*Nettavisen* Nyheter.

SSB-rapport sår sterk tvil angående «antakelse» om kvoteflyktninger Norge har fulgt i 10 år

Etter at måten kvoteflyktninger ble plukket ut på ble endret, har sysselsettingen blant kvoteflyktninger stupt - særlig for kvinner.

Etter at måten kvoteflyktninger ble plukket ut på ble endret, har sysselsettingen blant kvoteflyktninger stupt - særlig for kvinner. Foto: (Scanpix/SSB)

UDI endret strategi - det ga dramatiske konsekvenser.

23.01.20 06:00

I 2018 skrev UDI-sjef Frode Forfang følgende i dette innlegget på UDIs nettsider:

«I regjeringens politiske plattform står det at de vil «prioritere kvoteflyktninger med størst sjanse for vellykket integrering». En måte å bidra til dette på, er å prioritere barnefamilier. Det er basert på en antakelse om at familier med barn vil ha større muligheter for integrering i det norske samfunnet.»

Regjeringens plattform fastslo langt på vei bare det som har vært praksis siden 2009, om at familier skal prioriteres.

En ny rapport fra SSB sår sterk tvil om denne antakelsen er korrekt.

Les også: Norge skal hente 800 kvoteflyktninger fra Rwanda og Romania

- Sysselsetting er viktig for integreringen av innvandrere, og dette gjelder ikke bare de rent økonomiske gevinstene ved å være i arbeid. Arbeidsplassen vil ofte være den viktigste arenaen for å lære norsk språk og kultur og skaffe norske venner, skriver SSB i rapporten.

Etter at Norge begynte å prioritere barnefamilier i 2009, har sysselsettingen stupt blant kvoteflyktningene - spesielt for kvinner:

Klikk på bildet for å forstørre. Endringen i hvordan kvoteflyktninger ble valgt ut, har ført til et massivt fall i sysselsettingen.

Endringen i hvordan kvoteflyktninger ble valgt ut, har ført til et massivt fall i sysselsettingen.

- For kullet som kom i 2009 er sysselsettingen betydelig lavere enn for dem som kom i 2008, 46 mot 59 prosent. Deretter minker andelen sysselsatte år for år. Den store nedgangen fra 2008 til 2009 må sees i sammenheng med endringen i uttakskriteriene for overføringsflyktninger. Før 2009 var «integrerbarhet» det viktigste kriteriet, og det var et flertall av menn. Etter den tid har kvinner og barnefamilier blitt prioritert, skriver SSB i sin rapport.

Kvinners sysselsetting har stupt

SSBs tall viser at sysselsettingen var nesten identisk for kvinner og menn fra 80-tallet og frem til endringen i 2009. For flere av kullene var kvinners sysselsetting høyere enn menn.

Klikk på bildet for å forstørre. Kvinners deltakelse i arbeidslivet blant kvoteflyktninger har stupt etter endringen i 2009.

Kvinners deltakelse i arbeidslivet blant kvoteflyktninger har stupt etter endringen i 2009.

Etter endringen i 2009 er bildet totalt endret. Sysselsettingen for kvinner er omtrent halvparten av hva den er for menn.

- Dette må sees i lys av endringene i uttakkriterier. Etter 2008 har det kommet relativt sett flere kvinner enn i årene før, og mange av disse er småbarnsmødre. Dette er en gruppe som må forventes å ha lav sysselsetting, skriver SSB.

Kvoteflyktninger har lavere sysselsetting enn andre flyktninger

SSBs rapport viser at det er til dels stor forskjell i sysselsettingen, avhengig av hvilket land en kommer fra - men at overføringsflyktninger i snitt har lavere sysselsetting enn andre flyktninger.

Klikk på bildet for å forstørre. Sysselsetting basert på landbakgrunn.

- Forskjellen mellom menn og kvinner er størst for overføringsflyktninger fra Afghanistan, fulgt av Somalia og Eritrea. Sysselsettingen for kvinner fra Somalia er spesielt lav med bare 20 prosent. For overføringsflyktninger fra Burundi og Liberia er andelen sysselsatte større for kvinner enn for menn. Minst forskjell mellom kjønnene finner vi for flyktningene fra Irak, Myanmar og Kongo, skriver SSB.

Totalt har det kommet flest kvoteflyktninger fra Syria, med rundt 8500 personer, som kommer svært dårlig ut av sysselsettingsstatistikken. SSB understreker at årsaken er at flesteparten har svært kort botid: Nesten alle syriske flyktninger har kommet etter 2014, og sysselsettingen øker typisk med botiden.

Klikk på bildet for å forstørre. Overføringsflyktninger til Norge

Å være sysselsatt betyr ikke at man jobber fulltid

SSB understreker at det å være sysselsatt ikke betyr at man har full jobb. Definisjonen av å være sysselsatt er én time arbeid i uka eller mer.

- Blant overføringsflyktninger er det 55 prosent av lønnstakerne som jobber heltid. Dette er en betydelig mindre andel enn for alle lønnstakere (69 prosent), men også mindre enn for innvandrere sett under ett (64 prosent).

Blant kvinnene i jobb, er det bare 45 prosent som jobber fulltid. Det betyr at andelen kvinner i full jobb er rundt 20-25 prosent.

Klikk på bildet for å forstørre. Stillingsprosent hos kvotelfyktninger og befolkningen som helhet.

Stillingsprosent hos kvotelfyktninger og befolkningen som helhet.

Også her varierer tallene til dels mye mellom landbakgrunnen:

Klikk på bildet for å forstørre. Heltidsandel blant kvoteflyktninger.

Heltidsandel blant kvoteflyktninger.

Får mye i trygdeytelser

Den lave arbeidsdeltakelsen fører ifølge SSB til at kvoteflyktninger får mye kontantoverføringer:

- Overføringsflyktninger har lave husholdningsinntekter, sammenliknet med hele befolkningen og innvandrere sett under ett. Mange overføringsflyktninger har lave yrkesinntekter og mottar mye overføringer, skriver SSB i sin konklusjon.

Les også: Sosialhjelpsbombe: Familie må tjene mer enn 700.000 for at det skal lønne seg å jobbe

I gjennomsnitt får overføringsflyktninger omtrent 2 av 3 kroner fra forskjellige former for ytelser.

- Når andelen yrkesinntekt er liten, utgjør overføringer en desto større del av samlet husholdningsinntekt. Vi ser at overføringer er en viktig kilde til livsopphold for husholdninger med flyktningbakgrunn, skriver SSB.

Klikk på bildet for å forstørre. Kontantytelser utgjør en stor del av inntekten til kvoteflyktninger.

- Gir ikke et fullstendig bilde

Det er Kunnskapsdepartementet som har ansvaret for integreringen i Norge, og de omtaler funnene i SSBs rapport som kjente.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Maria Göthner (H) sier gjennom sin kommunikasjonsavdeling følgende om rapporten:

- Rapporten viser at vi har konkrete utfordringer, men disse er kjent og regjeringen la derfor frem en integreringsstrategi i 2018. Til våren tar vi sikte på å fremme en ny integreringslov. Blant overføringsflyktninger er utdanningsnivået gjennomgående lavt. Målet er at flere skal komme i jobb og utdanning, derfor skal flere få mer formell kompetanse i introduksjonsprogrammet.

De avviser at rapporten gir en fasit:

- Rapporten viser i hvor stor grad overføringsflyktningene som kom til Norge mellom 1987 til 2018 er tilknyttet arbeidsmarkedet. Den omhandler ikke andre deler av overføringsflyktningenes deltakelse, for eksempel om barna tar utdanning. Den gir derfor ikke et fullstendig bilde av hvordan det går med integreringen, samtidig som den viser at det er nødvendig med regjeringens foreslåtte endringer i integreringspolitikken.

Nettavisen har vært i kontakt med UDI, som har ansvar for utvelgelse av hvem som får komme til Norge som overføringsflyktninger, men UDI svarer at bosetting og integrering er IMDI og kommunenes ansvar.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag