*Nettavisen* Nyheter.

SSB slår alarm: Korona vil gjøre Norges største økonomiske problem enda større

Ifølge SSB vil korona ikke føre til noen store endringer i hvor mange som dør i Norge, men vil få stor påvirkning på hvor mange som fødes - her representert ved Ullevål sykehus som har Norges største fødeavdeling. Det får enorme konsekvenser for Norges økonomi.

Ifølge SSB vil korona ikke føre til noen store endringer i hvor mange som dør i Norge, men vil få stor påvirkning på hvor mange som fødes - her representert ved Ullevål sykehus som har Norges største fødeavdeling. Det får enorme konsekvenser for Norges økonomi. Foto: (Scanpix / SSB)

- Kan få betydelige konsekvenser, advarer SSB.

03.06.20 12:03

Norges største økonomiske problem er trolig ikke at oljealderen går mot slutten. Derimot er det at det blir stadig flere som ikke er i jobb, som skal forsørges av de som er i jobb. «Eldrebølgen» har vært gjenstand for en rekke perspektivmeldinger og offentlige utredninger.

I 1970 skulle 10 personer i arbeid forsørge 1,9 pensjonister. I 2016 var tallet økt til 2,3 - mens i 2060 er det ventet at de samme 10 personene må forsørge nesten 4 personer. Det betyr en kraftig økt byrde for å betale pensjoner og helsetjenester.

Klikk på bildet for å forstørre. Byrden som personer i arbeidsfør alder må bære av pensjonister antas å mer enn doble seg.

Byrden som personer i arbeidsfør alder må bære av pensjonister antas å mer enn doble seg. Foto: Perspektivmeldingen 2016

Korona forsterker trenden

Korona-pandemien har grovt sett rammet de eldre hardt, mens unge har sluppet unna uten større sympomer. Og selv om ingen har snakket høyt om det, har en kunnet se i kommentarfelt og diskusjoner at pandemien kunne være en slags kynisk løsning på eldreproblemet.

Noen har også snakket om at man ville få en kraftig økning i antall barn etter nedstengingen.

Les også: Snart flere eldre enn barn og unge i Norge

Da SSB onsdag la frem sine befolkningsfremskrivninger for de neste 80 årene onsdag, beskriver de derimot at nøyaktig det motsatte vil skje.

- Vi forventer at koronapandemien vil redusere både fruktbarheten og innvandringen - på kort sikt - mens vi ikke forventer at dødeligheten vil påvirkes, sa seniorforsker Astri Syse om rapporten.

SSB skriver at de antar at korona ikke vil føre til noe økt dødelighet i Norge, og at flesteparten av de som har omkommet uansett hadde kommet til å dø i løpet av kort tid.

Klikk på bildet for å forstørre. SSB tror levealderen i Norge vil fortsette å øke jevnt i årene som kommer.

SSB tror levealderen i Norge vil fortsette å øke jevnt i årene som kommer.

Pandemien antas dermed ikke å føre til økt dødelighet, eller lavere levealder.

Klikk på bildet for å forstørre. Antall eldre i Norge vil øke kraftig i årene som kommer.

Antall eldre i Norge vil øke kraftig i årene som kommer.

Tror ikke på babyboom, men færre barn

De tror derimot at det vil komme færre barn som følge av pandemien.

- Når det gjelder fruktbarhetsutviklingen, har det blitt spekulert i om COVID-19 kan føre til en babyboom, siden par og familier må tilbringe mye tid sammen hjemme. Vi ser imidlertid på dette som et usannsynlig scenario i Norge. Tidligere forskning indikerer at helsekriser slik som COVID-19, spesielt i kombinasjon med økt dødelighet, har en tendens til å redusere fruktbarhetsnivået på kort sikt, skriver SSB.

- Kvinner (og menn) kan tenkes å ønske å utsette svangerskap og barnefødsler til kontakten med helsevesenet oppleves som tryggere, og til usikkerheten som preger hele samfunnet har blitt mindre, påpeker de.

SSB melder at de har nedjustert anslagene fra et allerede historisk lavt fruktbarhetsnivå:

- Den nåværende krisen vil trolig påvirke fruktbarheten negativt. [...] Vi har faktisk redusert forutsetningen om lav fruktbarhet betydelig i årets framskriving sammenliknet med tidligere framskrivinger, også på lang sikt, skriver SSB i sin rapport.

Ekstrem vekst i eldre - nedgang i yngre

En konsekvens av denne endringen, er at SSB i årene som kommer regner med at antall pensjonister snart for første gang vil gå forbi antall personer under 20 år.

Klikk på bildet for å forstørre. Mens antall unge er antatt å holde seg stabilt, øker antall eldre kraftig.

Mens antall unge er antatt å holde seg stabilt, øker antall eldre kraftig.

Da folketrygden ble etablert i 1967 var det omtrent tre ganger så mange unge under 20 år, som pensjonister. I 2030 mener man at det vil være like mange - og i 2080 vil det ifølge SSB være over 50 prosent flere pensjonister enn personer under 20 år.

Dette skjer selv om SSB tror at fruktbarheten i Norge vil øke markant etter 2025.

- Vil få betydelige konsekvenser

I sin rapport roper SSB varsku om det som nå er i ferd med å skje, for ifølge SSB nærmer vi oss en situasjon der hver person i arbedsfør alder må forsørge én annen person.

Klikk på bildet for å forstørre. Historisk forsørgerbyrde.

I løpet av de neste årene forventer SSB at hver person i arbeidsfør alder får økt sin forsørgerbyrde betydelig, og at man vil nærme seg et 1-til-1-forhold mellom de som forsørger og skal forsørges. 

- Figur 1.10 viser utviklingen i forsørgerbrøken for barn og eldre, samt den totale forsørgerbrøken, framskrevet i hovedalternativet. Høye tall betyr mange barn og/eller mange eldre i forhold til antall personer i arbeidsalder. Fortsatt er forsørgerbrøken for barn og unge litt høyere enn den for eldre – hver person i arbeidsalder må i snitt forsørge 0,4 barn og 0,3 eldre. Men fra 2030, altså om bare 10 år, blir forsørgerbrøken for eldre større enn den for barn, ifølge hovedalternativet. I 2060 må hver person i arbeidsalder i snitt forsørge 0,4 barn og 0,5 eldre. Dette betyr at den totale forsørgerbrøken øker fra 0,7 til 0,9 og vi nærmer oss et en-til-en-forhold mellom antall forsørgere og antall som skal forsørges, skriver SSB.

- Denne utviklingen kan forventes å få betydelige konsekvenser for offentlige finanser og etter hvert arbeidstilbud, advarer SSB.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.