Onsdag vakte det oppsikt da Senterpartiets finanspolitiske talsperson, Sigbjørn Gjelsvik, gikk ut i Klassekampen mot elektrifisering av sokkelen med landstrøm.

– Nå må vi revurdere alle elektrifiseringsplanene, sett i lys av den energikrisen vi nå har. I første omgang betyr det å sette alle videre planer om elektrifisering av sokkelen på vent. Om vi nå mister viktige industribedrifter på grunn av høye strømpriser, så kommer de kanskje aldri tilbake igjen, sa han til Klassekampen.

Gunnar Stavrum: Dødfødt å drive oljeplattformer med strøm fra land

Gjelsvik vil heller at Norge kjøper klimakvoter på det europeiske kvotemarkedet. Altså å kjøpe tillatelser til å slippe ut mer CO2, ved å betale et selskap i et annet land for redusere sine utslipp tilsvarende.

Les også: Problemet ingen snakker om: Alle vil ha mer strøm, men all strømproduksjon er hatet

Utspillet var oppsiktsvekkende fordi det går mot regjeringsplattformen til Ap og Sp - Hurdalsplattformen, som slår fast at Norge skal elektrifisere olje- og gassproduksjonen og kutte utslippene derfra med 50 prosent innen 2030.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) avviser forslaget.

– Det er et klart brudd med Hurdalsplattformen og den enigheten vi har oppnådd mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Hurdalsplattformen åpner ikke for å droppe elektrifisering av sokkelen, sier han til Klassekampen.

Stemte mot å stoppe elektrifisering

Torsdag behandlet energi- og miljøkomiteen et forslag fra Frp om å stoppe videre elektrifisering av sokkelen med strøm fra land. Kun Rødt støttet Frp-forslaget.

– Dette er et soloutspill! sier energipolitisk talsperson i Frp, Terje Halleland, om Gjelsvik-saken.

– I går gikk han ut og er mot elektrifisering, og i dag stemmer partiet hans mot vårt forslag om å stoppe elektrifisering.

Les også: Norsk oljebransje jubler ikke over sjokkprisene: – Konsekvensene kan bli dramatiske

Ifølge Gjelsvik kan dette forklares med at hans utspill i Klassekampen ikke er en helomvending av partiet, men heller reflekterer at hans fylkesparti - Akershus Sp - har vedtatt at elektrifisering av sokkelen bør stanses.

Gjelsvik er ikke kjent som en løs kanon i Senterpartiets stortingsgruppe. I tillegg til å være finanspolitisk talsperson er han tett på partilederen.

Gjelsvik var den første forsterkningen - før nestlederne - partileder Vedum og parlamentarisk leder Marit Arnstad hentet til Hurdal da de forhandlet om regjeringssamarbeid i høst.

– Virker som et mønster

Halleland i Frp tror Gjelsvik-utspillet er et forsøk på å fronte primærpolitikken når partiet er uenig med regjeringsplattformen.

– Senterpartiet dobbeltkommuniserer. Det er kanskje en blanding av panikk og retrett, sier han.

– De ser at det er høye strømpriser, så går de ut i media og fronter primærstandpunktet, men det blir slått ned av Arbeiderpartiet i samme oppslag. Når saken kommer til Stortinget så stemmer de mot. De er kneblet av Ap.

– Elektrifisering gir oss en stor regning. Det er anslått 50 milliarder for hele sokkelen. 40 av de milliardene er det skattebetalerne som skal ta. Vi må bruka krafta på land, der etterspørselen har økt, sier Halleland.

Stemte selv for elektrifisering

Equinor argumenterer med at den stadig økende CO2-prisen - som gjør at det koster mer å forurense - gjør det lønnsomt å elektrifisere produksjonen av olje og gass.

– Sånn skattesystemet er i dag, så er dette lønnsomt for næringen. De ønsker elektrifisering. Forretningsmessig er det forståelig fordi de vil tjene penger på dette. De kan regne dette hjem når kvoteprisen er på 2000 kroner for et tonn CO2 og de har 78 prosent avskrivning på investeringer.

Les også: Partiene vil elektrifisere stadig mer: – Regnestykket går ikke opp

– Vi ser ingen grunn til at det bør gjennomføres. Særlig med de strømprisene vi ser nå, men også generelt.

