Å spare penger i bank på høyrentekonto er ikke det engang var. Dårlige tider og lave renter gjør at fortjenesten på å ha penger på sparekonto i bank er ekstremt lav.
NA24 har sett nærmere på bankenes betingelser for høyrenteinnskudd. Vi har tatt utgangspunkt i sparebeløp på 50.000 og 100.000 kroner. Vi har sett på høyrenteinnskudd både med og uten uttaksbegrensninger. Fastrente og BSU-konto har vi holdt utenfor.
Realrente så vidt over null
Tabellen nederst viser de 40 beste høyrentetilbud i Norge per 1. september 2011 ifølge Finansportalen. Som tallene viser er det ikke mye å rope hurra for.
De 20 beste innskuddsrentene på sparebeløpene 50.000 og 100.000 kroner varierer fra 4,25 til 3,05 i rente. I 2011 betyr det en realrente etter skatt og inflasjon (1,9 prosent ifølge SSB) på fra 1,16 prosent til 0,3 prosent. Til neste år kan du forvente en realrente fra 1,76 til 0,90 prosent på de beste høyrenteinnskuddene (dagens tilbud uendret).
Det er nesten som man kan spørre seg om det er like greit å oppbevare pengene under madrassen.
Dette sier ekspertene:
Madrassen dårlig alternativ
- Så lenge renten er positiv, taper du på å ha penger i madrassen - hvor de dessuten kan bli stjålet, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities til NA24.
Han mener realrenten ikke er relevant i sammenhengen.
- Selv om realrenten hadde vært negativ så endrer ikke det saken. Penger som ligger i madrassen blir også mindre verdt når prisene stiger. Bare dersom renten etter skatt er lavere enn formueeskatten og madrassepengene er svarte, tjener du på å ha dem der, sier han.
- Hvor skal sparerne plassere pengene sine?
- Det er mange steder å plassere sparepengene som trolig vil gi bedre avkastning enn bankrentene over tid. Statsobligasjoner, bedriftsobligasjoner, næringseiendom og aksjer, for å ta noe. Statsobligasjoner er kanskje det dårligste alternativet i dag fordi renten er så lav, sier Andreassen.
Betal avdrag på lån
Spareøkonom Sissel Olsvik Vammervold i Nordnet mener sparing i høyrentekonto nå passer mest for personer som har andre mål enn avkastning.
- Å spare på høyrentekonto er kun for buffersparing til uforutsette utgifter eller hvis du sparer svært kortsiktig, for eksempel til en ferie eller ny sofa. Det eneste du oppnår med en slik sparing er å oppbevare pengene dine. Du skal ikke forvente noen reell avkastning, sier Olsvik Vammervold til NA24.
Vammervold er enig med Elisabeth Realfsen i Finansportalen som mener den beste form for sparing er den bankene ikke alltid er like flinke til å informere om. Les mer i saken: Det beste sparetrikset.
- Dersom en har gjeld, noe mange av oss har, så er gjerne boligrenten høyere enn sparerenten og derfor bør du betale ned lån til et nivå du er komfortabel med. Penger som du setter av til mer langsiktig sparing, det vil si mer en fem års sikt, bør du spare i aksjefond eller eventuelt enkeltaksjer, sier hun.
Fond passer til mellomlang sparing
På mellomlang mener Nordnets spareøkonom at sparing i fond er det mest gunstige.
- Når du skal spare på mellomlang sikt, for eksempel til bil, bryllup, hytte eller lignende og horisonten er tre til fire år kan du sette sparingen din i obligasjonsfond eller kombinasjonsfond. På en slik horisont så tåler du litt svingninger i markedet. Fordelen med å ikke ha slik sparing på høyrentekonto er at du får litt ekstra avkastning samtidig som pengene ikke er like tilgjengelige i fond som på konto og det gjør at man ikke tar ut penger på impuls, sier hun.
Her er landets 40 beste høyrentetilbud per 1. september 2011 (Kilde: Finansportalen):
Om banksparing
Det finnes et bredt tilbud innen banksparing. Ettersom betingelsene kan variere svært mye fra bank til bank, lønner det seg å sammenligne ulike tilbud.
Når du har penger stående på en bankkonto, justeres renten etter markedsrenten. Det betyr at renten kan endres relativt ofte.
I enkelte tilfeller vil det være en fordel å ha et godt kundeforhold til banken hvis du senere skal søke om lån. Ved søknad om lån vil banken blant annet skue til bankinnskuddene dine.
Høyrentekonto
På en høyrentekonto, også kalt sparekonto eller kapitalkonto, kan du ofte få høyere rente enn på en ordinær brukskonto. Denne spareformen er godt egnet hvis du sparer til et bestemt formål, f.eks. til kjøp av bil.
Det er store forskjeller mellom innskuddsrentene hos de ulike bankene. Hvilken rente du oppnår, kan dessuten avhenge av sparebeløpets størrelse. Flere banker opererer med trappesatser, slik at du får høyere rente når du for eksempel passerer 50 000 og 100 000 kroner.
Vær oppmerksom på at antall gebyrfrie uttak fra en del høyrentekontoer ofte er begrenset. Hvis du overstiger dette antallet, må du betale et forholdsvis høyt gebyr på neste uttak. Det varierer fra bank til bank hvor mange gebyrfrie uttak du kan gjøre.
Noen lar store beløp samle seg opp på lønnskontoen. For disse kan det være mye å hente på å flytte pengene til en konto med høyere rente..
Du kan også inngå en fast spareavtale, der penger blir overført månedlig fra lønnskontoen til en sparekonto med høyere rente..
Fastrenteinnskudd
På samme måte som du kan binde renten på boliglånet, er det også mange banker som tilbyr deg fast rente på sparepengene dine.
Med fastrenteinnskudd er du sikret mot rentefall. Samtidig går du glipp av renteinntekter hvis renten stiger.
Pengene er bundet frem til den datoen du avtaler med banken. Avtaleperioden kan f.eks. være 1, 3 eller 5 år.
Selv om pengene er bundet til kontoen, er det mulig å gjøre uttak i perioden. Ulempen er at du da blir belastet med et gebyr (i realiteten gjelder den samme problematikken som for rentetapserstatning på fastrentelån).
Fastrenteinnskudd gjelder engangsbeløp. Du kan altså ikke ha månedlig sparing knyttet til en slik konto. Minsteinnskuddet varierer fra bank til bank. Det kan f.eks. være 50 000 eller 100 000 kroner.
Boligsparing for ungdom (BSU)
Boligsparing for ungdom (BSU) er en svært gunstig spareordning. Til og med det året du fyller 33 år kan du spare inntil 20 000 kroner årlig. Du får et skattefradrag på 20 prosent av sparebeløpet. Sparer du maksimalbeløpet, får du dermed 4 000 kroner mindre i skatt.
I tillegg til denne skattefordelen, får du høyere innskuddsrente enn på en sparekonto. Som for alle andre sparekontoer kan det være ekstra renteinntekter å hente ved å sjekke betingelsene hos ulike banker.
Gjennom årenes løp kan du ikke spare mer enn 150 000 kroner innenfor denne ordningen.
Pengene kan kun brukes til boligformål. Du kan benytte beløpet til kjøp av ny bolig eller nedbetaling av eksisterende boliglån (forutsatt at du har kjøpt og flyttet inn i boligen etter at sparingen startet).
Bruker du pengene til annet enn de nevnte boligformålene, må du betale skattefordelen tilbake.