Staten vil tvinge dem som sier nei

- Debatten om digitalt bakkenett dreier seg om en ting: Skal staten påtvinge alle som har sagt nei en dyrere TV-underholdning.

20.06.08 11:02

Debatten om digitale TV-sendinger har blusset opp igjen etter at Stortinget utsatte diskusjonen ett år. Gjennom leserbrev i Dagens Næringsliv hagler det med påstander og lite diplomatiske formuleringer mellom blant annet Norsk Television (eid av NRK og TV 2) og IKT Norge-sjef Per Morten Hoff.

Temaene det krangles om er fravær eller tilstedeværelse av interaktivitet, hvor mange kanaler det blir, om bredbånd er et alternativ og prisen på utbyggingen.

Dessverre har partene stupt ned i detaljene og mister dermed det overordnede spørsmålet av syne. Dette er diskusjonen om hvorvidt staten skal bruke milliarder på å styre og utvikle IKT-markedet.

Et digitalt bakkenett skal gi norske husstander et mer avansert TV-tilbud. I utgangspunktet vil en digital mottakerboks bare gi et klarere signal og et påslag på kanskje 1500 kroner. Muligens vil det dukke opp Internett-surfing, e-post og film-kjøp.

Til 30-35 prosent av norske husstander som ikke vil ha det.

Mye av det bakkenettet skal kunne tilby, kan i dag kjøpes av de som er interesserte. Og det har da også hele 65-70 prosent av norske husstander gjort - de har skaffet seg parabol eller kabel-TV.

TV 2 og NRK vil altså bygge et nytt nett som skal påtvinges den resterende delen av markedet som har sagt nei takk et nytt og bedre tilbud. I realiteten ber TV 2 og NRK om penger til å bygge en ny, statsdeleid konkurrent i underholdningsmarkedet.

Nå kan man trolig spekulere i at en del av dette markedet kanskje vil ha et større TV-tilbud, men så langt ikke har fått rotet seg til det eller klart å navigere i jungelen av tilbud.

Men trolig sier både mange eldre, unge som stadig flytter og folk som er lite hjemme et aktivt nei takk - "jeg trenger ikke et bedre TV-tilbud". Disse skal altså muligens likevel få et tilbud, delvis finansiert av dem selv og alle de andre over skatteseddelen.

Er det en ting vi ikke mangler her i Norge, er det statlig eierskap og styring. TV-markedet er et godt eksempel på et ganske velfungerende, frittstilt marked.

Skal vi ødelegge for de kommersielle aktørene som har investert milliarder i kabel og satellitter? TV 2 må få lov til å gjøre hva de vil, men er dette staten og NRKs rolle?

Alle andre spørsmål er underordnet denne ene debatten. Hittil har mye av norsk politikk vært fokusert på å bygge ut landet - først med telefon og så med veier, broer og tunneler. Men er det statens jobb å sikre at hele befolkningen får et sterkere - og dyrere underholdningstilbud?

Einar Ryvarden er seniorjournalist i digi.no, en av Propagandas søsterpublikasjoner

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.