*Nettavisen* Nyheter.

Staten har skrevet 1200 sider om at du må endre livet ditt - men innholdet er nesten umulig å forstå

Klimaminister Sveinung Rotevatn vil gjerne ha dine tilbakemeldinger på den nesten 1200 siders rapporten. Språket er nesten ikke til å forstå.

Klimaminister Sveinung Rotevatn (V) vil gjerne ha dine tilbakemeldinger på den nesten 1200 siders rapporten. Å forstå hva som står der er ikke lett om du ikke snakker flytende byråkratisk. Foto: (Scanpix / Montajse)

Språkrådet: - Har vist særdeles lite hensyn til leseren.

05.02.20 10:54

Rett før helgen la regjeringen frem en nesten 1200 siders rapport som skal danne grunnlaget for fremtidens klimapolitikk i Norge.

Rapporten beskriver at du må gjøre store endringer i livet ditt for at Norge skal nå sine mål om å halvere klimagassutslippene innen 2030. Ifølge rapporten må du endre holdning og gå med på «betydelige atferdsendringer».

Les også: Maksimum en biff i uken gir klimakrig mellom MDG og de norske bøndene

Det handler om alt fra hva du spiser, hvordan du reiser - til hva barna skal lære på skolen.

Fordi rapporten er så viktig og vil bety så mye for alle, vil regjeringen ifølge klimaminister Sveinung Rotvatn (V) høre fra folk flest har å si:

- Nå skal denne ut på en brei høring. Vi skal høre fra folk, bedrifter, kommuner, interesseorganisasjoner og andre, og så skal regjeringen ta stilling og legge frem en klimaplan, sa Rotvatn på Dagsnytt 18 på NRK på fredag.

Les også: Tesla-modell kan bli 500.000 kroner dyrere - med dette politiske tiltaket

Forstår du hva som står i rapporten?

Men så var det det å lese rapporten, da. Den nesten 1200-siders Klimakur-rapporten er skrevet av en rekke statlige direktorater, og det bærer den preg av.

- Jeg kan trygt si at Miljødirektoratet har vist særdeles lite hensyn til leseren, sier Språkrådets seksjonssjef Margrethe Kvarenes til Nettavisen.

Klikk på bildet for å forstørre. Oslo 20200131. Rapporten Klimakur 2030 blir presentert og overrakt klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn på Sentralen i Oslo. Fra v.: Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland, Avdelingsdirektør i Landbruksdirektoratet Geir Grønningsæter, miljødirektør Ellen Hambro, avdelingsdirektør i NVE Anna Vera Skriverhaug, avdelingsdirektør i Kystverket Sven Martin Tønnessen. Klimakur 2030 er en utredning av ulike tiltak og virkemidler som kan gi minst 50 prosent reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp i 2030 sammenlignet med 2005.

Rapporten Klimakur 2030 ble presentert og overrakt klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn på Sentralen i Oslo. Fra venstre: Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland, Avdelingsdirektør i Landbruksdirektoratet Geir Grønningsæter, miljødirektør Ellen Hambro, avdelingsdirektør i NVE Anna Vera Skriverhaug, avdelingsdirektør i Kystverket Sven Martin Tønnessen. Foto: Ole Berg-rusten (NTB scanpix)

Bare sammendraget av rapporten er på over 30 sider. Under er noen utdrag fra dette sammendraget (med forsøk på «oversettelser»):

«Tiltaksanalysene ser på reduksjonspotensial og kvantifiserte merkostnader for samfunnet knyttet til tiltak som reduserer utslippene (tiltakskostnader). Tiltaksanalyser er partielle analyser som ikke dekker alle kostnader for samfunnet ved gjennomføring av tiltaket. For eksempel er kostnader knyttet til virkemidler for å utløse tiltaket ikke inkludert i tiltakskostnadene. Disse vil avhenge av hvilke virkemidler som velges. Heller ikke potensielle ringvirkninger og samspilleffekter i økonomien inngår.

Tiltaksanalysene er gjennomført med enhetlig metodikk på tvers av sektorene. Tiltakskostnaden er beregnet som nåverdien av de kvantifiserte samfunnsøkonomiske merkostnadene, positive og negative, dividert med utslippsreduksjonen i tonn over levetiden til tiltaket. Resultatet oppgis i kroner per tonn CO2-ekvivalent.»

Oversatt: Vi har regnet på hva forskjellige tiltak vil koste. Disse tallene gir ikke et fullstendig bilde. Vi har verken sett på alle kostnadene, eller hvilke konsekvenser tiltakene vil få.

«For alle tiltakene har vi i tråd med mandatet vurdert barrierer og gjort analyser av privatøkonomiske kostnader. Barrierene er vurdert fra aktørenes ståsted, det vil si at vi har vurdert hva som hindrer dem i å gjennomføre et gitt klimatiltak.»

Oversatt: Å kutte utslipp er vanskelig. Vi har forsøkt å finne ut hvilke ting som står i veien, hvor mye det vil koste å gjennomføre tiltakene likevel.

«I henhold til EUs regelverk kan man spare overskudd tidlig i perioden og bruke dette senere år, mens det er en begrenset adgang til å låne fra framtidige år. Så lenge man ikke går utover disse reglene vil tiltak som samlet gir 30 millioner tonn utslippsreduksjoner i perioden fylle gapet slik at det tilsvarer en 50 prosent reduksjon i henhold til EUs utslippsbudsjettsmetodikk.»

Oversatt: Det er ikke nok å kutte utslippene i 2030, en må kutte hvert eneste år. EU sier at det ikke er greit å komme på etterskudd med utslippskutt. Men hvis du gjør ting raskere, så kan du få fordeler av det senere.

«Reduksjonspotensialet for enkelttiltak er vurdert i lys av mulige virkemidler. Tiltakene utredet i Klimakur 2030 forutsetter at en lang rekke nye og forsterkede virkemidler kommer på plass over en relativt kort tidsperiode.»

Oversatt: For å nå de kuttene vi mener er mulig, må det brukes både mer pisk og gulrot - og dette må gjøres fort.

«Videreføring av investeringsstøtte gjennom Nullutslippsfondet kan være et mulig virkemiddel for å videreutvikle disse markedene og skape læring. Økte avgifter ved kjøp av kjøretøy med forbrenningsmotor når det er kommet nok elektriske modeller på markedet er også en mulighet. Potensialet for reduserte driftskostnader ved overgang til elektrisitet i tungtransport er stort som følge av høy årlig kjørelengde. Det innebærer at bruksavhengige avgifter vil kunne ha en betydelig effekt når det finnes elektriske alternativer.»

Oversatt: Vi ønsker mer miljøvennlig varetransport. Gir staten penger til bedriftene for å kjøpe miljøvennlige lastebiler, vil flere gjøre det. Det vil de også gjøre om vi øker avgiftene på det som ikke er miljøvennlig. Siden lastebiler kjøre mye, vil avgifter på bruk også være effektivt.

-- Du kan lese hele rapporten her (PDF) --

Språkrådet mener rapporten bryter med statens politikk

Seksjonssjef Margrethe Kvarenes jobber med språk i offentlig forvaltning, og hun er ikke imponert over det hun leser - selv om hun ikke har bladd gjennom alle de 1191 sidene:

- Hvis målgruppa for rapporten er «vanlige folk», og hvis eksemplene er representative for språket i hele rapporten, kan jeg trygt si at Miljødirektoratet har vist særdeles lite hensyn til leseren. De har en lang vei å gå før de oppfyller offisiell språkpolitikk, sier Kvarenes til Nettavisen.

- De bryter også statens kommunikasjonspolitikk, som sier at staten skal bruke et klart språk som skal kunne for­stås av alle aktuelle målgrupper, sier hun.

Les også: Ny Norwegian-sjef ble provosert da han fløy med Norwegian: - Ekstremt irriterende

Miljødirektoratet: - Forstår at innhold ikke er lett tilgjengelig

Nettavisen har spurt Miljødirektoratet om hvorfor språket er så tungt, og hvem de antar målgruppen for rapporten er.

I en e-post til Nettavisen skriver Miljødirektoratet følgende:

- Vi forstår at innhold og tekster i Klimakur-rapporten ikke er helt lett tilgjengelig. Vi tar det med oss kritikken i videre arbeid med disse temaene. I rapporten har vi brukt mange grafer og illustrasjoner for å prøve å gjøre stoffet lettere tilgjengelig. Rapporten har fått omfattende dekning i media i dagene etter at den ble lagt fram og vi opplever at mange har fått veldig mye ut av, og forstått innholdet i, rapporten.

Nettavisen har forsøkt å få kommentar fra Klimadepartementet om det er et mål at flest mulig skal lese rapporten. Det har de ikke ønsket å kommentere.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.