RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Når amerikanerne går til valgurnene tirsdag, håper republikanerne å få kontroll over Senatet og dermed gjøre Barack Obamas to siste år som president til en fiasko. Bildet viser Den amerikanske kongressen, Capitol Hill.
Når amerikanerne går til valgurnene tirsdag, håper republikanerne å få kontroll over Senatet og dermed gjøre Barack Obamas to siste år som president til en fiasko. Bildet viser Den amerikanske kongressen, Capitol Hill. Foto: Wikimedia Commons

Spår Wall Street-oppgang ved maktskifte i Senatet

Sist oppdatert:
Republikanernes maktovertagelse kan bli gunstig for Wall Street, viser statistikken.

Republikanerne ligger an til å overta makten i Senatet etter kongressvalget i USA, tirsdag. Da får i så fall republikanerne flertall i både Senatet og Representantenes hus.

The Washington Post mener det er 97 prosent sjanse for at dette skjer. CNN opererer med 95 prosent, mens The New York Times mener det er 70 prosent sjanse for maktskifte i Senatet.

En amerikansk aksjestrateg mener en maktkonstellasjon hvor demokratene har Det hvite hus og republikanerne har flertall i begge kamre i Kongressen, er svært gunstig for S&P 500-indeksen på Wall Street.

- Beste gjennomsnittet
Aksjestrateg Sam Stovall ved S&P Capital IQ sier denne maktbalansen historisk sett har skapt de beste oppgangstendensene for Wall Street i etterkrigstiden.

- Investorer har kanskje glemt at kombinasjonen av en demokratisk president og en samlet republikansk Kongress har vært ledsaget av den beste gjennomsnittsutviklingen for S&P 500 siden 1945, sier Stovall i en uttalelse, ifølge USA Today.

S&P 500-indeksen har siden 1945 steget med et gjennomsnitt på 15,1 prosent i perioder hvor republikanerne har hatt flertall i begge kamre og demokratene har hatt presidenten, såkalt Unified Congress (se faktaboks).

Norsk økonomiprofessor mener imidlertid det blir for enkelt å koble aksjekursen direkte til maktbalansen mellom Kongressen og Det hvite hus.

- Det kan være mange årsaker til dette, som konjekturer og strukturelle forhold. Så man skal være veldig forsiktig med å trekke sånne konklusjoner, sier professor i samfunnsøkonomi, Ola Grytten, til Nettavisen.

Økonomiprofessor Ola Grytten.

Passer på hverandre
Men samtidig sier Grytten at det kan være positivt med to maktblokker - én i Kongressen og én i Det hvite hus - som passer på hverandre.

- Det er en maktbalanse som gjør at man må svare for velgerne. Den maktbalansen har vist seg å slå positivt ut i mange land, sier Grytten.

USAs president Barack Obama vil få langt mindre handlingsrom om republikanerne får flertallet i begge kamre.

- Jeg tror det er svakheter med at det sannsynligvis blir en maktbalanse i USA. Men samtidig ser man fordelene ved det. Kostbare reformer blir vanskelig å gjennomføre, noe som kan være bra for budsjettbalansen og psykologien i markedet, sier Grytten.

- Men verdensøkonomien avhenger ikke av et valg i USA, understreker han.

Fakta: Ulike maktkonstellasjoner

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Unified government: Når ett og samme parti har både presidenten og kontrollen i begge kamre i Kongressen.

Unified Congress: Når ett parti har presidenten mens ett annet parti har kontrollen i begge kamre i Kongressen.

Split Congress: Når ett parti har presidenten og flertallet i ett av kamrene i Kongressen.

Kilde: USA Today.

Roosevelts New Deal
Grytten sier at helt andre maktkonstellasjoner mellom Kongressen og Det hvite hus har tidligere blitt trukket fram som fordelaktig for økonomien.

- På 1930-tallet var det klart demokratisk flertall i begge kamrene og demokratene var i Det hvite hus. Da var det lett for (Franklin D.) Roosevelt å kjøre den politikken han ville (New Deal red.anm.). Han hadde det armslaget han trengte. Men hvis republikanerne hadde hatt presidenten og flertallet i Kongressen, så ville det kanskje ha vært akkurat det samme, sier Grytten.


Demokratene tviholder på flertallet i Senatet, og om dagens maktbalanse skulle forbli den samme etter valget, er heller ikke det noen stor katastrofe, ifølge statistikken.

Den brede S&P 500-indeksen, som av mange også holdes som verdens viktigste, har i gjennomsnitt steget med 13 prosent hvert år i perioder demokratene har hatt presidenten og flertall i ett av kamrene, slik situasjonen er nå før valget.


Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere