermentaliteten.

Nettavisen Pluss: Rekordmange nye aksjonærer – disse 24 aksjene er mest populære

Historien er viktig for vår identitet. Men når identiteten klistres konstant til en påført offerrolle, sliter vi med framdriften. Vi ender med å se trusler overalt.

Det er dessuten feil. Vi er ikke ofre. Vi lever i et av de mest velfungerende demokratier på kloden, med en velferdsstat som trygger oss fra vugge til grav. Vi har stemmerett og påvirkningskraft. I motsetning til svært mange andre mennesker i verden.

Kan vi slippe mer krigsretorikk og assosiasjoner med årene 1940-45 for helt vanlige, dagsaktuelle politiske problemstillinger nå?

I det minste av hensyn og respekt til de som falt eller fikk hard medfart under okkupasjonen, de virkelige krigsofrene?

Les også: Disse grepene må du ta umiddelbart om du sendes til Nav nå

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag