Aftenposten har sett på lederlønningene i staten.

- Både veidirektøren, jernbanedirektøren, helsedirektøren, Nav-direktøren og forsvarssjefen danker ut statsministeren og hans årslønn på 1.268.400 kroner, skriver avisen.

Alle de fem leder virksomheter som sliter tungt. Men er det et argument mot at lederne tjener mellom 1,2 og 1,5 millioner kroner?

Ja, mener lederen for YS Stat, Pål N. Arnesen, som mener at «her er det mange som har fått uttelling uten å levere».

Ironisk nok har statsråder fra SV gitt de største lønnstilleggene.

I praksis betyr det at SV-statsrådene har ofret sin ideologi i møtet med virkeligheten.

Det fortjener de ros for.

Kjernen i kritikken mot de statlige lederlønningene er at de har hatt sterk lønnsvekst til tross for kritikk. Veidirektør Terje Moe Gustavsen tjener eksempelvis nær 1,5 millioner kroner selv om han er sjef for det Aftenposten kaller «Europas dårligste veier».

Men det sentrale spørsmålet er om Norge har dårlige veier fordi Terje Moe Gustavsen roter på kontoret sitt, eller om de har sammenheng med bevilgninger som Stortinget har gjort?

Og er det rimelig å holde NSB-direktør Einar Enger personlig ansvarlig for tiår med manglende investeringer, lave bevilgninger og en jernbanepolitikk som har vært en blanding av drømmer og null handlekraft?

Trolig er nettopp det faktum at disse jobbene er uriasposter et problem for å få rekruttert gode ledere. Man kan spørre om dømmekraften til folk som både vil ta på seg å bli hakkekylling og gå ned i halv lønn i forhold til hva en privat lederstilling ville gitt.

Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud (Ap) sier at staten ikke skal være lønnsledende, men forsvarer lønnsnivået til ledere som styrer virksomheter med 17-18.000 ansatte. Det er en politikk jeg helt enig i, og lønnsveksten de siste årene har sammenheng med at de statlige lederlønningene tidligere var meningsløst lave.

Hvis Posten, Avinor, NSB og Vinmonopolet over tid lønner sine ledere langt under mellomledernivået i private bedrifter, så får det noe å si for rekrutteringen.

Bonuser er vel og bra, men de må settes i forhold til måltall sjefene kan påvirke.

Tidligere Se og Hør-redaktør Knut Haavik er kjent for utsagnet om at «betaler du med peanøtter, så får du apekatter».

Det er å sette det på spissen, og man får ikke automatisk gullgutter om man betaler med gull, for å holde oss i Haaviks spor.

Men å rase over lønninger på 1,2 - 1,5 millioner kroner - som er helt vanlig i privat næringsliv - er skivebom.

Det har SV-statsrådene forstått i praksis. Kanskje de også etter hvert tilpasser teorien til virkeligheten.