RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

«Splinter Cell» i ny drakt

Sist oppdatert:
Spillet var en av de store Xbox-tittlene før jul og satte sitt preg på PS2 i våres. Nå er spillet å finne på Gameboy med alt bortsett fra grafikken inntakt.

Historien, som nå bør være velkjent for de flest, er skrevet av forfatteren Tom Clancy og inneholder alt det en spionhistorie skal. Terrorangrep, diktatorer og en helt like kjølig som desemberdagenes utetermometere.

Klassisk 2d
I «Splinter Cell» trer man inn i skoene til Sam Fischer med den oppgaven for øye å fange det georgiske statsoverhodet Kombayn Nikoladze. Reisen vil blant annet bringe deg til Georgia, USA og u-båter. Selv om banene i GBA-utgaven er noe reduserte, er de veldig like originalene.

Utviklerne sin største utfordring med overgangen til GBA-formatet har vært grafikken. Som kjent svetter den lille maskinen bare man viser et stillbilde av enten Xbox-, PS2- eller Gamecube-versjonen, så å få spillet i 3D har antakeligvis aldri vært et alternativ. Istedenfor har menneskene hos Ubi Soft valgt en 2d vinkel som fører til at «Splinter Cell» ligner ganske mye på de klassiske «Prince of Persia»-spillene.

Hyppige raserianfall
Alle 10 brettene er grafisk veldig detaljerte, samtidig som animasjonene på de ulike figurene er glitrende. Dette er noe av det peneste jeg har sett maskinen prestere.

Selv om spillene går ut på det samme, er GBA-versjonen lagt opp litt annerledes. Hver bane er delt inn i forskjellige etasjer og etasjene inneholder ulike hindringer som overvåkningskameraer og agenter. For å komme seg forbi disse har man flere valgmuligheter. Blant annet har man en pistol, muligheten til å slå andre bevisstløse og gjemme seg i små rom. Blir man oppdaget går alarmen og hvis den har stått på lenger enn en viss tid, er det slutt på oppdraget. Derfor bør en holde seg unna søkelyset, noe som blir gradvis vanskeligere etter hvert som man kommer utover i spillet. Heldigvis har man et kamera som blant annet avslører hvor langt overvåkningskameraene ser. Oppdragene mot slutten av spillet er forferdelig vriene, og du kommer antakeligvis til å slå av GBA`n i raseri mer enn en gang. I tillegg til de vanlige 2d-banene er det enkelte nivåer hvor man skal ta på seg oppgaven som en snikskytter/fotograf.

Hvert brett har bestemte mål, og ”Splinter Cell” lagrer når man har klart ett av disse. Dette er en kjekk ting siden spillet blir som sagt veldig vanskelig. Uheldigvis betyr ikke vanskelig langvarig, og hvis du går inn for det, er «Splinter Cell» over på et par timer. Du vil neppe spille det igjen når sluttscenen først er over, motivasjonen for å spille om igjen er veldig lav. I motsetting til de andre utgavene finnes det i brorparten av tilfellene kun en måte å klare situasjonen på. Heldigvis er underholdningsverdien så å si hele tiden på topp under den første gjennomgangen. Har du tilgang på Gamecube-utgaven kan du låse opp fem nye baner hvis du kobler spillene sammen, noe som forlenger holdbarheten. Vi i Spray: Spill hadde dessverre ikke anledning til å prøve dette, så kvaliten på disse forblir for oss et mysterium.

I tillegg til den flotte grafikken er lyden, musikken og kontrollen veldig bra. Den tekniske siden imponerer veldig, og slår en det sammen med et fantastisk artig spill sitter man med den.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere