Paal Frisvold

Står Schengen for fall?

Europavalget:

Flere tusen migranter og flyktninger skal overføres fra den overfylte leiren på Lesvos til det greske fastlandet. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Flere tusen migranter og flyktninger skal overføres fra den overfylte leiren på Lesvos til det greske fastlandet. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Europavalget står om EUs asyl- og migrasjonspolitikk. Frankrikes president har fått nok

Innvandring dominerer den politiske debatten i forkant av Europavalget 23.-26. mai.

EU takler ikke en ny flyktningkrise uten å dramatisk endre dagens regelverk. Skal muligheten til å bevege seg fritt innenfor Schengen-landene opprettholdes, må yttergrensene forsterkes og tettes. Derfor skal 10 000 nye grensevakter gradvis beskytte EUs grenser til lands og til vanns:

Menneskesmuglere skal vekk og økonomiske flyktninger skal avvises.

Nå vil den franske presidenten, Emmanuel Macron, gå lenger. Han vil sette hardt mot hardt og kaste ut land av Schengen som ikke tar sin del av ansvaret med å ta i mot flyktninger som mottar asyl. De såkalte asyl-innvandrerne. Land som nyter godt av friheten til å reise fritt mellom landene må også bidra til å avlaste land som mottar flest flyktninger, mener han.

Macrons forslag, kalt «solidaritets-prinsippet,» betyr at alle land i Schengen-området må bidra til å integrere flyktninger i henhold til folketall og økonomi. Det vil gi sårt tiltrengt avlastning for de overfylte flyktningeleirene i Spania, Italia og Hellas.

Samtidig peker Macron på at mottakerlandene må ta sitt ansvar og ikke «lekke som en sil» slik Italia og Spania gjør når de lar flyktninger dra videre til Frankrike og andre land. For å stoppe strømmen av såkalt sekundære bevegelser har Frankrike, som Norge, fortsatt grensekontroll mot sine naboland.

I 2018 vedtok EU et kvotesystem for å fordele flykninger. Fordi det var på frivillig basis vendte mange land ryggen, særlig de såkalte Visegrad-landene Ungarn, Polen, Tsjekkia og Slovakia. De gadd ikke en gang å stille på EUs møte for å vedta forslaget.

Europaparlamentet, EUs andre lovforsamling, har allerede vedtatt det såkalte Dublin II-regelverket. De la like godt til at land som ikke tar i mot asylinnvandrere skal miste adgang til EUs pengesekk. De skal rett og slett få kutt i overføringene fra Brussel. For Ungarn, som mottar godt over ti prosent av sitt BNP fra de andre EU-landene, blir parlamentets forslag sett på som ren utpressing.

Solidaritetsprinsippet til Macron og Europa-parlamentets vedtak får Visegrad-landene til å se rødt. Å bli påtvunget immigranter med annen religiøs og kulturell tilhørighet, ansees som totalt uakseptabelt.

Macron derimot, mener at frihet og solidaritet er to sider av samme mynt:

Uten solidaritet, ingen frihet.

Dermed sier han rett ut at Visegrad-landene må bestemme seg. Enten aksepterer de å ta sin del av innvandrings- og integreringsbyrden, eller så mister de rettigheten til å bevege seg fritt i EU.

Foreløpig tar Visegrad-landene forslaget fra Frankrikes president med knusende ro. Sammen med blant annet Østerrike og Danmark klarer de å stoppe Macrons forslag under forhandlingene i EUs råd med et blokkerende mindretall støttet av 14 EU-land som representerer minst 35 prosent av folketallet i hele EU.

Hittil har ytre-høyre-bølgen i Europa, deriblant brexit-seieren i Storbritannia, satt en stopper for Macrons ønske om større solidaritet på et så følsomt område som migrasjon.

Nylige valg i Slovakia, Finland og Spania viser tegn på at sosialdemokrater kan være på retur. Dermed er det ikke sagt at de endrer oppfatning om EUs virkemidler for å fordele flykninger.

Mange EU-eksperter mener Macrons forslag ikke lar seg gjennomføre fordi det ikke finnes noen juridisk forbindelse mellom de to traktatsavtalene Schengen og Dublin.

Skal land kunne kastes ut må det en endring til i EUs grunnlov, Lisboatraktaten. Det vil kreve enstemmighet i Det europeiske råd, noe Visegrad-landene aldri vil gå med på. Andre eksperter legger vekt på at Macrons forslag er helt nødvendig for at EU-samarbeidet skal makte å holde sammen om det skulle komme en ny migrasjonsbølge.

En politisk forhandlingsløsning vil derfor være nok. Velger Macron å trekke Frankrike ut av Schengen er sjansene for at samarbeidet vil bryte sammen og ingen vil kunne lenger reise fritt rundt i Europa.

Europavalget den 23-26. mai vil vise hva europeere ønsker.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.