Nylig gikk Frp med på å elektrifisere Wisting-feltet 300 km. nord for finnmarkskysten, med det argumentet at elektrifisering var en forutsetning for å lande oljeskattepakken, vedtatt under koronakrisen, i Stortinget.

Vil diskutere elektrifisering

Energipolitisk talsperson i Senterpartiet, Ole André Myhrvold, er klar på at partiet ikke er styrt av Ap i denne saken. Tvert imot åpner regjeringsplattformen for at ulike hensyn må vurderes opp mot hverandre.

– Vi må unngå et kraftunderskudd, produsere mer kraft og vurdere hvert enkelt forslag til elektrifisering individuelt. Det står det i Hurdalsplattformen og det må vi kunne diskutere.

Les også: Hamrer løs: - Ikke råd til statsrådens løsning

Torsdag var han med å behandle forslaget fra Frp, som Senterpartiet ikke støtter.

– Det blir for lettvint av Frp å fremsette et ensidig forslag.

– De har gjennom to stortingsperioder og x antall olje- og energiministre gått for en storstilt elektrifisering av sokkelen, bygget utenlandskabler og gitt fra oss styringsretten over norsk krafteksport gjennom flere avtaler.

Men Myhrvold stiller seg bak partifelles utspill i Klassekampen.

– Jeg synes Sigbjørn har gode poeng, fordi i den situasjonen vi står i i dag, så er det grunn til å tenke sånn.

– Når du er med å avgi en innstilling i komiteen så er det basert på Hurdalsplattformen og ikke partiets primærpolitikk?

– Ja.

Les også: Helt nødvendig å elektrifisere sokkelen med kraft fra land, ifølge oljeministeren

– Det samme gjelder Sigbjørn Gjelsvik, når han voterer i salen?

– Ja, det er Hurdalsplattformen som ligger til grunn for regjeringens politikk. Men det betyr ikke at vi ikke diskuterer og eventuelt justerer etter det som skjer rundt oss.

– Vi må se om det finnes andre måter å få ned utslippene på

Myhrvold påpeker at Hurdalsplattformen slår fast at det skal være nok kraft til industrien på land, og at elektrifisering av sokkelen i hovedsak skal skje med havvind.

– Elektrifisering av sokkelen skal ikke gå på bekostning av industri og folk, men vi er ikke prinsipielt mot elektrifisering. Vi vil elektrifisere der det er klokt. For eksempel på Wisting, hvor strøm fra land er en forutsetning for å få vunnet ut olje. Da sikrer det norske arbeidsplasser og verdiskaping, sier han.

Les også: Her er skrekkregnestykket husholdningene ikke vil se

Utfordringen med havvind er at det ikke er lønnsomt ennå. Ifølge NVE vil det ikke komme noe storstilt havvind på norsk sokkel innen 2030.

– Regjeringsplattformen sier at man skal ha nok kraft til industrien på land, det skal elektrifiseres med havvind når havvind realiseres, og den sier at man skal kutte produksjonsutslipp fra sokkelen med 50 prosent innen 2030. Er vi i en situasjon hvor alt dette ikke går opp?

– Vi må orientere oss i det landskapet vi er i. Nå varsler rapporter om et potensielt kraftunderskudd fra 2026 og vi har rekordhøye strømpriser som setter kraftavhengige næringer i fare. Da må vi veie ulike interesser opp mot hverandre.

– Når Sigbjørn drar opp debatten og sier at vi må gå nye runder på dette, så er det klokt og i tråd med det som står i Hurdalsplattformen.

– Fordi målene om tilstrekkelig kraft til industrien og 50 prosent utslippskutt på sokkelen innen 2030 ikke er forenlige?

– Vi må se om det finnes andre måter å elektrifisere eller ta ned utslippene på sokkelen på, da. Det kan blant annet være karbonfangst og -lagring, som på Sleipner. Det må også innbefatte utbygging av havvind. Så får vi vurdere akkurat hvordan vi når klimamålet om kutt på sokkelen, for målet står fast.

Les også: Vedum om bensinprisene: Vi må ta grep dersom dette fortsetter

– Det høres ut som vi trenger mer kraft, og det kvikt?

– Det er hevet over enhver tvil at vi trenger mer kraft, sier Myhrvold og nevner energieffektivisering, potensial i utbygd vannkraft, solkraft og bioenergi.

– Så vil havvind slå inn fra cirka 2030. Kanskje litt før, kanskje litt etter.