Se statssekretæren bli konfrontert av Solvang i vinduet øverst!
Økte satser på bøter for brudd på trafikkreglene var tema i tirsdagens sending av «Debatten» med programleder Fredrik Solvang.
Blant de inviterte i sendingen var advokat Brynjar Østgård, som stilte spørsmål ved gyldigheten av regjeringens vedtak, og om det ble fattet av budsjettmessige hensyn, ettersom han hadde fått innsyn fra justisdepartementet, som viste at budsjettjusteringen ble foretatt på regjeringens budsjettkonferanse for 2023, i 2022.
Han mente vedtaket derfor kunne være ugyldig, fordi slike hensyn ikke skal tas når straffenivået bestemmes.
Eksempler på økning i bøter ved forenklet forelegg:
- Brudd på diverse skilt: Fra 5850 kroner til 7800 kroner
- Brudd på vikeplikten: Fra 7250 kroner til 9700 kroner.
- Fellesbot (for brudd på flere regler samtidig): Fra 19 700 kroner til 26 250 kroner
– Dette vedtaket er vi veldig trygge på at er rett gjennomført, og begrunnelsen er ikke fiskal eller økonomisk, sa statssekretær Geir Indrefjord ved Justis- og beredskapsdepartementet etter at det var blitt påpekt at regjeringen har budsjettert med å ta inn 241 millioner kroner mer i økte inntekter fra bøter.
Indrefjord påpekte at forskriftsendringen ble innført i januar, hvorpå Østgård parerte med en e-post fra justisdepartementet, der de viste til at de bøtesatsene ble besluttet oppjustert i augustkonferansen for 2023-budsjettet.
– Snakker du ikke sant, spurte programleder Solvang.
– Jo, vi har hatt en grundig behandling, og forslaget har gått i flere runder. Dette har skjedd på helt vanlig måte.
Bruker 85 millioner på å rive sykkelvei og bygge ny: – Går for langt
Høringsrunden ble avsluttet 20. desember, ifølge Indrefjord, hvorpå Solvang spurte ham om hva som var poenget med å gjennomføre høringsrundene.
– Vi ønsket å få fram ulike synspunkter.
– Etter at beslutningen var fattet?
– Nei, vi har mulighet til å korrigere beslutningen, sa Indrefjord.
Ap-strid om vedtekter – landsstyremøtet trosset Giske
Sier effekten ikke er dokumentert
Underveis i sendingen fikk regjeringens økte bøtesatser krass kritikk av Geir A. Mo, administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund.
Han mener det ikke er dokumentert at økningene har effekt, og påpekte at regjeringen selv budsjetterte med å få inn mer penger, på like mange ulykker som året før.
– Det som er alvorlig er at bøter skal være basert på en forholdsmessighet mellom det man gjør og det man blir straffet for. Det skal ha effekt, og det er det ikke dokumentert at disse kraftige økningene har.
Avgått byråd slår tilbake: – Du er et forferdelig menneske
Geir Indrefjord svarte på kritikken med å vise til at mange ulykker på veiene under fjorårets sommer, og at 2022 bød på det høyest antall drepte i trafikken siden 2016.
– Vi har veldig god dokumentasjon på at høy fart bidrar til flere ulykker, sa Indrefjord, som også viste til at økonomiske intensiver i de fleste tilfeller virker.
Også Merete Smith, og Den Norske Advokatforening var kritisk til økningen.
– Vi gikk imot dette fordi straff er et inngripende tiltak som skal begrunnes godt og at det skal være forholdsmessighet mellom straff og lovbrudd. Vi mener det ikke er begrunnet godt nok. Vi vet at fart dreper, men vi vet ikke at økningen medfører at folk kjører saktere, eller bryter fartsgrensene i mindre grad.
– Må bli slutt på tull og tøys
Emil Rensvala er konstituert generalsekretær i Syklistenes landsforening.
Han mente bøtene vil fungere.
– Vi kommer fra to tiår med nullvisjonsarbeid i Norge, som ikke har vært fremgangsrike for myke trafikanter. Nå er det på tide å snu utviklingen, og da må vi snu på hver eneste sten. Dette er en av dem, sa Rensvala.
Han fortalte at han som syklist blir utsatt for trafikkfarlige situasjoner.
– Nå må det bli slutt på tull og tøys, og bli orden på dette. Dette er et viktig signal å sende til norske trafikanter.