Gå til sidens hovedinnhold

Sp-topp: - Troms og Finnmark kunne spart 150 millioner

Med et enkelt grep.

Se videointervju med Sps varaordfører i Alta, Jan Martin Rishaug, her:

- Uavhengig av om Alta blir en del av Finnmark ved reversering eller ei, vil det ikke være bærekraftig slik situasjonen er i dag, gitt inntekts- og utgiftsnivået, slår Rishaug fast.

- Jeg tviler sterkt på at et Finnmark uten Alta – og da følger mest sannsynlig Kautokeino og Loppa også med til Troms – med 50.000 innbyggere skal være mulig å drifte og at det i det hele tatt er mulig å reversere Troms og Finnmark.

- Så realismen i reversering er ikke så stor?

- Nei …, det kommer helt an på hva Alta til syvende og sist bestemmer seg for. De sitter med nøkkelen. Og det vet vi ikke før en eventuell reversering er vedtatt av Stortinget. Og det kommer til å skje, vi får en ny regjering med Ap og Sp i spissen. Så det hersker ikke noen tvil om at det blir en reversering.

Les også: Alta ble kåret til Norges styggeste by – hva skjedde?

- Aksjonistene skaper uro

- Hvor mye uro skaper reversering i Alta?

- Hvis du spør den menige mann i gaten, er det ingen som har merket noe forskjell etter sammenslåingen. Men de som aksjonerer skaper en del uro, som «For Finnmark». Men jeg tror mange der ikke er klar over konsekvensene av en reversering.

- Betyr det at mye av retorikken er basert på følelser?

- Ja – mesteparten!

- I dag har vi to fulle administrasjoner på ett fylke med 200.000 innbyggere, bare der kunne vi spart 100 til 150 millioner i året som vi kunne brukt på næringsutvikling og flere tjenester.

Les også: Venter sitt 9. barn: - Det er 14 mil til Hammerfest, men er det akutt, teller sekundene

- Tidligst 1. januar 2023
- Hvorfor er det fortsatt to administrasjoner halvannet år etter sammenslåingen?

- Det handler nok mest om at man har sett for seg å reversere hele sammenslåingen.

Les også: 14 mil til nærmeste sykehus, men Erna lar seg ikke rikke: - Ikke nok fødsler

- Så hører vi noen snakke om at det skal reverseres dagen etter valget, 14. september, hva tenker du om det?

- Det er så urealistisk at de som har sagt det, nesten ikke kan vite hva de holder på med. Det er null realisme i dette. Det tidligste jeg ser for meg er 1. januar 2023.

Rishaug sier at så lenge både hans eget Sp og Ap har gått til stortings- og fylkestingsvalg, vil det skje.

Les også: Sp-topp i Alta: - Jeg håper for alt i verden at hun blir ny helseminister

- Folk ser ikke konsekvensene

- Du sier at antall videregående skoler vil bli halvert ved reversering. Når ikke den type argument inn?

- Nei, og det er det største problemet i dag! Folk ser ikke konsekvensene av den svake økonomien i Finnmark. Finnmark hadde 140 prosent belåning per innbygger ved sammenslåing. Skal man tilbake, vil dette direkte påvirke skoler, samferdsel og investeringer.

- Hva er «elefanten i rommet» når det gjelder reversering?

- Det tør jeg ikke si, men dette er først og fremst basert på følelser. Og Alta har fått en mer sentral rolle i det nye fylket enn i det gamle.

- På hvilken måte?

- Alta blir sett på med andre øyne i det nye kontra gamle fylkestinget, når det kommer til støtte, aktuelle saker, investeringer osv.

Les også: «Kokkejævel» om opp- og nedturer: - På tunge dager angrer jeg

- Ingen grunn til å miste Nord-Norge-tilskuddet

- Gitt dagens modell, vil Alta tape penger på å bli en del av Troms?

- Nei, slik jeg ser det, vil vi ikke det. Vi får i dag et Nord-Norge-tilskudd ut fra hvor vi ligger geografisk. Jeg kan ikke se at vi skal miste dette, selv om fylkesgrensen skulle flyttes, geografisk ligger jo vi samme sted.

- Hva taper Finnmark på å være en del av Troms og Finnmark?

- Ingenting, slik jeg ser det. Det Finnmark kan tape på sikt, er at de får færre politikere med makt, så lokal-demokratiet utfordres ved sammenslåing.

- Styrke for lokaldemokratiet

Følgende sak ble behandlet i kommumestyremøtet i Alta 22. juni: Reversering av regionreformen - Fordeler og ulemper for Alta.

Kommunestyret tar vedlagt dokument til etterretning.

Kommunestyret forventer at en søknad om deling av fylket utredes, og at denne utredningen ivaretar kommunenes behov for et beslutningsgrunnlag knyttet til fordeler og ulemper ved fylkestilhørighet.

Alta kommunestyre mener regionreformen er en styrke for lokaldemokratiet.

Kommunestyret avventer eventuelle beslutninger om fylkestilhørighet til innholdet i en helthetlig utredning er godkjent av kommunaldepartementet og saken kommer på høring til kommunene i Troms og Finnmark.

Alta kommunestyre er positiv til en folkeavstemming i kommunen om saken, og vil ta endelig stilling til dette dersom Stortinget beslutter en prosess for reversering.

Forslag ved:

AP, Frp, V, H, SP, MDG, KrF, Uavhengig Anita H. Pedersen

Se også dette intervjuet med Rishaug: